Øyelokka spretter opp, du gløtter på klokka og selv om du kanskje ikke er helt sikker, så ser du at det er tidlig, kanskje så tidlig at det neste er natt.

Du er ikke trøtt, så langt ifra, selv om kroppen brukte en evighet på å sovne.

Sommerfuglene danser rundt i magen, så hurtig at det nesten gjør vondt.
Enda vondere enn i går.

Du prøver å ligge litt til, men så går det bare ikke lengre.
Kroppen klarer ikke ligge stille.

Dyna går av, og de små varme bena settes forsiktig ned på det kalde soveromsgulvet.

Forsiktig sniker du deg over gulvet mot døra, åpner den så stille som du kan, for du vet jo så inderlig godt at det er alt alt for tidlig å være våken nå.
Hører de deg nå, får du kanskje bedskjed om å legge deg.

Lister deg så stille du bare kan, bortover gangen på lette tær.
Forbi rommet til mamma og pappa, de sover enda.

Det gjør ikke du.

Ned trappen… de siste trinnene lukker du øynene, skal du tørre å se.

Nå danser de slik at magen romler.
Du titter forsiktig rundt hjørnet fra trappa, sakte men sikkert.

Og DER, der står det. Nærmest og glitrer i stua.

5e29e13a-a4a0-4716-a4bd-ec3d2d12d95a

Juletre
All venting er over, dagen er endelig her.

Selveste Julaften.

Du løper bort, stopper en liten meter fra og ser.
Lysene, pynten, stjernen på toppen.

Også den deilige lukten.

Og rundt, der ligger det små og store overraskelser. Gode tanker, ønsker og gleder.

En er rund, en er stor, og en pitteliten. Alle med vakre julete papirer og glinsende bånd.

Så kommer du på, strømpen. 
Du tusler rett over stua som kun er lyst opp av juletre til peisen, den er fortsatt lunken fra kvelden før.
Der henger de, strømpene på rekke og rad.

Du må ikke klemme en gang. 

Det er tydelig at de ikke er tomme.
Alle som en som henger der har fått fyll.
Du titter oppi, der ligger det sjokolade, blad, klementin, pepperkaker til og med en liten pakke.

Nå klarer du ikke være stille lengre, du røsker med deg strømpene.

Løper opp trappa.

Mamma, Pappa.. dere må våkne.
Det er julaften og NISSEN har vært her, der er helt sant.

Men kjære venn, klokka er jo bare 05 gryntes det fra soverommet.

Lar jeg barna mine tro på Julenissen?
Det er klart jeg gjør. Og de får tro på han så lenge de vil.

Tenk å ta fra de denne magien, denne stemningen, sommerfuglene og spenningen.

Jeg husker den selv om barn, og noen av mine beste minner fra julen er fra akkurat Nissen.
Ingen fortalte meg at nissen ikke fantes. (og ta det med ro, jeg er fullstendig klar over at ikke eksisterer i dag ;))

Men hva svarer jeg, når spørsmålet kommer fra mine barn.

Mamma, finnes egentlig nissen?
Svaret mitt er enkelt, jeg svarer det jeg selv fikk som svar som barn:

Han finnes for de som tror på han.

 

 

Lar du dine barn tro på julenissen?
Og hva svarer du, om barna spør deg om Julenissen virkelig finnes?

Disse er vår absolutte julefavoritt.
Den er moro å lage, enkel å lage og trenger få ingredienser.
Og det beste, den må ikke stekes.

Du trenger:
3 dl havregryn (lettkokt)
1 dl sukker
1 ss kakao
1 ts vaniljesukker

100 gr romtemp smør
1 SS kaffe

Bland alt tørret og mos dette sammen med smøret til en sammenhengende deig.
La stå i kjøleskapet 30 min trill til kuler. Disse kan du gjerne trille i kakestrø, kokkos eller perlesukker.

Som mange av dere som følger oss på snap har sett så har vi hatt en temmelig julete helg.
Nesten så vi har fått julestemning intravenøst.

Helgen har vi tilbrakt på Røros sammen med bestefar og bestemor, onkler og tanter og mange mange mennesker på julemarked.

