Vel, skal jeg være ærlig, så er det nok mye du ikke vet om meg.. og godt er det.
Men det jeg skal dele nå, gjør jeg med vilje.

For jeg har nemlig tenkt å gjøre noe med det.
Sånn på ordentlig.

Jeg har prøvd et par ganger, å endre det. Men aldri helhjertet.
Årsak? Jeg har nok ikke vært motivert nok.

Ok, her kommer det.

 

Jeg – har- ikke – førerkort.

Sånn, der var det ute.
Det var kanskje ikke så wow? Synes du?
Vell for meg er det det.. det er jo noe alle har.

Jeg har ikke førerkort, jeg har ikke lov til å kjøre bil uten at det er en rød L på hvit bakgrunn på stumpen av bilen.
Og ved siden av meg må jeg ha en som har hatt lappen minst 5 år.

Jeg har kjørt, en del. Men aldri helhjertet gått inn for å ta førerkortet
Jeg har forskøvet det foran meg, ulike grunner (les: muligheter) har dukket opp slik at vi har utsatt mitt prosjekt og heller prioritert noe annet.

Men nå, har det nærmest fra intet dukket opp en motivasjon som nærmest gjør at det kribler i hele meg.
Nå er det jammen meg på tide.

Jeg har mine grunner, til at jeg ikke har tatt lappen. Trenger ikke gå så mye inn på hvorfor men kort fortalt sitter barrieren psykisk. Og lar man den sperre, vell da vokser den seg iallefall ikke svakere.

Og nå, sitter jeg har 32 år gammel uten førerkort men en sabla stor motivasjon til å ta den.

Det har ikke bare blitt en barriere nå, men en kjempe terskel å trå over.
Det blir meg og kidsa, ungdommen.

Jeg har kjørt mye bil som passasjer. Jeg tror jeg forstår trafikken godt.
Men det er det å stole nok på seg selv og alle rundt til å styre denne bilen selv.

Men nå er den der altså, motivasjonen som jeg har slitt litt med før.
Det er klart, ønsket har vært der tidligere. Men ikke på denne måten.

Du kan tenke deg mannen min har vært tålmodig. Skal mor på noe, ja da må alle med.
5 unger og mann. Siden jeg ikke kommer meg noen vei alene.

Han har ikke klaget en millimeter.

Han har levert hver eneste dag i barnehagen, hentet også.
Kjørt til og fra bursdager, fotballtreninger og korøvelser.

Hver eneste gang, bare han

Han har vært sjåfør i snart 15 år.Bare han.

Nå, er det kanskje på tide å avlaste litt?

Motivasjonen kom ganske så plutselig.
Igrunnen med Oda. Det er for mye folk å ha rundt seg, HELE tiden.

Jeg vil kunne røske med meg en eller to og bare ta en tur.
Jeg vil avlaste mannen min med å bidra i barnehage og skolekjøring.

Jeg vil kunne dra å handle på butikken ALENE.

Har du tatt lappen i voksen alder vil jeg gjerne høre fra deg.
Har du kanskje en kjøreskole å anbefale?

Jeg tar imot alle gode tips og råd.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (20)

  1. Jeg tok ikke lappen før jeg var 29 år, det er snart 6 år siden. Den sommeren sa jeg til mannen min at nå var jeg endelig klar for å få barn. Greit sa han, da tar du lappen først. Dagen etterpå begynte jeg å øvelseskjøre og fire måneder senere hadde jeg lappen i hånden. Jeg brukte Svein Svendsen, de var kjempeflinke til å følge meg opp og ga gode tilbakemeldinger på hva jeg måtte øve mer på til neste time. Det beste vi gjorde var øvelseskjøring ved hver eneste mulighet, mannen min kjørte nesten ikke de fire månedene :p

  2. Jeg hadde oppkjøring ei uke etter første fødsel. Syntes det var greit å ta lappen i voksen alder, man skjønner så mye mer. Og jeg anbefaler kvinnelig lærer, de forstår bekymringer og sånt veldig godt 👍🏻

  3. I Stjørdal (og andre steder) så kan en ta intensivkurs og oppkjøringen på to uker. Du må ta mørkekjøring og teoriprøven først, så er det hardkjør på øvingen. Er ikke mange trakfikklys eller rundkjøringer der heller. 😜
    Kanskje de har noe lignende i nærheten?

  4. Jeg er i akkurat samme situasjon! Har plutselig fått en motivasjon til å ta førerkort etter å ha stengt tanken på det ute pga frykt. Så om du får noen gode råd etc, del gjerne 😊

  5. Kan du slette den forrige kommentaren min? Jeg skrev inn mailadressen min som navn. Beklager så mye.. har ikke så lyst å publisere mailadressen min. Prøvde å stoppe kommentaren i det jeg trykket publiser, men jeg var for sen.. 😊

  6. Jeg ble nesten 27 før jeg kunne vifte med førerkortet. Jeg vokste opp i by, men gode bussforbindelser, og to kjørevilliege foreldre, bodde der ut vgs, og så ingne grunn til å stresse med lappen da. Som 16-åring hadde jeg null interesse for øvelseskjøring, så det ble ikke mange turene, og som 18-åring hadde jeg mer enn nok med skole venner og fritidsaktiviteter, og interressen var like liten.
    Det var ikke før jeg hadde bodd her jeg bor nå med samboeren noen år at jeg kjente på den… frustrasjonen av å aldri kunne dra noen steder alene, (for bussforbindelsen her er en vits) over å gjøre min kjæreste til privatsjåfør… jeg begynte kjøreopplæringen da jeg var gravid, og var vel ikke akkurat en hurtig lært elev… termin meet seg, og jeg måtte ta en pause fra det hele… det skulle gå nestem et år til før jeg satteg bak rattet igjen, og da var jeg mildt sagt rusten… jeg måtte ha MANGE ekstratimer, men jeg klarte det! 😊 Teorie var den enkleste, synes jeg, kan ha noe med alder å gjøre, jeg vet ikke, men det er jo den jeg hører folk sliter med. Gjort på første forsøk💪😅

