Om du er som meg, har du nok googlet det.
Ja kanskje googlet du akkurat nå og havnet her inne, hos meg.

Du sitter kanskje med en kul på magen, i full firsprang på vei mot slutten av svangerskapet.
Kanskje har du bare en liten måned, kanskje uker ja til og med dager til det store skal skje.
Fødsel er både skummelt, vanskelig og spennende å forholde seg til.
Selv når vi har kommet så langt som til 2018 er fødsel en av de tingene vi ikke helt kan kontrollere.

Det var kanskje det jeg slet mest med, i forkant av alle mine fødsler.
Det å ikke vite når.

tikkende booombe

Jeg husker, med mitt første barn, var jeg blant annet livredd for at vannet skulle gå mens jeg var på butikken.
Statistikken sier at 10-15%  opplever at fødselen starter med vannavgang og da svært få som opplever den slik vi ser den på film.

Med andre sjansen for at det skal skje er minimalt, allikevel en av mine største frykter.

Jeg hadde fødebagen stående klar fra uke 30 og trodde grunnen det kunne skje NÅR SOM HELST den dagen jeg bikket uke 37.
Statistikken derimot, tilsier at jeg som førstegangs skulle gå overtid.

At jeg skulle føde var både ubegripelig og uendelig virkelig.
Jeg skulle få oppleve livets under, bringe et liv til verden.
Jeg skulle føde… JEG!!?

Jeg leste flere bøker jeg hadde gjort i mitt korte liv til nå.
21 år ung, alikevell følte jeg meg veldig klar for å bli mamma.
Vi følte oss klare til å bli foreldre.

Jeg leste om faser, pusteteknikker og fødselstegn.
Om slimpropp, tang og klyster.

Bøker som forklarte pressetrang, stjernekikkere og at det er normalt å bæsje på seg.

Men ingen fortalte meg  hvordan det er å føde?

Hvordan er det egentlig å føde?

Utrykket «praksis og teori er to forskjellige ting» har du kanskje hørt?
Jeg tenker at det stammer fra en jordmor 😉

For til tross for at jeg hadde lest meg opp og ned på alle fasene på en fødsel, hadde jeg ingen peiling på hva som ventet meg.

Fødsel, det burde egentlig vært det mest normale å snakke om.
Og da mener jeg ORDENTLIG om.

Vi er nesten der, vi snakker mer om fødsler enn noen gang.
Bøker, Instagram, fødselshistorier på blogger, forum osv. T
v program hvor vi følger gravide par gjennom innspurt i svangerskap og fødsel.

Vi er der.. neste..
Vi mangler fortsatt litt.. jeg mener..
Har du noen gang sett en morkake bli født på tv?

Jeg er for at vi skal snakke enda mer.
Enda mer om det øyeblikket som gjør at livene våre endres, på godt eller vondt.
Ja kanskje til og med begge dele, for det er overveldende. Man ramler inn i en fødsel som seg selv og kommer ut igjen som en mamma.

Måten en fødsel oppleves og bearbeides på i etterkant er med på å forme barseltiden og hvordan man selv har det i etterkant.
Enten man vil eller ikke så er fødsel med på å forandre livet ditt ganske så mye.

Så lurer du kanskje på, hvordan det er å føde.
Og godt ned i innlegget kan jeg fortelle deg at det er umulig å fortelle deg.

En ting er smertene, men sannheten er at smerter kun er en liten del av det å føde.
For den største delen av en fødsel handler om følelser.

Og ingen, selv ikke du vet hva du vil føle når fødselen er i gang.

Jeg har lært på min reise som fembarnsmor, at det er uendelig viktig hvordan du har det når det nærmer seg termin.
Mitt beste fødselsforberedende tips er å ta ekstra godt vare på seg selv både psykisk og fysisk.

Fyll på med ting man liker å gjøre, som gjør godt, som gir deg gode følelser.
Søk hjelp om du sliter med negative tanker.

Vi er blitt flinkere til å snakke, dele.
Men vi holder fortsatt igjen.
Det er ikke bare morkaken, men også tankene og følelsene under en fødsel.

Jeg har selv født fem ganger, og har en hel regnbue av fødselserfaringer å vise til.

Jeg har vært sterkt preget av fødselsangst og jeg har følt meg som Superwoman.

Jeg har vært livredd og uendelig lykkelig.

jeg har følt avsky og jeg har vært hodestups forelsket.

Jeg har vært ut av meg selv og helt tilstede.

Jeg kan ikke fortelle deg hvordan det vil være å føde for akkurat deg.
Det jeg derimot kan fortelle deg..er at uansett hva.

Så vil det å føde være noe av det råeste, skumleste, tøffeste og etter en tid kanskje noe av det vakreste du har gjort.

Jeg lover.

Følg oss gjerne på vår Snapchat: Idebankmamma

Disse sjarmerende snømennene males med hjemmelaget fluffymaling.
mest sannsynlig har du ingrediensene du trenger hjemme i skapet.

Du trenger:

Flytende lim og barberskum.
Til hatt, øyne og nese har vi brukt farget kartong, men man kan også bruke papir som man fargelegger.

For litt ekstra fest er det alltid moro med litt glitter.

Slik gjør du:

Bland 1 del lim med 2 deler barberskum.