Det er kanskje et av verdens mest nostalgiske og vakre julemarked.
Jeg mener, du får jo ikke noe mer julekortaktig enn Røros sin atmosfære, de små tre husene, minusgradene som river i nesa og snø.

Julemarkedet var selvsagt et høydepunkt, med masse spennende, spesielt innenfor mat.
Mye spennende lokalt produsert mat. Kortreist og hjemmelaget. Jeg spiste meg fra bod til bod rett og slett.

Kanefart, juleverksted, og mulighet for å treffe selveste nissefar.

Men det absolutte høydepunkt var uten tvil å se igjen familie som dessverre bor så langt unna.
Det hele var en overraskelse for barna. De fikk vite det dagen før at vi skulle pakke for å reise.
Gjett om det var fornøyde barn som gikk til sengs den helt vanlige onsdagen.
Vell viten om at helgen i vente skulle bli alt annet enn helt vanlig.

Vi leide et privat hus (passet oss perfekt) med god plass og fire soverom slik at utsiktene for søvn var positive.
om det ble så mye søvn kan diskuteres, men.. ja.. det var fire soverom der 😉 Men mesteparten av tiden ble tilbragt på hytta til Bestemor og Bestefar, aller mest for barna.

Faktisk hadde jeg og mannen våre første to timer heeeelt barnefri siden Oda kom i magen.

Det var kort oppsummert veldig rart og veldig godt.
Iallefall når jeg får slike bilder i resultat fra noen timer borte.

 

Jeg grudde meg litt til helgen, såpass skal jeg innrømme. Å reise bort i førjulsstresset med fem barn er en utfordring.
Det krever ekstra mye tålmodighet, organisering, kontroll osv.

Og med hinsides mye å gjøre, lite søvn og mye på listen som skal gjøres har man ikke den beste grunnmuren.
Jeg var redd for at forventningene ikke skulle bli møtt, at jeg kun skulle løpe etter mine egne barn og gå glipp av hele julestemningen.

Men så var det ei god venninne som gav meg en pekepinn, et lite hint om å løfte blikket, senke skuldrene og bare godta at sånn er det nå. Om jeg reiste om med det utgangspunktet ville også forventningene bli annerledes.

Hun hadde rett, veldig rett.

Eneste som er synd, når man får slike gode helger med påfyll av samvær og magi.
Gjør det ekstra vondt å reise hjem vell viten om at de som har gjort helgen god er så alt for langt unna..


//annonse

Folkens vi skriver 10. desember altså. 10!
Hva er det med desember og disse korte dagene som bare flyr avgårde.

Om 14 dager sitter vi spente med hver vår julesokk i fanget mens julemorgen spilles i bakgrunnen.
Ribben går straks i ovnen og fyller stua med deilig julelukt.

Penstasen ligger klar og pakkene venter under treet.

Ja aproppo penstas.
Har du alt klart?
Både til liten og stor?
Strømpebukser? Sokker?
Julekjole? Skjorter eller kanskje en cardigan til å dekke bare skuldre?

Og aproppo julegaver, er du ferdig?
Er alle navn på listen strøket ut?

For all del, det er jo to uker igjen, MEN om du tenker å bestille på nett begynner det å bli på tide å bestemme seg. Sendefristen som er 16 desember for å være GARANTERT levering innen jul nærmer seg.

Det er årets siste innlegg for knertenogkaroline.no
Som dere vet deler jeg ut hver eneste måned en ny rabattkode hos de.
Koder som gjør at man sparer penger på godt kvalitetstøy til sesongen man er i.

Og vi avslutter med brask og bram.

Hele 2 rabattkoder deler jeg ut
(ønsker du å bruke begge må du legge inn to ordre, de sender samlet dersom du ber om det 😉 )

Bruker du rabattkode tilbud50 får du 50% i en egen kurv proppfull av godsaker. Her finner du varer som begynner å bli litt utplukket men det er absolutt masse gull igjen her.
Vi snakker alt fra bunader, til ull til undertøy.
Men om jeg skal trekke frem noe vil jeg virkelig anbefale disse kjolene fra Creamie. Myke og gode med et veldig fint fall.

Luene med dobbeldusk er utrolig søte.

