Annonse

Jeg er fult klar over at det er noen dager siden han passerte to måneder.
men her flyr dagene fra oss som svosj.

At vår vesle kompis er 2 mnd er nesten uvirkelig, samtidig som jeg kjenner godt på energien at vi har hengt sammen en stund nå.
Så la oss sa hva ståa er med vesle kompis nå, hele 64 dager gammel.

Hva sier babyverden om baby på denne alderen?

MILEPÆLER

Kommunikasjon og sosial utvikling

  • Sparker ivrig med bein og armer når du nærmer deg.
  • Barnet kan skille mellom glade, triste og sinte stemmer og ansiktsuttrykk.
  • Barnet smiler til personer og forventer å få mulighet til å ‘svare’  med pludring når du prater med det fra det er ca seks uker gammelt. Barnet gjentar særlig vokaler. Iver og glede vises ofte med babling.

Sanser og motorikk

  • Nå kan barnet følge bevegelige objekter med blikket, men hodet følger med i bevegelsen. Barnet ser også forskjell på primærfarger nå. Fokuseringen blir bedre.
  • I mageleie løftes nå hodet godt opp, og barnet kan holde det oppe en stund, delvis også brystkassen. Å ligge på magen i våken tilstand gir flott trening for ryggmuskulaturen og skuldrene.
  • Også når barnet blir båret vil barnet klare å holde hodet oppe korte perioder før det faller fremover igjen.
  • Griper etter gjenstander med lukket hånd.
  • Kan se ting på litt avstand og følge bevegelser med blikket.

Interesser og aktiviteter

  • Barnet vil røre ved ting, og oppdager kroppen og leker med fingre, tær og munn.
  • Studerer hendene sine og sparker ivrig med beina.
  • Er sosial og pratsom, uredd andre og liker spesielt godt andre barn.
  • Visuelle inntrykk er god underholdning for spebarn. Med barnet plassert slik at det kan se over skulderen din, kan dere gå på oppdagelsestur i rommet. Stopp ved gjenstander som har interessante former eller friske farger, og la barnet studere dem en stund. Mens barnet betrakter omgivelsene, kan du synge og nynne. Da blir det en hyggestund for dere begge.
  • Spebarnet kan bruke mye tid på å betrakte og undre seg over hendene sine. Når barnet ligger på ryggen, kan du stryke de små fingrene varsomt over barnets kinn. Vis barnet hendene sine, og plasser hånden på kinnet igjen mens du prater om den. Barnet vil på denne måten lære å forbinde hendene sine med noe hyggelig.
  • I denne perioden lager spebarnet stadig flere lyder. Du kan imitere barnets språk og gjerne oppfordre det til å lage nye lyder. Spill på slurva, prøv med kysselyder, rullende skarre-r og tungesmell. Dette er en morsom måte å kommunisere på, og det kan også være gunstig for barnets språkutvikling.

Daniel 2 måneder

Vekt og lengde: Usikker da det er en stund siden, men seksukerskontrollen sa 5900 gram, lengde tok de ikke men han har krøpet over til strl 62

2 måneder har han altså vært med oss nå, og har begynt å funnet sin plass.
Han har blitt en del av oss uten tvil, og selv om det bare er to måneder føles det ut som om han alltid har vært her.
Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg føler når jeg leser babyverdens oppsummering av babyen, for jeg føler ikke dette er om vår vesle kar.
Det er særs lite på denne lista jeg kan krysse av. Men jeg vet det kommer.

Han er mer våken nå, det er det ingen tvil om. Får god øyekontakt og når han slipper til kan han gurgle litt mot oss også.
Han kan å smile, men er en smule kostbar. Han slipper de lett om han er uthvilt, noe som er temmelig sjelden skal jeg være ærlig.
For den søvnen til denne karen er temmelig av og på.

Søvn ja, hvor på døgnet skal vi starte? Han våkner for dagen mellom 07-08, heldigvis har jeg opplevd flere og flere morninger nå med en temmelig uthvilt kar som sjarmerer med store gapesmil og gurglende babylyder. Etter en liten time er han sliten, klar for frokost nr 3 og første dupp.
Denne finner han som regel søvnen selv på, men duppen er kort. Rundt 40 min og han blir urolig. Noen ganger hjelper det å rugge litt så han får blunde litt til.

Han har til min store sorg sluttet helt å sove oppå meg, jeg husker faktisk siste gang han gjorde det og at jeg tenkte med en skrekkblandet fryd at dette var mest sannsynlig siste kveld han sovnet på brystet mitt. Jeg hadde rett. Nå er det bare ren flaks om han fortsetter å sove fra puppen og opp til skuldra.
I løpet av dagen trenger han 3-4 dupper og jo lengre ut på dagen vi kommer, jo mere stimuli må til for at han skal klare å sovne.
Rundt 18-19 tiden er det derimot klart for natten. Vi tusler inn på soverommet hvor han får amme så lenge han vil før han blir lagt i sengen sin og sovner som regel innen 19.30. Da sover han døgnets eneste lange strekke som er på 3-4 timer som regel.