Mal i vei (kan være enklere å bruke skje til de minste med mindre tålmodighet men store pensler kan også brukes.
Dersom det ønskes litt farge kan litt flytende akrylmaling eller konditorfarge brukes i blandingen.

Når malingen tørker blir den myk og fluffy.
Virkelig festlige vintertegninger.

Vi har tegnet snømenner, og har man med seg noen mindre kan man feks male smeltede snømenn.

 

 

/annonse

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte når jeg skrev overskriften på dette innlegget.
For ute er det 2 meter snø og lite som minner om vår.

Men vi merker at plussgradene rett som det er titter innom og dagene er lysere og lengre.
Herremiiin som jeg gleder meg til VÅR.

Erfaringen sier derimot, at plutselig er den her. Selv om vi venter i det uendelig kommer den plutselig.

Derfor, klok av skade gjør vi oss klare til vår før den er her.

Ofte har vinteren gitt barna noen ekstra cm og det er sjeldent fjorårets vår/høst dresser passer.
Det trengs minst en eller to dresser og en jakke eller to når man har en ungeflokk på 5.

Da passer det MEGET bra at denne månedens rabattkode gir hele 20 % rabatt på vår vårdress favoritt.

Softshell dressene fra nameit.

Dette er fjerde året jeg skriver om de, og femte år vi bruker de.
Og for vår del er det så desidert den beste dressen.
Barnas favoritt og mammas også 😉

Myk, lett, pustende og veldig veldig fine.
Perfekt tykkelse til å tåle overgangen mellom vinter og vår.
Med et lag ull eller fleece kan dressene fint brukes ned til -5

De er myke på innsiden, så å gå veldig lettkledd under er ikke noe problem når varmere dager er på besøk

Vi har faktisk enda tilgode å bli våte i de.
Vindtett og vannsøyle på 8000 mm bør de tåle å base i smeltende snø.


Markus fra jakken i fjor.

Vi har god erfaring både med jakkene og dressene, men brukt dressene absolutt mest.
Når det gjelder størrelse er de gode i størrelsen.

I fjor testet vi vottene, disse ble favoritten til vår minstemann.

Årets dresser er altså på plass, og jeg har fått mast meg til å få lov til å gi dere rabatt på de.
Jeg vet at det er flere av dere som følger meg som har fått de som favoritt også.

Bruker du rabattkode: Ninasoft20 får du altså 20 % rabatt på ALT av softshell

Både jakker, dresser og votter.

 

De har også et godt utvalg tilbehør.

Og skulle du trenge et lag under vil jeg bare pssst si at du også finner en innmari god pris på ullsett akkurat nå, de finner du her.
Softshell finner du HER

Med fem små i familien har vi noen bursdager å komme oss helskinnet gjennom i løpet av året.
Vår erfaring er å gjøre det enkelt ikke betyr en dårligere bursdag. Ofte snarere tvert imot.

Her begynner vi med barnebursdag siste året i barnehagen.
Og barna er med på prossessen helt ifra å lage invitasjoner til å gjøre i stand.

Barna her har full forståelse for at det koster både tid og penger å arrangere bursdag, men at vi gladelig gjør det fordi de fortjener der.
Men det betyr ikke at vi ikke kan gjøre noen tiltak for å spare penger.

 

Spar penger, få kvalitetstid

I forkant av en bursdag bruker vi ofte en del tid med barne på å planlegge og ikke minst gjøre i stand til selve feiringen.
på den måten slår vi to fluer i en smekk, kvalitetstid og sparer penger på å handle inn stæsj.
Pynt og dekorasjoner kan lages selv, invitasjoner også.

I skrivende stund feires det bursdag i bakgrunnen, 11 åringen har sine gode venninner på besøk og de har kino i stua akkurat ned.
Eldstejenta har emoji som tema og til dette har hun laget egne invitasjoner, det er ofte en del å spare på de.

Årets er laget av papptallerkener.
Motivene har hun selv tegnet.

Som pynt har vi perlet figurer av hamaperler.


Bord, bord, dekk deg!

Bruker man en papirduk kan man feks skrive navn på duken som bordkort, eller spre en neve fargeblyanter utover og la barna tegne på den.

Vi har en god stabel med fargerike melamin tallerkener som vi bruker til bursdag (og ellers)
og om vi skulle handle inn noe bursdagsstæsj, tar vi alltid vare på dette til gjenbruk.

Ballonger er «billig» moro, man kan gjøre de ekstra festlige ved å tegne på de, eller feks velge ballonger med konfetti (fra egen nettbutikk)
Man kan også bruke barnas favorittleker som morsom bordpynt.

Baker aldri til bursdag.

Så er det kanskje slik at jeg ALDRI baker til bursdag, men kontrasten til Amalies første bursdag og hennes 11 er temmelig stor.
Av de utallige barnebursdagene jeg har arrangert er min erfaring temmelig enstydig.
Barna spiser nesten ikke bakst, og det er sjeldent verdt det iforhold til innsatsen.

Selvfølgelig om bursdagsbarnet har en favoritt, baker jeg. Men om det ikke er noen spesielle ønsker bruker jeg heller ikke en hel dag over kjøkkenbenken.

Snacks, gele, is, godis er gode alternativer og ikke minst, de krever mye mindre forberedelse.

Iskake er også en morsom vri hos oss, en tress is tatt hel ut av boksen, pyntet med hva man måtte ønske.
Uten unntak er dette «kaken» som forsvinner først fra kakebordet vårt.