Denne bodyen med blondekrage er nyyydelig.

Og dette joggesettet til gutt er mykt og veldig fint.

 

Skulle det ikke være noe som frister der får du 20%  på HELE butikken om du bruker rabattkode: Ninades20
Og her finner du masse deilige nyheter.

Pentøy  og hverdagstøy til liten og stor,

ull og ull og ull.


Luer, votter, glem for all del ikke det.
Rabatt på det kommer godt med (iallefall når du har fem si)

Rabattkoden gjelder på lagerførte varer så her er det førstemann til mølla.
Rabattkoden er gyldig til og med onsdag 13. desember.

Som mange av dere har fått med dere så er ikke Oda ei frøken som sover bort dagene sine (eller nettene forsåvidt)
Hun er en real soveutfordring, en søvenøtt som jeg sliter med å knekke.

Korte dupper, uopplagt baby som konstant er trøtt og urolig søvn på natta.

Det toppet seg da vi hadde en våkenperiode på et par timer i tillegg til 6-8 oppvåkninger mellom 23-06

Null søvn, bare tull. Overdrevent mye amming og en veldig veldig sliten mamma.

Flere av dere har spurt etter oppdatering på hvordan det har gått og ikke minst hva vi har gjort.
Jeg skal være helt ærlig å si at jeg har unngått å skrive om det med vilje. Rett og slett fordi denne mamman ikke har overskudd til å møte mammapolitiet når det gjelder dette tema.

Søvn.

Det er sårt, tungt og fryktelig frustrerende.
Og når en mamma først søker råd er hun gjerne fryktelig sliten og dermed veldig sårbar også.

På dette tema har vi ekstrem stor tendens til å glemme at det er forskjell på oss.
Vi reagerer ofte sterkt når noen gjør noe som kanskje ikke føles riktig for en selv.

Og jeg, orker rett og slett ikke høre hvor feil jeg gjør det jeg nå føler på er veldig rett og fungerer.

Men så ble det så mange spørsmål, og jeg ser jo at tema søvn er noe man kunne fylt på med uendelig og fortsatt ikke mette.
De aller aller fleste foreldre er innom søvnutfordringer på ett eller annet vis en eller annen gang.

Oda skulle vise seg å bli den vanskeligste for vår del.
Det føltes igrunn ekstra frustrerende å ikke få det til siden hun var nummer fem.
Herregud, dette skulle jeg da klare?

Men så ble det altså værre og værre og værre.

Jeg søkte råd, desperat både på foreldre for foreldre gruppen jeg har etablert på facebook og på min snapchat.

Rådene var MANGE.
Noen som passet oss, andre ikke.
Det beste var å høre at vi ikke var de eneste som slet med våre utfordringer.
Det var vist mange powernappere der ute.

For meg, går det ikke med noen form for skrikekur for å lære henne å sove.
Ingen av mine barn skal føle seg utrygge eller redde.

Men jeg var altså så trøtt og sliten at jeg knapt fungerte.
Noe måtte gjøres.

Løsningen vår skulle vise seg å være ganske enkel.
Alikevell skulle det pirke litt borti mine premisser.
Jeg liker å ha de på mitt rom så lenge jeg nattammer.. og de andre har avsluttet nattmåltid av seg selv etterhvert.
Ikke denne frøkna tydligvis.

Så hun ble flyttet på eget rom.
Lillebror ble flyttet ned så hun kunne ligge vegg i vegg.

Første natt bar preg av mye urolighet (men ikke mer enn når hun lå ved siden av meg)
Natt to merket vi allerede bedring.

Og nå, ca 3 uker senere er status følgende.

Hun ammes ikke lengre i søvn.
Vi ammer i duskmørket i en stol ved siden av sengen hennes og hun legges våken (!!) i sengen.
Hun har de siste 5-6 nettene begynt å finne roen selv. Noen ganger surves det litt men aldri gråt.
Før disse dagene ble hun rugget i søvn mens hun lå i sengen.

Så sover hun til 2-4 tiden, får da komme over til meg for mat og sover/slumrer til 6 tiden.

Hvordan søvnen er fra hun kommer over til hun våkner er litt hipp som happ enda.
Noen ganger sover hun godt, andre ikke.

