Annonse

Hun sitter der, i sengen.
Med en liten nyfødt bylt i armene.
Eller, han ligger på brystet hennes, noe han gjør hyppig, overraskende hyppig.

Hun er usikker på omnhun er mest sliten, lykkelig eller overveldet.

For ikke mange timene siden delte hun nyheten om at hun var blitt mamma, for sjette gang.

På det knall gule sykehusrommet, i den elendig vonde sykehussengen sitter hun for sjette gang som nybakt mamma.

Hun er meg.

Og jeg, føler på alt og ingenting på en gang der jeg sitter.
Helt alene, første kveld som sjettegangs mamma.

Kroppen føles sår, en enorm påkjenning har den lagt bak seg, ikke bare fødselen.
men ni lange måneder med baby på innsiden har gjort sitt både med tyngdepunkt og strekkmerker.

Det føles godt å endelig ha han på utsiden, men også fryktelig fryktelig skummelt.

Jeg visste godt at vi har en utfordrende tid foran oss.

Jeg har rett.

Ikke mange timene etter gratulasjonsmeldingene tikker inn dukker det første såret på høyre brystvorte opp.
Babyen har definitivt sugeinnstiktet på plass, utfordringen er at puppen er tørr.

Kort tid senere melder det seg sårhet på venstrepupp også, og neste dag må jeg bite tenna hardt sammen mens tårene spruter i det babyen tar tak.
Og dette må vi gjenta og gjenta over 12 ganger i døgnet.

Vi blir noen ekstra dager på barsel, melk må på plass i meieriet og babyen må gå opp i vekt.
Innen hjemreise har jeg en forholdsvis normal gange men vondt både her og der.

Vondt i sting, slapp i mage, vondt i rygg, nakke og skuldre, spreng og sår på brystene, hodepine og proppfull av hormoner.

Det er en temmelig stor nedtur, å lengte etter egen kropp på slutten av svangerskapet og ender opp med en meget sliten og preget kropp.

 

Men det er godt å være hjemme, godt, skummelt og overveldende.

Gratulasjonsmeldingene fortsetter å trykke på.
Alle har de felles budskap.

Gratulere så mye med den nye verdensborgeren og

Husk å nyt.

Nyt tiden.

Nyt lillegutt

Nyt nyt nyyyyyt.

 

NYT!

Jeg vet jeg har sagt det selv, opptil flere ganger.
Gratulere så mye, nyt tiden, er typisk frase fra meg, når noen jeg kjenner (eller ikke kjenner) er så heldige å ha blitt beriket med en ny skatt.

Jo mer jeg tenker på det, jo vondere smaker det.

La meg forklare.
Vi alle vet, godt, innerst inne.
At det er svært få faser i livet som vil være tøffere å gjennomføre enn nettopp barseltiden.
Den er absolut alt på en gang.

Ikke bare tøff i negativt forstand, for all del.
Men det er vanvittig mye en sliten sjel skal ta innover seg.
Enten det er gode eller vonde følelser man kjenner på.

Og når sant skal sies,føler man på så uendelig mye på en og samme tid.
Kanskje er man litt skuffet også, oppi alt dette.

Og hva gjør det da egentlig med en, når alle rundt deg ber deg nyte?
Når du sitter der, sliten, sjokkert, bittelitt forelsket, sår i kroppen og veldig veldig trøtt?

Ikke bare øker vi forventningene til at barseltiden skal være bare idyll og kos når vi ber den nybakte mamman nyte,
men vi vanner også den dårlige samvittighetene hun mest sannsynligvis allerede kjenner på.
Du vet, mammasamvittigheten vi alle har gnagende i baklommen uansett hvilken bukse vi har på.

Vi kan fortelle og si at tiden går fort. Både for å berolige og bevisstgjøre.
Berolige den slitne om at dette også vil gå over, og bevisstgjøre om å sette pris på øyeblikkene for med et blunk er de over.
Men,
Ta godt vare på deg selv, er hva vi burde sagt. Med store bokstaver og mange hjerter bak.
Gi rom og bekreftelse til den nybakte mamman om at det er usedvanlig viktig at hun tar vare på seg selv oppi det hele.
Et budskap og ønske som forteller henne at vi vet at det er krevende, at man blir sliten og at det er lov å føle et behov for egenpleie også.
Og ikke minst at man SKAL pleie seg selv, for det er såre enkelt, jo bedre mamma har det jo enklere er det å VÆRE mamma også.