Skal det deles ut godisposer kan helt vanlig brødposer med klistremerker på feks brukes.

Pakkeåpning.

Det blir som regel høy stemning på en bursdag.
Derfor kan det være lurt å ta litt styring over hvordan pakkene åpnes.
En organisert lek kan ofte være en god ide.

Flasketuten peker på, trekke lapp opp av hatten osv er typiske leker som kan fungere godt.
Roe ned litt, sette litt fokus på bursdagsbarnet og ikke minst gi litt rom for å si ordentlig takk.

Gjør det enkelt.

Som regel varer en bursdag 2-3 timer (her er typisk snitt 2,5 time) Iløpet av denne tiden skal det kanskje serveres to runder mat og åpnes pakker.
Det er med andre ord ikke rom for så alt for mye leker og sprell.
1-2 aktiviteter holder som regel i massevis.
Du finner noen eksempler på bursdagsleker HER.

Jeg delte vår forbereding til  bursdag på Snapchat (legg meg gjerne til: idebankmamma) og flere av dere har noen gode tips på lur.
Og de vil jeg selvsagt dele med dere også:

Tips fra mine fantastiske følgere:

-PAPIRPENGER:
Gi barna papirpenger som de kan handle for i bursdagskiosken.
Du kan skrive ut penger HER.

-TORO
Mange av dere forteller at dette er kakene som blir tatt best imot på kakebordet.

-PAPIRDUK
la barna tegne på også kan man eventuelt ta vare på som minne (klippe ut enkelte områder)

-IS med tilbehør er ofte mer poppis enn kaker

-Dropp brusen.
Ha heller en stor dispenser med saft så kan barna forsyne seg selv også. penger spart.

-Slå sammen.
Finn noen i klassen som har bursdag i nærheten av ditt barn og arranger sammen.

-Lån barnehage eller skole.
Større rom å være på og mindre shinings hjemme.

-Nervøsfløyel.
Det finnes 3 m lange stoffstykker med nervøsfløyel på feks jysk som kan brukes igjen og igjen.
Vaskes, tørkes og slenges på bordet igjen uten å måtte stryke.

-Utebursdag.

Flere av dere har veldig god erfaring med utebursdag og kan rapportere om at det føles enklere å ta lettvinte løsninger og større sjans for lave skuldre.

-Pynt din egen kake?
Flere av dere har god erfaring med å la barna pynte bursdagskaken eller sine egne muffins.
Gris og søl, men veldig moro.

-Bursdagspakken til kiwi.
Kiwi har en gratis bursdagspakke, har visst en stund vært utsolgt og om det er tilfelle i din butikk får du 100kr i trumfbonus til bursdagsbarnet.

 

Hva er ditt beste tips?

Mange ganger har jeg tenkt på om valgene vi voksne har tatt med å ta imot alle barna våre har vært et negativt valg til våre barn.

Spørsmålet jeg får mest fra mine følgere er
Hvordan rekker du over alle?

Ofte sammenligner de med seg selv, som kanskje «bare» har to eller tre barn.
De forteller at de ofte sitter med følelsen av å ikke strekke til.

Jeg kan begynne med å si at den følelsen tror jeg man sitter med til tid og stunder uansett størrelse på ungeflokken.
jeg mener, blir vi noen gang bra nok mamma for oss selv?

Men samtidig får jeg et snev av usikkerhet hver gang spørsmålet dukker opp.
Strekker jeg egentlig til? Når jeg over alle slik jeg burde?
Synes barna at søskenflokken er for stor?

Å velge å få mange barn er for mange et egoistisk valg, mulig de har rett.
Jeg kan være såpass ærlig å si at planen var aldri å bli mamma til så mange, men livet kan rett og slett ikke planlegges.
Det har jeg fått erfare.

Så er det nå slik at jeg er så heldig å være mamma til fem friske barn, men hvordan rekke over alle?

Vel, ting forandrer jo seg.

jeg må le litt når jeg tenker over meg og min mann som førstegangsforeldre.
Vi var to om alt.

Når jeg ammet, så han på.
Når han skiftet bleie stod jeg klar med våtserviettene.

Når den første grøten skulle inntaes, førte en skjeen mens den andre sa AAA

Bad hver kveld, bok, sang, byss og lull.

To om alt, vi to og henne.

Det er selvsagt at man ikke kan fortsette med samme trenden når ungeflokken vokser, og vokser og vokser…

Man finner sine egne metoder, man merker det i grunnen allerede når de er to.

Så får jeg da, disse daglige påminnelsene i form av spørsmål.
Hva gjør jeg for å gi ungene alt de trenger?

En ting som er sikkert er at det å ha fem barn er noe HELT annet enn å ha 2,
så annerledes at jeg ikke helt klarer å huske hvordan det var å ha to små.

Dynamikken, rutinene og forventningene er nok noe helt annet hos oss en i annen gjennomsnittsfamilie.
Men betyr det at barna lider?

Mange mener det, med bastante påstander om at jeg iallfall ikke kan klare det når de selv ikke klarer.

Jeg har mange ganger vært redd for det, skal jeg være ærlig.
Ofte dukker styggen på ryggen opp og pirker opp litt dårlig samvittighet slik at jeg blir usikker på meg selv.
At det er konsekvenser med mange søsken er det ingen tvil om, men er det bare negative?