Jeg har prøvd å unngå å gi henne mat, og jeg har prøvd å gi henne mat for å så legge henne tilbake til sengen.
Av de tre alternativene jeg har, er det det å plukke henne opp og legge henne i min seng som gir meg mest søvn.

Så med andre ord er det ikke tipp topp, men det er bedre og vi ser lys i tunnelen.

Det er lys i tunnelen.

Så vårt tiltak mot bedre søvn ble altså å flytte henne på eget rom.
Om det vil funke for deg vet jeg ikke, men jeg kan anbefale det dersom du tenker dere er klare for det.

Du merker fort om dette er noe for deg og dere.

Søvn er vanskelig, mange meninger om hva som er rett og hva som er galt.
Og ikke minst har vi ulik terskel på hvor lite søvn vi tåler og ikke minst hvordan vi sover med en liten bylt på 8 kilo ved siden av seg.

 

Uansett er det beste rådet å følge det som en føler er riktig for seg og ikke minst innse når det er på tide å søke hjelp og gjøre tiltak.

Lykke til <3

Jeg eeeelsker hemmeligheter, iallefall gode hemmeligheter.

Du vet, de tingene du nesten ikke klarer å holde på fordi du vet at den som etterhvert skal få vite kommer til å bli uendelig glad.
Det kribler så inderlig etter å si det at du ikke kan la vær å gi ørsmå hint selv om den som ikke vet noe ikke har bedt om noen.

De små hemmelighetene som får deg til å smile lurt mens du rører i brunsausen og sukke litt ekstra høyt når du vet det bare er noen dager igjen til du endelig kan avsløre.

Det var nesten som julaften i dag, når vi endelig kunne fortelle barna vår ørlille store hemmelighet.
Vi har visst om det lenge, men ikke de.

Jeg lagde stor ståhei ved middagsbordet.
To nystekte grandis (jepp gourmet mat i dag) la på bordet og jeg tenkte to lys i adventsstaken vår.
NEI NEI NEI, det tok ikke lang  før 7 åringen vår så det.
Det er feil det er feil.

heter det ikke 2. onsdag i advent da?

Nei, alle var de enige om at det var søndag.

Men, liksågreit å tenne nå..siden vi sitter i bilen på søndag sier pappan lurt.

HÆ? Hvor skal vi da.

Nei da skal vi hjem da..

Hjem?

Fra hvor?

ENDELIG kunne jeg fortelle.

Kjære barn, dere skal hverken på skole eller barnehage i morgen.
Istede skal vi pakke kofferten full av vintertøy, julegaver og julstemning.

VI skal til Bestefar og Bestemor på RØROOOOS

Og det som enda bedre er,

Tante Julie, Onkel Jørgen og Tante Line er der også.

Og det som ENDA bedre er.

Mens vi er der er hele Røros et julemarkeeeed.

Vel så jublet det kanskje aller mest for Bestefar og Bestemor og Tanter og Onkler
Og er det noe jeg gleder meg aller mest til så er det å se de vi har så langt borte.

Målet for helgen er å slite ut en sprek Onkel og Tanker, og gjøre et par besteforeldrehjerter varme.

Helgen skal fylles med klemmer, legobygging, fyr i peisen og god mat.
Slitne brettspill med krøllete kort, som mangler terning.

Da skal bli litt pusterom for mor fordi det er armer nok for alle små.
Det skal bli latter, tull og fjas. Vi skal veksle små hemmeligheter som må vente, i noen dager til med et smil om munnen og sommerfugler i magen.

Det skal bli knitrende snø rundt små barneføtter som får oppleve ordentlig julestemning slik jeg husker den fra da jeg var liten.
Og det sammen med familie, som bor akkurat litt for langt unna men nærme nok til at vi kan pakke bilen full for å fylle hjertene.

Herregud som jeg gleder meg.

//annonse

Jeg er vant med at hun ligger og spreller ved siden av meg, jeg merker hun blir ekstra ivrig når hun skjønner at jeg er våken. Spreller ekstra fort og holder nesten pusten.