Natten varierer, men som regel snakker vi 6-8 oppvåkninger fra midnatt til det igjen er morgen.

Sa jeg at jeg var trøtt? 😉

Jeg slumrer meg gjennom natten med å slenge ut puppen når han gir lyd.
Noen ganger hjelper det andre ganger ikke.

Han fullammes, noe som er meget praksisk som seksbarnsmor, samtidig en smule upraktisk da du blir temmelig låst da han krever mat rett som det er.
Han synes at 2 timer er maks avstand mellom måltidene og som regel er vi oppe i amming hver 1,5 time på dagen.

Men, når mamma sitter å ammer er hun også veldig tilgjengelig. Noe storesøsken har funnet ut.
Så rett som det er får vi selskap ved vår side. Her kjøres det bil over ammeputen, vi synger sanger.

Men minstemann begynner å bli litt urolig ved brystet, så han krever mer og mer matro.
Hva som skyldes uroligheten er uvisst. Men vi skal på veiing på fredag så får vi se om jeg har tilstrekkelig med mat.
En vemmelig følelse sier meg at denne karen aller helst skulle hatt litt mer.
Og saken er temmelig klar, jeg har ikke mere tid å bruke på ammingen. Så, OM han krever mer, kan ikke det bli fra meg.
Det gjør vondt å si, men godt å være klar over, på et vis.

 

Men enn så lenge får han henge i puppen når han ønsker og med selskap av søsken rett som det.

For han er fortsatt superstjerne blant søsken.
Det første de spør etter om morningen, etter barnehage og skole og den viktigste å gi nattakos til er nettopp Daniel.
Han får MYE oppmerksomhet. Og ekstra stas er det at han begynner å gi litt tilbake også.

Rett som det er får de fisket frem et glis og noen gurglelyder og da blir det jubel i stua.
Det er ikke lenge det varer før det blir nok for lillebror men selv om lykken er kort er den stor.

Minstesøster er kanskje hans største fan. Hun henger i rompa på meg så fort hun skjønner jeg skal skifte bleie eller gjøre noe annet med den vesle karen.
Og raskere enn lynet er hun med å komme seg opp på krakken for å se på hvert eneste skift hun får mulighet til å være med på.
Jeg må innrømme at hennes beundring til lillebror gjør meg stolt. At hun omfavner han på den måten er noe av det fineste jeg ser.
Ingen sjalusi, kun ren kjærlighet.

Man snakker støtt og stadig om denne forelskelsen som nybakt mamma, jeg må innrømme at den sitter ikke hardt hos meg.
På en måte ser jeg mest på babyen som en (heftig) arbeidsoppgave den første stunden og det er først når jeg får hentet meg inn at jeg kjenner på forelskelsen.

MEN, en baby vekker en oppmerksomhet i meg som jeg sjeldent har ellers. En tilstedeværelse som gjør at jeg på sett og vis ser på mennesker rundt med et litt annet blikk. Jeg blir stoltere av barna mine, mer forelsket i mannen min og uendelig takknemlig for de menneskene jeg har rundt meg.
For sannheten er jo, at vi ikke har så fryktelig mange tett rundt oss. Noen få, men veldig gode venner og litt familie.
Avstanden til min familie er stor på mange måter, noe som kan være tøft å svelge til tider.

Og se da at vi har skapt vår egen lille flokk.. ja det er virkelig noe som jeg setter enormt stor pris på og kanskje ekstra med alle disse babyhormonene om bord.
Jeg mener, se på de da;

Jeg skrev jeg var sliten i innlegget om Daniel på 1 måned, jeg kan gange den følelsen med to nå kjenner jeg.
Jeg har dager hvor jeg føler meg fysisk dårlig rett og slett pga lite søvn og utmattelse.

Jeg jobber litt, og det er vanvittig tøft, de dagene jeg har vært ute av huset merkes godt på hode og kroppen.
Samtidig merker jeg på syken at en lufte tur ut er usannsynlig viktig, for jeg var i ferd med å bli alt for glad i sitte i hi med minstemann.

For all del, det skal være godt å være alene og nyte stillheten, men når du gjør bare det i flere måneder..ja da er det på tide å presse seg litt ut.

Jeg vet så alt for godt, at den måneden vi skal inn i nå kan være seig. Det er som regel mellom måned 2 og 3 mine små har begynt ferden mot rutiner.
Og den humpete stien imellom urutinert og rutiner er nettopp humpete.

Det er rett og slett mye å finne ut av, både for liten og stor.

Ønsk meg lykke til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *