Jeg kan virkelig ikke huske denne typen temperament så tidlig hos de andre.
Vi snakker krokkodilletårer, kraftige vræl i fra storåpen munn.

Liten gutt som banker sitt eget hodet i det første han finner, om det er så er gulv eller storesøster.
Liten kropp som kaster seg bakover i et kraftig bykst full av frustrasjon.

For all del, trass har vi vært gjennom,flere ganger.
Ulike måter har de utrykket sinne, frustrasjon og bestemthet.

men så tidlig er nytt.

Jeg skal være helt ærlig, en så hissig ettåring er usedvanlig slitsom å forholde seg til over tid.
Legg på høygravid,dårlig nattesøvn og superhormonell og du har en herlig cocktail med frustrasjon.

I dag, har virkelig vært en tålmodighetsprøve, eksplosjoner rundt hvert eneste hjørne.

hvor mange gange han ble sint vet jeg ikke, men la meg presentere 30 av de.

1. Fordi jeg ingen kom å hentet han 3 sekunder etter at øyelokkene var åpnet.

2. Fordi mamma kom å hentet når han ropte på pappa

3. At bleien måtte skiftes

4. Pysjen ble tatt av.

5. fordi han ble satt i høystolen

6. fordi han fikk egg til frokost

7. fordi han ikke fikk egget til mamma også.

8. når han kun fikk vann i koppen.

9. når han fikk gul saft istede for rød.

10 når storesøster prøvde å hjelpe han ned fra høystolen.

11. når storebror ville leke med bil og gav han den grønne og han ville ha den blå.

12. fordi storebror byttet så han fikk den blå

13. når han oppdaget at han hadde hår på hodet.

14. Når capsen ikke ville sitte på slik han hadde planlagt.

15, når pappa sa både borte og tittit.

16. Når Marcus og Martinus sin fantastiske poplåt elektrisk var over.

17. Når de andre gikk ut og han måtte være inne.

18. Når han var trøtt.

19. Når han våknet

20. Fordi de han måtte kle på seg for å få bli med ut.

21 han måtte ta av seg capsen

22. fordi han måtte ta på seg lue.

23. fordi bakken var for bratt

24. gresset for vått

25. og sklia for glatt.

26. fordi vi måtte inn.

27. Fordi fantorangen var på TV.

28. Når fantorangen var ferdig.

29. Fordi vi måtte skifte bleie.

30. og pusse tennene

 

Puhh, tålmodigheten er tynnslitt og nervene like så.
Svett i panna, støl i armene etter all bæring og trøsting.

La for guds skyld denne perioden bli kort.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (11)

  1. Høres ut som min dag i går…4dager på overtid og med ei tøtta på 15mnd som hadde akkurat likedan dag igår som din kar idag…aaaaaalt var galt…å da..skrikes det med tårer og munnen på vid gap ..

  2. Vår hadde også en lei tendens til å dunke hodet i veggen eller gulvet fra han var omtrent 15 mnd. Gøy å levere en unge med merker etter fugene på badet i panna til barnehagen…. Mye ordnet seg da han fikk bedre språk 😊 Men han er fortsatt en gutt med myyye vilje nå som han er tre, lillesøster på fem mnd er heldigvis av den roligere typen som tåler det meste.

  3. Jeg har også en sånn ettåring (15 mnd)! Har tenkt at jeg har gjort noe galt, kan ikke huske at broren var sint så tidlig.

    Lillebror hater å bytte bleie, fryktelig kjedelig, brøler og vrir seg unna. Vil ikke bli satt i stolen sin hvis ikke det står noe god mat foran ham. Dunker hodet i gulv eller annet i nærheten når han er frustrert.

    Han har alltid skreket/grått mye mer enn det storebroren gjorde, men kanskje også vært mer blid? Har tenkt at han har mer temperament rett og slett, større svingninger i humøret,?men jeg vet ikke. Slitsomt er det for alle parter, både store og små!

  4. Helt likt lillesøster på 17 mnd! Håper det går fort over for dere, men godt å høre at det finnes flere sinte småtroll. Det med dunking av hodet synes jeg er så fælt at jeg fikk en samtale med psykologen gjennom helsestasjonen.

  5. Godt å høre det er flere. Her har minstemann på 14 mnd vært sånn så lenge jeg kan huske! Han slår ikke hodet sitt, men bøyer seg bakover i bue.

    Det er veldig slitsomt når de blir så sinte, men her tror jeg sterke følelser uten filter er en del av personligheten hans. Han kan nemlig være den blideste gutten som smiler fra øre til øre og ler også, men jeg kjenner heller ingen som kan bli så fornærmet som han kan bli (det er en helt annen gråting enn når han er sint).

    Jeg håper og tror det blir bedre når han før språk!

  6. Takk for at du deler. Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt «hva gjør jeg galt?» Mitt hjerte hadde sånn vilje fra omtrent 14-15 mnd. (tror jeg, hun er to nå og jeg har glemt eksakt når det skjedde). Det roet seg når hun ble bedre på å kommunisere. Vi lagde tegn for enkelte ord, hvor det ofte gikk galt. Det er ingen tegn på nedsatt hørsel, og vi vet ikke om det hjalp, men det ble en gøy lek som kunne avlede oppmerksomheten når sinnet bygde seg opp. Nå, når enkeltord blir til korte setninger, er det langt mellom dagene med mye sinne. Men i dag slo det til igjen og alt har vært galt her òg. Tror vi nærmer oss selvstendighetsfasen.

  7. Hei!
    Dette var gøy å lese! Ikke fordi du har en vannvittig vanskelig tid med trassen, men fordi jeg har vært forferdelig lei meg og nedtynget i skyld og rådvillhet de siste månedene.. Jeg har også en gutt på 15 mnd som har slike raserianfall, og som har hatt det ganske lenge! Jeg har ikke turt å Google hva jeg bør gjøre fordi jeg har vært litt redd for hvilke svar jeg finner. Det er godt å vite at jeg ikke er alene med et slikt barn – som har så enorme humørsvingninger – superglad et øyeblikk og fyllt med raseri neste øyeblikk. Så tusen takk, Nina og resten av dere som har kommentert, for at dere deler! Kan jeg spørre dere hvordan jeg skal takle slike krokodilletårer og dramatiske dånescener? Skal jeg ignorere eller avlede..? Hva har funket best for dere?
    Stor klem fra 1.gangs mamma

  8. Min på 14 mnd er helt lik! Stort sett blid som en sol, men Gud hjelpe meg så sint han blir når han må gjøre noe som ikke passer for han! Matstolen og bleieskift er noe som fort ødelegger humøret her også, det er jo så mye mer gøyale ting å finne på! Og så er han gal etter duppedingser og blir dødelig fornærmet om han ikke får leke med fjernkontroller, PC-er etc

  9. Har hatt perioder med ekstremt dårlig samvittighet… min har skreket siden hun ble født egentlig (kolikk) og alltid (føler jeg) vært sinna med ekstreme humørsvingninger! Verdens blideste unge men snur fort på fjøla om noe er feil, som en en arm jeg ikke får på fort nok, en bok hun ikke klarer få opp, ett hår som har satt seg fast på hånda eller bare det å vaske ansiktet eller skifte bleie. . Nå når hun er 18 mnd og språket er mer forståelig og hun kan løpe og følge søsteren sin på det meste er humøret blitt bedre, mer stabilt, men kan fortsatt hisse seg opp for den minste lille ting ☺️ søsteren min var sånn fram til 6 års alderen og er verdens snilleste og roligste jente nå (kan fortsatt hisse seg opp da 😉) bare å vente 4-5 år til 😌