Men i det jeg lukker opp øya denne morgenen er det helt stille… jeg kan faktisk høre henne snorke.
Hun sover litt utpå denne gangen, herlighet så deilig det er å våkne til en sovende liten sjel ved siden av seg.

 

Jeg kaster meg over telefonen, knips dette må jeg jo ha et bilde av.
Denne utsikten varer ikke evig.

 

Vi tusler ut i stua, der har knoll og tott barrikadert seg i sofaen, og ser på samme iPad, i harmoni, ingen krangling. Er det mulig? Dette må jeg forevige.

Det er ikke hver dag dette skjer.

Det er null stress i dag, søndag. Herregud så deilig.
Det er travle dager om dagen, og i dag har jeg bestemt at vi bare skal gjøre det vi har lyst til og INGENTING annet. Bake skal vi, mini har lyst til å være med.

 

Han sitter så fint på benkeplata og nammer seg gjennom små smak av røra.
Pensler formen og gjør klar for kake. Knips!


Gjett om han skal få se igjen dette på konfirmasjonsdagen.

 

Det er ordentlig søndagsstemning i huset,
Lydboken er på og midterste- frøken finner frem tegnesakene når hun endelig får litt fred og ro mens minstemann tar duppen sin. Hun imponerer meg stadig med sin fantasi og evne til å finne på noe.

Knips, det er jo slike stunder jeg kommer til å savne når de er så store at jeg bare er teit og ubrukelig.

Jeg må innrømme at jeg kan titte på dem i evigheter innimellom,
forundre meg over hvordan jeg og en pitteliten celle fra mannen jeg liker aller best kan bli noe så uendelig vakkert og godt.

Jeg knipser øyeblikk, hver eneste dag.


Små hverdagslige ting i hverdagen som etterhvert blir ting jeg titter tilbake til, ler litt av, lengter tilbake til eller kanskje er veldig glad vi er ferdige med. Dagene suser jo fordi oss, og det er viktig å ta med de minnene man kan.

Alle er de uansett verdifulle, en del av meg og den jeg er og den jeg kommer til å bli om noen år.

Jeg vet selv hvor glad jeg er for de bildene som finnes av meg som barn, den gang var vi jo flinke til å ta de ut i album.
I dag, er 99% av mine bilder digitale.

Spørsmålet er, er de trygge der?

Noen bilder ligger på minnekort som er i kamera og noen i mobiltelefonen som er med på alt, absolutt alt.
Det er ikke lenge siden jeg opplevde marerittet.

Nybakt mamma til fire, hjem fra sykehuset i tåken. Fullstendig kaos med flytting, null søvn og unger over alt. Så skjer det, jeg finner ikke telefonen min. Leter og leter. Borte er den.

Jeg finner heller ikke hun på 4 år. Borte er hun

Jeg får mannen til å ringe.

Vi hører to ring ifra en velkjent melodi, før den får en merkelig klang og blir helt stille.
Lyden kommer fra badet, det gjør også fireåringen.

F-U-C-K!

Jeg løper inn på badet med en baby på armen, og der, nederst i toalettet ligger den, død, sunket i bunn. Helt livløs.

Jeg ber mannen Google livredning av druknet telefon. Det finnes mange teknikker men den vi velger nytter ikke for min stakkarslige søkkvåte telefon.
Først får jeg abstinenser og innser at jeg er telefonløs, så kommer sorgen over meg.

Nybakt mamma, alle, absolutt alle nyfødtbildene og øyeblikkene fra fødestue og barsel er druknet.
Søkk vekk.

Forsterket av barselblues og hormonoverskudd hulker jeg intens mens jeg prøver å forklare mannen at alt er borte og tapt.
Han sier at jeg bare kan ta det med ro, med en skulder på armen gjentar han hør på meg nå, hør på meg.

Jeg rister det av meg og forteller at det så absolutt går bra.

Jo da, sier han, fortsatt like rolig.
Vi har bildene enda vi.
Se her.

Han scroller på telefonen sin, og der er de.. alle sammen.

Jeg hulker enda litt til før jeg for summet meg, jammen er de der.. alle sammen.

På Min Sky appen fra Telenor lå de alle sammen trygt lagret, alle like tørre, hele og fine.