Etter en ekstra tung dag med mye «vent litt», «ikke nå», «ser du ikke jeg er opptatt» og barnegråt, var samvittigheten blitt grå.
Å legge meg var alt jeg burde gjøre, men det siste jeg ville gjøre.
Jeg følte jeg hadde et HAV av ting å ta igjen.

Jeg endte med å følge fornuften.
Jeg fant sengen.

 

Så våkner jeg dagen etterpå av en strålende fornøyd snart seks åring som kryper opp i sengen hos meg.
Fra kjøkkenet hører jeg at dagen er i full sving.

Minstesøster er plukket opp av størstesøster og minstemann leker med størstemann i gangen.
Herremin som de bråker.

Hun kryper under dyna mi og lukker øynene.
Det er ikke ofte vi får en slik stund, bare vi to.
Er du trøtt?

nei, vil bare kose litt sier hun og gnukker seg enda nærmere.

Vi ligger litt å bare hører på lydene fra familien kaos.

Mamma?

Hun river av meg dyna og ser på magen min.

Er det stopp med babyer nå?

Hva mener du? Sier jeg forfjamset og gnir rester av søvnen ut av øynene.

Er det slutt på babyer?

Slutt? Vi har da Oda sier jeg.

Ja men, når hun blir stor da?

Lille venn sier jeg for å berolige, det er nok slutt nå.

Ingen flere?

Nei nå har mamma verdens fineste store ungeflokk.

ja men…

Jeg har jo plass til flere, sier hun og holder på hjertet sitt.

Jeg kan ikke annet enn å smile.
Det er klart du har plass til fler.
Men den plassen kan du bruke til gode venner jenta mi.

Hun sitter å tapper seg på brystkassen.
Ser ned en stund…

Før hun tittet opp mot meg..

Jaaa, også blir jo Oda større også… hun trenger mer plass.

Det er ingen tvil, som jeg sa.
Konsekvenser av å være en av fem søsken er det.
Men jammen er det mange fordeler også.

Store hjerter, evne til å dele, forstå at vi er forskjellig og at man må vise hensyn.
At verden fungerer slik at om man gir, får man også.

Og er man god mot andre, så er jammen andre god mot deg også.

Der satt hun, lille frøken midt i, storesøster til to og mindre enn to.
likevel følte hun at hjerte hadde plass til flere.

Jeg hadde aldri i verden sett for meg at jeg skulle,

i fult firsprang,

velte meg opp fra spisesofaen, løpe over stuegulvet så tøflene flakset,

strekke ut hendene, for å frivillig

ta i mot

 

SPY.

 

Det februar, midt i høysesong for den fantastiske omgangssyken, og jeg med hele 5 gull lodd har absolutt oddsen med meg for å huke tak i det herrrlige viruset som gjør at magen vrenger seg.

Jeg trodde jo i det lengste at det værste med omgangsyken var å bli rammet selv.
Men ingenting er i grunnen værre enn en vandrende 2 åring som ikke selv skjønner hvilke signaler kroppen sender før mageinnholdet kommer i retur.

Som en intetdanende prosjektil med kort lunte går han rundt og aner fred og ingen fare.

Og man som voksen går rundt med høye skuldre og venter på neste runde.
I frykt for at det skal smitte hele gjengen erklærer man grønn og rød sone i heimen.

Friske på ene siden, syke på andre.

Og søskenkjærlighet er forbudt.
Ingen kos, klapp eller klem før 48 timer er unnagjort.

De 48 timene er forøvrig et kapittel for seg selv, men hva enn du gjør.

ALDRI BRYT 48 timers regelen.

Så har man sikret da, at de som er friske holder seg samlet og unna den eller de som er  syke.
Også må man bare vente.. vente på neste omgang..
Både hos den vandrende prosjektilen og om noen er så heldige å ha fått virus i presang.

Huset lukter en herlig blanding av fyll og svømmebasseng.
Hendene er såre etter håndvask på håndvask.

Det er merkelig hvordan mageknip og kvalmen får enhver til å bli sengeliggende, men min toåring er tydeligvis immun.

Jeg mener, er noe småklaging for mye å forlange før middagen kommer opp igjen?
Nei da, et lite hark eller to og om du ikke allerede har reagert er det for sent.

Og der befant jeg meg altså, i fult firsprang, så tøflene slang vegg imellom for å ta imot.
Alt for å unngå å kle inn gulvteppe og sofa med oppkast.

Jeg ser nesten meg selv i sakte film i det jeg skjønner at det jeg trodde var et lite kremt var akk så mye mer.

Jeg rakk, men selv jeg med mine få mattekunnskaper burde beregnet at en,
ja skal vi kalle det håndfull ikke ville klare å ta imot gaven toåringen var i ferd med å presentere.

Så berget jeg sofaen, teppe og prisen?

For å oppsummere kort

Jeg ble sengeliggende hele søndag.
Nede for telling.

Omgang etter omgang.

Det kan se ut til at jeg fikk æren av siste etappe, men jeg tørr ikke juble.

Hvem vet om det blir ekstra omganger

//Annonse

Det er jo dette som er voksenpoeng!
Mer voksen enn dette går det knapt an å bli.

Vi var i grunnen begge to temmelig enig der vi satt å planla hva som måtte gjøres med huset og hva vi drømte om å gjøre.