Skal jeg komme å trille så du får tatt en dusj burde vært oppfølgingen
Eller best av alt, ikke spørre, bare si at vi kommer, kanskje spørre når det passer best.

Også burde vi avsluttet med, ikke tenk på middag, den tar jeg med.

Jeg skal aldri be en barselkvinne nyte tiden igjen.
Aldri.

Skal du?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (11)

  1. Dette er jeg så oppmerksom på selv, da jeg har hatt noen litt kronglete emosjonelle barsel perioder, hvor jeg har følt på at lykken kanskje ikke har vært så rosenrødt som det virker som at andre har det… Venter nå nr fire, og gleder meg veldig til å møte lillemann, men skal forsøke å være litt mer tolerant mot med selv og følelsene mine denne gangen, for dårlig samvittighet er virkelig det vondeste i barseltid…

  2. Ser tilbake på barseltiden og skulle ønske jeg serverte kneip og pålegg istedenfor at hver og en i barselgruppa skule imponere med den ene fine lunsjen etter den andre. Skulle virkelig ønske jeg nøt tiden med andremann istedenfor å skulle rydde og prøve å ha huset på stell som likevel ble fulstendig kaos iløpet av dagen. Bortkastet tid, og mistet tid med lillemor. Nå er hun 1 år og jeg skulle så inderlig ønske jeg nøt tiden. Men det er jo lett å si nå. Midt i det så er det kanskje ikke så mye å nyte hele tiden. Det er jo hektisk, slitsomt, utmattende. Og barseltårer som gikk over i barseldepresjon… Og en sliten mamma som ikke tok vare på seg selv ble enda litt mer sliten. En dårlig sirkel det der. Nå tok jeg meg et bad for første gang på 2,5år og det føles fantastisk! Og det er jo helt urealistisk når en er så på felgen som med en nyfødt. Jeg håper DU klarer å lytte til dine egne råd og klarer å stenge ute de tingene i livet osm ikke betyr noe. Og jeg håper du har mange som tar vare på deg og lille Daniel nå

  3. Ikke enig 😉 min eldste er nå blitt voksen, når jeg var midt oppi det der og da tenkte jeg akkurat det samme som deg. Var jo sliten 24/7 men det er jo absolutt værdt det. Men nå som hun er voksen og jeg ser tilbake på tiden som har gått tenker jeg at tiden gikk alt for fort. Det føles ut som jeg har gått glipp av halve livet hennes fordi tiden brått gikk så fort, nå skjønner jeg ikke hvor de åra har blitt av. Å skulle gjerne stoppet tiden, eller spolt noen år tilbake fordi den tiden når de er små er så verdifull. ❤ gruer med allerede til at nestemann blir voksen om under 2 år, å aller mest den minste. Skulle gjærne hatt noe av den tiden igjen selv om det er en stor påkjenning. ❤

  4. Tror de som oppriktig mener at den tiden må nytes (og gjerne hvert sekund) er a) de med voksne barn som har glemt/fortrengt hvordan det var. b) de 0,1% som hadde en baby som bare sov og ikke hadde noe ubehag knyttet til amming. Og bare koste seg hele tiden. c) de uten barn.

    Jeg pleier å si (og sier til deg) godt jobba du fantastiske kvinne, og lagre de gode øyeblikkene i hjertebanken og ta de frem når du trenger de. Masse lykke til!!❤️🙌💪

  5. Elsker at du sier dette som garantert 90 prosent av barselkvinner føler på!! Har selv en liten attpåklatt på 6 mnd ! Først nå føler jeg at jeg har landet!

  6. Jeg tror ikke alle tenker over dette når de sier at man må nyte tiden, og det er nok kun godt ment ❤️ Fint at du setter ord på dette, at det ikke oppfattes likt for alle – jeg tror barseltiden for den enkelte kvinnen kan oppleves like individuelt og forskjellig som selve svangerskapet og fødselen..

    Jeg har selv sagt «nyt tiden», til flere når jeg har gratulert, og da har jeg ment det i aller beste mening, men nå skal jeg kanskje holde meg til «lykke til❤️« istedet.
    Klem til deg

  7. For en tankevekker👌🥰 Har aldri tenkt på det sånn – men skal huske dine ord for ettertiden😊 hilsen mamma til 2 mormor/bestemor til 5