Siden den gang har jeg alltid sørget for å lagre bildene mine trygt.
Et sted jeg kan stole på, som ikke kan havne i do, bli stjålet eller mistet.

Min Sky appen, som kan lastes ned her, har jeg inkludert i mitt Telenor abonnement, men tjenesten er tilgjengelig for alle. Dersom du ikke har Telenor abonnement har du 2 GB gratis tilgjengelig. Og skulle du ønske mer, kan du kjøpe større lagringsplass. Har du et Frihet/Yng eller U18 abonnement får du ubegrenset lagringsplass. Du får også noe inkludert om du har privat eller mobilt bredbånd hos Telenor.

Appen er oversiktlig og fin. På mobilen lagres bildene automatisk slik at du slipper å tenke på at du må ta backup. Den sorterer bilder og videoer inn i måneder og år.  og gir deg god oversikt over hva som skjedde når.

Jeg bruker også Min Sky på PCen, Her kan jeg enkelt laste opp bilder fra kamera og minnepinne og enkelt få tilgang til alle bildene jeg har tatt med mobilen..

Du har rett og slett tilgang til alle bildene dine når som helst i fra hvor som helst.
Og du har dem trygge og tørre, selv om telefonen tar seg et dypdykk i do.

 

Om du også vil lagre bildene dine trygt og godt kan du lese mer om Min Sky her.

Så var feiringen av Jonatan over, puh det er stas å feire disse små men jammen er det deilig når roen senker seg også, Tenk at han er to år alt.

Vi feirer enkelt, det viktigste er at jubilanten blir sett og står i fokus.

For å gjøre litt ekstra stas laget jeg hans favoritt. Nemlig sjokoladekake.
Denne viste jeg dere på snap og fikk MASSE spørsmål om kaken og oppskrift og det er KLART jeg deler.

Saftig Oboykake:

Du trenger:
8 dl Kulturmelk
8 store ss oboy
1 ss natron
650 gr mel
3,5 dl sukker
150 gr smeltet smør
1/2 plate lys kokesjokolade

Glasur:

200 gr smør
600 gr melis
4 ss oboy
1/2 plate kokesjokolade

1 romtemp egg

Slik gjør du.

Sett ovnen på 180 grader

Bland Oboy, natron, sukker sammen.
Tilsett kulturmelken og visp godt.
Smelt smør og sjokolade på svak varme mens du rører godt.
Rør inn smør og sjokolade i tynn stråle i kulturmelkblandingen
Tilsett mel til du får en tykk men luftig røre.

Hel røren over i en langpanne, stekes midt i ovnen i 30 minutter.

Glasuren (må lages mens kaken stekes)
Smelt smøret, tilsett melis og oboy og visp godt (kan med fordel lages i maskin.
Når massen kjølner kan egget tilsettes.

Når kaken kommer ut prikkes den med gaffel og glasuren taes på med en gang.
På den måten trekker den ned i kaken og gjør den ekstra saftig og god.

Kaken kan med fordel stå en dag før servering.

 

//Annonse

Ååååå folkens da er det jammen meg desember.
Håper dere har en koselig førjulstid og henger med på alt som skjer.

Dagene flyr unna og det skjer noe nesten hver eneste dag.
Jeg har jobbet hardt for å gjøre unna det meste i god tid i år, og for første gang på lenge er julegavene til barna i boks allerede nå 3. desember. Som regel løper jeg rundt som en hodeløs høne og leter etter det de har ønsket seg de siste dagene før jul.

Innbiller meg at jeg sparer det beste til slutt og at det hele blir koseligere om jeg venter eeenda nærmere jul.

I år skal jeg ikke løpe rundt som en gal, i år er julegavene sikret og det behagelig og ikke minst rimelig på det o store internett.
Det er lekekassen.no som får glede av å levere årets julegaver til våre barn. Rett og slett både fordi de leverer raskt og er vanvittig gode på pris.

De minste barna får leker i år (blant annet) Og siden de ikke leser bloggen kan jeg jo avsløre noe av det som gjemmer seg der.

Oda er så stor at hun kan være med oss ut å base i snøen nå, det gamle babyakebrettet er utslitt og med masse sprekker, derfor får hun et nytt Babyakebrett fra stiga.