Et ørlittegranne slitent hus fra 1977 med oppgraderingsbehov ligger for våre føtter.
Og det er vår oppgave å freshe det opp litt, gjøre et hus til et trygt og godt hjem.

Vi hadde bodd her i ett år da vi følte det var på tide å ta i et tak.
Vi visste at både bad og kjøkken var såpass gammelt at hvis det skulle skje noe ville vi være i trøbbel.

De dyreste rommene ropte og skrek etter oppmerksomhet.
Men vi visste ikke hvor vi skulle begynne eller hva vi skulle prioritere.

Ikke minst ante vi ikke hva vi hadde råd til.

Det var da det var godt å kunne tusle inn til vår faste rådgiver i banken og få litt klarhet.
Oversikt over muligheter, gode råd og ikke minst hva det hele faktisk ville koste oss.

Vi tok et viktig valg når vi flyttet inn i det nye huset.

Vi byttet bank. 

Vi opplevde at den banken vi hadde ble mer og mer digital og for all del, vi liker digitale og enkle løsninger, men når konsekvensene var at
kontoret vi kunne besøke ble borte, kontaktpersonen ble vanskelig å nå og en felles kundeservice på chat tok over.

Det fungerte forsåvidt greit det, helt til vi skulle ta de viktige avgjørelsene her i livet.
For sannheten er jo, at banken er med på hver eneste en av de.

Om man skal kjøpe hus, få barn, gifte seg, flytte, eller som i vårt tilfelle, pusse opp.
Så må banken på ett eller annet tidspunkt med, som regel.

Vi oppdaget begge i den prossessen at bank er så mye mer enn en som tar imot lønningen din og et sted du betaler regningen.
Banken er usedvanlig viktig i vår hverdag som etablert familie.Og som huseiere og foreldre til mange barn er vi avhengig av gode råd fra mennesker som kan penger bedre enn oss. Og jeg, jeg liker mennesker og de gode samtalene, rett og slett.

Jeg liker å kunne sitte ved et bord, ta en kaffe og få forklart med penn og papir om jeg ikke forstår.

Hva med SpareBank 1? Sa mannen en dag vi stod nede på den lokale gress-sletten og heiet fram et lite fotballlag som fordrev klyngefotball på banen.
SpareBank 1? Ja hvorfor ikke sier jeg mens jeg følger ballen og alle de små guttene som løper etter.

Jeg undres en stund hvor tanken kommer fra, helt til jeg oppdager en liten logo på drakten til vår tannløse 6 åring.

SpareBank 1 Ringerike Hadeland.

Vi undersøkte nettsidene og leste litt om banken og tilslutt falt valget på SpareBank 1 Ringerike og Hadeland.
En lokal bank, med åpne kontorer «rett rundt hjørnet».

Vi fikk vår egen kontaktperson med både tid, bord og kaffe.
Og ikke minst penn og papir når jeg ikke skjønner hva han snakker om 😉

Vi fikk god rådgivning i prosessen, og underveis lærte jeg mye jeg ikke var klar over.
Det er ingen hemmelighet at vår økonomiske situasjon har blitt noe annet.
Nå som 8 år sykdom er lagt bak oss og vi begge jobber fult.

Vi fikk ikke bare informasjon om refinansiering, men også sparing, forsikring, ulike kort, budsjett osv osv.
I tillegg til det personlige er de også selvsagt digitalt.

En oversiktlig nettbank, med kundeservice lett tilgjengelig på chat om det skulle være noe.
Det beste av alt en superrask nettbank på mobil med enkel innlogging. En enkel pinkoder eller fingeravtrykk om man har det og man er inne og kan gjøre det meste man trenger.
.

Iløpet av kort tid brukte både jeg, mannen og barna banken bedre.
Ikke bare vi, men barna også fikk et forhold til vår familieøkonomi og vi fikk innført fokus på sparing.
I SpareBank 1 har de blant annet spareuke hvor barna kan tømme sparegrisene sine. Og ingen vil dukke opp med tom sparegris 😉

Å spare, ta fornuftige valg økonomisk, forsikre seg riktig osv er viktige tema for oss som sanker voksenpoeng.
Men ofte er det både vanskelig og tungvindt forklart. Eksperter som uttaler seg og bruker store ord.

Flere ganger i uken får jeg spørsmål om penger fra lesere. Hvor mye vi sparer, hvordan vi sparer, hvor mye penger vi bruker på mat, strøm, ferie, klær osv.

For all del, økonomi er individuelt, men vi alle kan tilnærme oss mere kunnskap og lære av de samme teoriene.
Og det er derfor med stor stor glede og stolthet jeg kan fortelle dere at fremover i 2018 vil det månedlig komme drypp med gode tips iforhold til familieøkonomi her på bloggen.

Sammen med nettopp SpareBank 1 vil vi dele tips, råd, inspirasjon og informasjon for dere med barn.

Tema som bankkort til barn, sparing for både barn og familie, forsikringer er aktuelle for mange og skal selvsagt snakkes om, men jeg tror jammen meg jeg skal snuse litt innom pensjonsparing, refinansiering og tja.. kanskje jeg til og med skal driste meg på aksjesparing?

Jeg vet jeg kommer til å lære mye av dette, og jeg håper du også.
Planen min er å gjøre det hele forståelig og ikke minst enklere å snakke om.

Alle bruker vi penger, og alle trenger vi penger.
Sånn er det med den saken 😉

Skulle det være tema du ønsker vi skal snakke om kan du legge igjen en kommentar under, eller sende meg en snap: Idebankmamma

//Annonse

Våre to i midten har delt rom i en god stund nå, men her under middagen rett før jul kom nest minstesøster med en klar melding.

Nå var det på tide å få eget rom.

Storebror synes i grunnen det var topp å dele rom, men nå var det altså slutt på lykken.

Det er litt av en kabal for å få rommene til å gå opp med antall mennesker hos oss.
Men vi er så heldige å kunne tilby alle barna egne rom om de ønsker.

De som bodde i huset før oss derimot, fylte ikke opp huset på samme vis som oss, så flere av rommene vi ser soveromspotensiale i, har de brukt til bod.

Men nå skal altså den innerste boden bli minstebror sitt rom.
Det er det minste soverommet, og siden han bare skal sove der en stund trenger han jo ikke store plassen.

I dag er det fullt av klær der inne, et rom som er overfylt kan man vel trygt si.


Kanskje ikke så rart når det skal fylles med klær til en familie på 7

Men her inne skal det altså bli gutterom.

Vi ønsker å gjøre rommet selv.
Det finnes jo i grunnen ikke noe mer moro enn å forvandle en mørk og trist bod til en magisk liten guttehule.
Rommet er ryddet og strippet og står klart, og nå som vi har fjernet alt som er der inne ser vi at rommet er akkurat passe stort til vår kar,

men trenger nye overflater for et godt innemiljø. Disse flatene er tross alt over 30 år gamle og har stått som bod

På veggene har valget falt på Basic Wall fra Huntonit.
Veggplater som er anbefalt av Norges Astma og allergiforbund,  godt inneklima er viktig på et soverom til en voksende kar.

Veggplatene er i trefiber, og har en vakker vakker kostemalt overflate som er enkel å rengjøre.
Det er praktisk, jeg mener, man vet aldri hva som havner på veggen med små i hus…

Det er flere modeller å velge i, jeg har falt pladask for skygge kostemalt.

Platene er tunge og solide, men leveres i praktiske pakker med to slik at de er forholdsvis enkle å få med seg.
De finnes i utallige farger og varianter

 

Vi har valgt fargen Soft Eucalyptus på en kontrastvegg, resten av rommet skal være fargen Mist.
Platene har ankommet og de har en nydelig overflate som virkelig ser kostemalt ut. Gir et helt eget spill i fargen rett og slett.

Og skulle vi bli lei fargen kan de enkelt males over når vi skulle se behovet for det.

Platene skal være enkle å montere, om man har lagt klikklaminat skal man også få til dette.
Jeg gleder meg til å sette i gang.

Okei, så er det helt tydelig at vi som mennesker er noen vanedyr. Vi liker det samme gamle og sjeldent glad i forandringer.

Så skjer det da, at ting vi er vant med, som vi bruker hver eneste dag, forandrer seg.
La oss ta, ja.. Snapchat som eksempel.

En liten oppdatering og det blir liv, jammen skal vi si det blir liv.

Det positive oppi det hele er at vi blir vant med denne versjonen også. Helt sikkert.
Også blir den oppdatert igjen.

Slik som Facebook også, som har forandret seg vanvittig mye siden eventyret begynte.

Men, de siste dagene har jeg altså merket frustrasjonen blant mine følgere.
Det begynner å bli noen tusen av dere der inne og vi har det jo vanvittig gøy sammen.

Jeg må innrømme at jeg tenkte å gi meg på kanalen de første dagene jeg så oppdateringen, men så…tja fant jeg vel ut at den ikke var så verst.

Men, desperasjonen var til å ta å føle på, flere av dere spredde rundt intruksjoner om hva man kunne gjøre for å lure oppdateringen og få tilbake den gamle.
Også begynte det som verre var.

Våknet plutselig til 1000 vis av meldinger hvor det enten var bilde av noe helt random, en prikk eller teksten venstre.

Jeg bare..

 

Så fant jeg jo ut at dette gjorde folk for å få meg på den venstre siden…

Vel, hyggelig det.. men jeg elsker Snapchat av den enkle grunn at vi enkelt kan kommunisere en mot en.
Jeg blir bedre kjent med dere og dere med meg og det er vanvittig hyggelig at dere ønsker å henge med på vår kaotiske hverdag.

jeg har til og med selv tipset dere om dette,

men når jeg må gå gjennom 1000 vis av snapper med prikker som innhold, må jeg innrømme jeg mister litt av gleden.
Derfor tenkte jeg at jeg skulle komme med noen tips og råd.

Jeg har googlet og undersøkt litt og her kommer noen anbefalinger for en fornuftig bruk av den  nye Snapchat.

Så Hvordan fungerer nye Snapchat?

Når du åpner starter den med kamera som alltid, her sender du snapper slik du vil til de du vil og kan.

Sveiper du til venstre har du dine venner, de du har hatt kontakt med og sendt snapper med.
(derfor dukker jeg opp på venstre side om du sender meg en snap)
Bildet er lånt fra Snapchat:

 

 

Om det er en boble ved navnet har denne en story du kan se.
For å se den trykker du på boblen.

OM det er en firkant på høyre side har du fått en snap.
Det som er greit å vite med denne feeden er at den ikke er kronologisk, men lærer av hvem du har mest kontakt med og sorterer dermed vennene dine slik at de du snakker mest med også er lettest tilgjengelig.

La oss gå tilbake til midten og kamera igjen..
Litt mer forberedt denne gangen 😉

Om du nå sveiper til høyre havner du på utforsk.


Her finner du knappene til aviser, merker og influencere.
Mennesker som ikke bare har appen for det sosiale men også som jobb.
Og her, er altså jeg for de aller aller fleste som følger meg.

Her kan du også søke, slik som på vennesiden.
Og om du søker på Idebankmamma
(som er mitt brukernavn, finner du meg om du følger meg da selvsagt, om du ikke gjør det kan du trykke her for å legge meg til.)

Du opplever kanskje at du har mange du ikke ønsker å se der?
Da er den gode nyheten at du kan enkelt fjerne de du ikke ønsker å ha ved å holde inne på storyen og huk av på
X se mindre av slikt.

Men Umulius82 vil jeg jo vil se mere av.. men navnet er for ukjent for meg, så la oss endre det, da

velger jeg mer,

Så innstillinger

rediger navn

og kall meg hva du vil 😉

 

Utforsk delen lærer også hvordan man bruker Snapchat, så om det er en story du ser hver dag, så skal den havne langt opp på utforsk etterhvert.

Det eneste som er kjipt er når du søker, så må du starte å se story fra den gamleste snapen, den henter seg ikke inn fra der hvor du var sist.
men som sagt.. den husker hva du ser på og vil lære av deg etterhvert.

 

Jeg vet, forandring er ikke alltid en fryd, men pust med magen og behold roen. Du vil bli vant med dette også en dag.
jeg mener.. om du tenker deg om nå.. klarer du å huske hvordan den gamle snapchaten så ut?

Det Snapchat har gjort med sin nye oppdatering er å skille det sosiale fra media.

Du har venner et sted, media og underholdning et sted.
Og sannheten er jo…dessverre.. at jeg ikke er din venn, jeg er din underholdning he he.

Ble du klokere?
Noe du fortsatt ikke skjønner?

Spør meg gjerne under her.

Og du… følg meg gjerne <3
Psst ekstra bonustips..: om du screenshotter bildet under, tar det med til snapchat,velger
legg til venner og velger snapkode, ja da scanner den og vips så er vi venner

At hun er ni måneder er nesten ikke til å tro.
at dagene som fembarnsforeldre fyker unna er de tingen tvil om.

La oss se hva babyverden sier om en baby i sin niende måned:

 

Om barnet:

I denne perioden kan hun være midt oppi den verste fasen med skepsis for fremmede. Den kan også gjøre seg gjeldende overfor far. Spesielt hvis far har vært en del «fraværende» i denne perioden. Mor er absolutt favorittpersonen, og som oftest den mest «naturlige» veiviseren i den lilles verden.

Barnet vet nå mye om hvordan hun kan oppnå kontakt med foreldrene, og gjør det gjennom smil, gråt, bevegelser, lyder og «ord». Hun kan tydelig formidle til andre hva som står på ønskelisten og hvordan hun har det. Dette er faktisk en viktig forutsetning for evnen til gjensidig forståelse og samarbeid. Mens du tidligere måtte tolke ytre tegn på behov og ønsker, forteller hun det nå selv! Et langt sprang i egen innsikt!

MILEPÆLER

Kommunikasjon og sosial utvikling

  • Bruker sosiale handlinger for å løse problemer (ber om hjelp).
  • Ni måneder gammel vil barnet både gjenkjenne og reagere på navnet sitt og på de mest brukte ordene. Forskjellen mellom lyder døve og hørende barn lager er nå tydelige.
  • Bruker bestemte lyder for bestemte ting og vil gjerne konversere – kan bli frustrert om det ikke blir forstått.
  • Evnen til å huske og til å danne seg indre bilder av personer og gjenstander som ikke er til stede, opparbeides i denne alderen. Nå er det ekstra morsomt å leke titt-titt-leker. Det passive ordforrådet øker, og barnet forstår etter hvert enkle ord og beskjeder, f.eks at ‘Nei!’ betyr stopp. De aller første ord kommer snart nå: ‘ma-ma’, ‘pa-pa’ og ‘da-da’.
  • Vinker «ha det», leker «klappe kake søte» og reagerer på spørsmål som «Hvor er pappa?»
  • Barnet er mer var for truende situasjoner. Noen barn får seg nå en ‘trøst’. Dette kan være en sutteklut, et kosedyr eller noe annet som gir trygghet i spesielle situasjoner, gjerne i forbindelse med atskillelse, f.eks hvis barnet skal begynne i barnehage, hos dagmamma el. Psykologene kaller disse gjenstandene for ‘overgangsobjekter’. Mange barn beholder denne trøsten helt til de nærmer seg skolealder.

Sanser og motorikk

  • Lærer å skille mellom lyder som ikke er kjente, f.eks. dyrelyder.
  • Nå begynner barnets kroppskontroll å bli bedre utviklet. De fleste barn kan nå sitte noenlunde stødig på gulvet. De kan støtte seg med hendene til siden, og tildels bakover, hvis de mister balansen.
  • Tar en skje og fører den opp i en kopp.
  • Fra ni måneder av kan barnet bære sin egen vekt når det støttes. Noen barn begynner å krabbe, men ofte er dette en lang prosess der barnet prøver ut forskjellige måter å bevege seg på, alt fra å åle seg fremover på magen, til å sitte oppreist. Noen få skyver seg også fremover på bakenden.