Hun har også snikåpnet den andre gaven fra oss,

En babygym fra fischerprice (sjekk prisen!!) som er enkel å legge samen og slå ut, medfølgende leker, en med lyd. Rett og slett veldig fin og ikke minst praktisk.

Jonatan han ELSKER jo biler, så han får seg en sparkebil. Brannbil selvfølgelig med lyd og lys.. noe sier meg at jeg kommer til å angre meg men tenk så moro da.

I tillegg har han blitt smittet av en aldri så liten dille to av hans eldre søsken har, nemlig PYSJHELTENE.

Jeg tok et raskt søk på lekekassen og vips så finnes det jo masse moro pysjheltestæsj.

De får en pysjhelt med kjøretøy hver.
Det er kanskje den gaven jeg er mest spent på å se reaksjonene på når de åpner.

Matilde var med meg å tittet i butikker en dag før jul og stoppet helt opp i et utstilt dukkehus. Der stod hun en liten evighet før jeg måtte overtale henne til å bli med.

Hun har snakket om dette dukkehuset siden, og gjett hva som skal pakkes inn i hennes gave, jepp et Lundby småland dukkehus.
Lekekassen har MASSE å velge i, når det kommer til møbler og stæsj så her har jeg gode gaveideer til besteforeldre, onkler og tanter osv også.

Jeg har handlet flere av årets julegaver til barn vi kjenner hos Lekekassen, til hvem det er kan jeg ikke avsløre, men jeg kan gi dere noen tips om noen ekstra gode godbiter til veldig gode priser.

10 julegavetips

Fischer price puppy.

Denne har fulgt alle våre barn, med behagelig volum og lyd. Perfekt til 0-3 år

Brio lær å gå.
En slik gåvogn burde være i et hver småbarnshjem. Solid og stødig, mulighet til å sette på litt motstand så vognen ikke ruller unna når barnet skal reise seg. Stødig og fin.

Lekebilene fra Bruder.

Detaljerte, slitesterke og veldig fine. Enhver motorentusiast drøm. Her kan man samle på og ønske seg til jul og bursdag.
Dette er sollide leker som går i arv og lekekassen har masse rabatt på disse nå.

Fantorangen.
Denne er myk og god og veldig søt. Fantorangen er NRK sin lille barnemaskot og har vært svært populær hos alle våre barn.

Mens vi er inne på kosedyr.
Karstens og Petras Løveungen og Frøken Kanin er to velkjente figurer for de fleste små.
Hos  Lekekassen har de flere varianter.

Fjernstyrt bil.
Alle gutters (og fedres drøm) her har det blitt testet en del biler og om vi skal anbefale noen så er det de fra Nikko.

Play-Doh.

Jeg har ikke telling på hvor mange lange søndager disse boksene med leire har hjulpet oss gjennom.
Uendelig mange timer lek og hygge rundt bordet rett og slett.  Her synes han på 2 det er like moro som hun på 10..og hun på 32 😉

Perfekt til sparepengene,
Dette er en moro gave til både liten og stor.
Pengeskap med kode og som teller pengene. Her har man full kontroll over sparepengene.
Kanskje den kan gi litt motivasjon til å begynne sparingen til drømmeferien?

Heisekran.
Denne store og solide heisekranene kan by på mye moro.
Fjernkontrollen kan snurre kranen rundt og heve senke kroken.

Og tilslutt så må jeg jo ikke glemme Lego,
Lego blir aldri feil. Rett og slett.


Hos lekekassen finner du et vanvittig stort utvalg, sjekk ut alt her.

Og mens jeg skrev innlegget kom jeg over denne, et skikkelig stalltips til slutt hr altså

Denne her er rett og slett genial.
Jonatan fikk den til sin 1 års dag og er nesten daglig i bruk enda. Den kan enkelt justeres mellom høy eller lav. Det Følger med to biler.

Det lønner seg å ha bestilt innen 15. desember for å være 100% sikker, jeg vil derimot ikke anbefale deg å vente så lenge, hvem vet om drømmejulegaven er utsolgt innen den tid?

Lykke til med innspurten.