Interesser og aktiviteter

  • Barnet elsker å vise de kunstene det har lært seg, og klapper mer enn gjerne ‘søte’, viser hvor stort det er, at det kan danse til musikk osv.
  • Det er spennende å leke med store plastdåser, gryter, esker el. Barnet elsker å putte ting oppi og ta dem ut igjen.
  • Det er også moro å sitte på fanget og ‘lese’ bøker, eller å få bla og rive i et ukeblad.
  • Oppførselen blir stadig mer bevisst og mindre tilfeldig. Hver nye oppdagelse bygger på tidligere læring.
  • Kan konsentrere seg om en ting eller oppgave i flere minutter i strekk.
  • Barnet kan peke på ting som interesserer det. Det er ikke så interessert i å sitte på fanget som tidligere, men vil heller være på gulvet.
  • Barnet liker å ‘hjelpe til’.

 

Oda 9 måneder:

Vekt fødsel: 3825 og 52 cm lang
Vekt nå: 10.3 kilo 70 cm lang

 

Like lenge utenpå som inni, må innrømme at svangerskapet føltes mye lengre enn tiden utenpå har gjort.
Herremin som tiden flyr, sa jeg det kanskje? 🙂

Oda er nå en herlig godklump på 10 kilo full av livsglede og utforskertrang.
Hun er i likhet med sin lillebror en grunderbaby og har med andre ord en litt annen hverdag enn en baby med foreldre i permisjon.
Møter,pakking av ordre og rydding på lagre er en helt vanlig hverdag både for oss og Odamor.

Hun elsker at ting skjer. Men begynner å få behov for å røre litt på seg. Hun er derimot ikke den mest motoriske av seg.
Hun ruller (ikke så rart med sine 10 kilo) og roterer rundt 360 grader, fremover går det ikke enda men vi ser lysten er der.

Hennes utvikling har tydelig foregått på det sosiale.
Flere ord har hun som hun bruker aktivt og er veldig flink til å herme etter når vi gir henne ord.

Pus, mamma, pappa, pupp, Oda, natta, hade, noe som ligner på Amalie, tittei
er noen av ordene hun bruker bevisst.
Har også over lengre tid vist hvor stor hun er og vinker ivrig når vi sier hade og god natt.

Appropo natt, folkens, det er lys i tunnelen.
Oda legger er tydelig trøtt rundt 18 tiden og er som regel i seng innen 18.30.
De siste nettene har vi flere og flere tilfeller av at hun sovner av seg selv.
Noen netter er det bare tull fra 02 tiden og siden hun ikke tar smokk er det kun mamma og pupp som gjelder.

Selv om to tenner har funnet sin plass går altså pupp greit.

På en god natt sover hun helt til 06 og kan slumre et øyeblikk til med en morgenpupp.

Det er ikke mye pupp det går i, men 2 slurker løpet av dagen, en pupp før hun skal sove og en morgenpupp koser hun seg med.

En god måte å roe ned før hun skal sove.
Hun sover fortsatt to dupper på dagen, men sover mye bedre enn hun pleier. Noen ganger er første duppen hele 1,5 time og det uten å måtte rugge halvveis.
Dupp nr to er ofte seig og kort men enn så lenge absolutt nødvendig.

Hun begynner å bli stor med sine ni måneder, tuller og fjaser og tar større plass.

Hun elsker når oppmerksomheten er rettet mot henne og skjønner godt når hun har søsknene sine i sin hule hånd.
De er i grunnen fortsatt hodestups forelsket i minstemor og hun drar fortsatt utbytte av å være liten og søt.

Hun samler oss på en unik måte, vi kan ved enkelte stunder alle sammen sitte å studere henne mens hun utforsker verdens med oss som publikum.

Hun er nysgjerrig på verden og mennesker. Fremmedfrykten babyverden skriver om er over for hennes del.
Men siden hun ikke er vant med å være med andre enn oss er det en selvfølge at et fremmed fang også er litt skummelt.

Men hun stråler mot folk, viser gledelig sine kunstner og babler i vei.
Et ordentlig sjarmtroll.

Vi vet litt mer hvem Oda er nå, en liten solstråle med ganske lang tålmodighet.
Men sint, ja det kan hun bli om ikke ting blir helt slik hun hadde tenkt.

Hun elsker å bade, og blir hun plukket opp av baljen for tidlig for eksempel, ja da er det krise.

Det begynner å bli litt enklere å være fembarnsforeldre nå som Oda er lettere å forstå.
I tillegg til at hun begynner å bli såpass stor at pappa også fint kan ha henne en hel dag.

At det er mer tydelige rutiner gjør at vi også lettere ser hvor vi kan fylle på hos de andre barna som tålmodig har stått litt å ventet.

Hode over vann? Vell kanskje ikke helt men vi får iallefall komme opp på overflaten og tatt noen reale magadrag innimellom.

 

Følg gjerne vår kaotiske hverdag på Snapchat: Idebankmamma

Oda 1 mnd// Oda 2 mnd //Oda 3 mnd //Oda 4 mnd //Oda 5 mnd //Oda 6 mnd // Oda 8 mnd