 

Legg meg gjerne til på snapchat: idebankmamma

Jeg blir ganske tullerusk i desember, jeg skal ærlig innrømme det.
Hva det er som våkner i meg vet ikke, men et brennende ønske om å gjøre det ekstra hyggelig både for meg og andre er veldig tilstede.

Desember i år blir min første som fembarns mamma.
herremin tenk at jeg har fem stk små å skap en magisk desember for.

Barna gjør desember ekstra fin, det er det ingen tvil om.
Det er jo de som gir meg julestemning.

Men samtidig så er det flere ting jeg må gjøre for meg selv i desember for at det hele skal bli riktig.
Du vet i tradisjonens tro og alt det der 😉

Og her er 10 av de små tingene jeg må gjøre i desember for at det skal bli julestemning.

  1. Besøke et julemarked.
    Og i år skal jeg få gleden av å besøke julemarked over alle julemarked.
    Nemlig Julemarkedet på Røros! Herremiiiin som jeg gleder meg.
    Julemarked gir meg julestemning i alle formater, lukter, smak, lyder, og ikke minst selve stemningen. Masse folk, små boder, lys og musikk.
  2. Bake.
    Jeg har egentlig ikke noe fast jeg MÅ bake bortsett fra pepperkaker (har delt verdens beste oppskrift her) men jeg må bake. Bakemoduset sniker seg på allerede i september og i desember er det ILLE.
    Så bake må jeg.
  3. Love actually.
    Denne filmen har jeg og min kjære sett i snart 10 år på rad.
    Den åpner juletiden for meg. Rett og slett.
    Den er god, tankevekkende og med en god dose julestemning.
  4. Pynte juletre.
    Og som mange har sett gjør jeg det tidlig. Juletreet mitt betyr mye for meg.
    Hver eneste kule er spesiell, enten fordi det er ifra noen jeg er glad i, eller kjøpt på et sted jeg har besøkt eller laget av barna.

    (jeg får spørsmål hver gang, juletreet vårt er kjøpt hos elisesverden.no)
  5. Julemusikk.
    1. desember sier jeg GO. og jeg spiller julemusikk som bare det. Jeg hører på musikk hele tiden og i desember er det nesten uten unntak julemusikk jeg hører på.
    Årets hekta er SIA sitt julealbum. HO HO HO sier jeg bare.
  6. Julemorgen.
    Nå er det julemorgen, alle barn må stå opp å gjør seg klar… trenger jeg si mer?
    Jeg står plutselig opp gladelig tidlig for å se julemorgen, sånn er det bare… bare ikke si det til mannen min 😉
  7. Pakke inn julegaver.
    Jeg setter meg skikkelig til, julemusikk, pepperkaker, levende lys, et glass rødvin og et lass med julegaver og papir. Jeg koser meg, sender de jeg gir gave til en ekstra god tanke og kjenner jeg blir uendelig takknemlig for å være så heldig å kunne gjøre dette.
  8. Juleverksted.
    Så kommer det kanskje ikke som en overraskelse at jeg må være litt kreativ iløpet av førjulstiden.
    Men juleverksted er ekstra stas nå som ungeflokken er blitt så stor.
    Av erfaring anbefaler jeg å gjøre klart, et bord med lim, glitter, saks, papir og hva det måtte være.  Gjerne en «prototype» av ting du tenker barna skal lage stående på bordet.
    Da blir det mindre kaos og mere kos.
  9. Adventskalender.
    Å åpne en luke hver dag er stas, samme om det er sjokolade hjemmelaget eller en jeg har kjøpt selv.
    Det er bare i desember vi markerer dagene slik, og det gir meg en barnslig følelse av å finne dagens luke til fast tid.
  10. Barnetv.
    Jeg skal innrømme at jeg ser ikke på barnetv med barna ellers i året.
    Da løper jeg rundt som en hodeløs høne og gjør alt jeg får til mens barna endelig sitter litt i ro.
    Men ikke i desember. Da er barnetv noe jeg MÅ få med meg. Årets adventskalender har jeg sett flere ganger, og min siste kalender før jeg selv fikk barn. Jeg kan huske hvordan jeg barnslig fulgte med på hva Linus fikk i kalenderen sin.