    Masse lykke til, jeg er helt sikker på at du klarer det, du også! Bare ta dem tiden du trenger, og benytt deg av muligheten til øvelseskjøring utenom, det ka lønne seg! Ikke ta sånn speedkurs! Det er mye å lære seg, og for oss som har andre ting å fokusere på ved siden av, (som barn og jobb og sånt), kan det være greit å ta den tiden du trenger😉😘

    Håper du finner en kjørelærer du får god kjemi med, min var fantastisk, men vi bor litt lenger nord enm dere, så er vel liten vits i å anbefale ham. 🙈

    Å føle seg trygg på seg selv og situasjonen er alfa omega, og da trenger man et menneske som greier å forholde seg rolig SELV om du nesten kjører i grøfta, kveler bilen i et lyrkryss, og bremser for hardt. Min samboer er ikke av den kaliber og har derfor ikke kunnet bistå i min kjøreopplæring😂

  7. Jeg tok ikke lappen før jeg flytta hjem fra England da jeg var 23,var ikke mentalt klar før det. Men skal jeg gi deg en virkelig motivasjon,så kan jeg si at mormoren min tok lappen i en alder av 67 år. Hun ble enke,og nekta å stenge seg inne uten mulighet for å kjøre bil. Hun ble privatsjåfør for alle venninnene sine. Lykke til,det er verdt det når du først får deg lappen😊

  8. Jeg tok den da jeg var 35 og høygravid med nummer tre. Har vært redd for å kjøre hele livet og var livredd før og under ca alle kjøretimer den første tiden. Heldigvis fikk jeg en veldig flink kjørelærer som hadde tålmod med meg og jeg valgte å ta lappen på automat, da kunne jeg konsentrere meg om det som stresser meg (andre i trafikken) og ikke på giring i tillegg. Det kostet penger og tok tid men fy så deilig nå! For meg handlet det litt om trygghet også, skulle det skje noe med ungene så kunne jeg hente ol. Kunne jeg så kan du!! Lykke til 🙂

  9. Jeg tok endelig lappen, kun én mnd før termin (med første og eneste) barn – i en alder av 43år! Terskelen var svært høy, men det måtte skje! Jeg er alene og bodde på det tidspunkt usentralt. Nå bor vi sentralt, med gode bussforbindelser, uten bil. Men det er en enorm frihet (og nødvendighet) å kunne kjøre bil når man kan/må/vil… Lykke til! Det går helt sikkert veldig bra og blir til stor glede for dere alle!

  10. Fikk lappen 1. juni i år, 26 år gammel. Stolt som en hane! Har vært veldig redd, men det gikk tilslutt! Dess eldre man blir, verre blir det tror jeg, men herreguuud for en frihetsfølelse! Ble mamma kort tid etter 17års dagen min, og har utsatt det mye grunnet det og(liker jeg og tro selv) masse lykke til!!😊😊

  11. Hei! Jeg er trafikklærer i tønsberg. Å har kjørt med flere som har starta som deg🙂 det kommer til å gå skikkelig bra! Tro meg du har masse erfaring fra sida og ikke minst noen mil bak rattet selv med l’ en bakpå🙂 å den psykiske sperra du snakker om, går over etterhvert som du mestrer mer å mer👍 jeg er helt sikker på at detta vil være så frigjørende når du snart sitter med lappen i handa. Jeg heier på deg, å masse lykke til🙂👍

  12. Eg er 35 år, med fire barn og har heller ikkje lappen. Vi har klart oss greit, men vi går mykje, men bur på ein passe stor plass, der vi har alt nært. Eg har begynt, men vi har ikkje barnepass slik at vi kan øvelseskjøre, og vi kjøpte hus som krevde ein del oppussing, dermed forsvant motivasjonen. Men motivasjonen er der, og kanskje kan det bli eit mål for neste år.

  13. Heia deg! Om du skulle føle for å forflytte hele familien til Hedmark i ny og ne for kjøretimer anbefaler jeg virkelig mannen min;) Han er skikkelig god på jobben sin rett og slett. Det finnes nok flere av dem:) Mitt tips er å prøve ut en, og ikke være redd for å bytte om man ikke går overens med trafikklæreren. Det er ikke alle som passer for alle, eller skjønner sperrene man kan sitte med.

    Masse lykke til! Helt sikker på at du får det til:)

  14. Jeg er 34 år og har eller ikke førerkort. Vi har 2 barn, ei på 5 år og en som er 4 mnd. Motivasjonen er der, men pengene derimot……

  15. Hei:) jeg tok lappen i en alder av 37 år og to barn. Vi skulle flytte og vi begge måtte plutselig ha lappen. Samboer tok det på strak arm , jeg kløna meg litt mere frem, mange nerver underveis🙈 Men det gikk bra og det er så syyyykt deilig med den friheten❤️ Bare å glede seg masse😊👌🏻
    Noe fascinerende var å høre at det tross alt var så mange som ikke hadde lappen av folk rundt meg😊😅 lykke til d, det kommer til å bli så bra!!! …. frihet…😁

  16. Hei Nina.
    Jeg jobber som trafikklærer, og jeg skal garantere deg én ting: Du er ikke alene! Det er overhodet ikke bare deg og ungdommene. Det er faktisk særdeles mange som av ulike årsaker ikke har ønsket eller prioritert å ta lappen rundt 18-årsdagen. Faktisk sitter du nå med din alder og livserfaring med et usedvanlig godt utgangspunkt for å bli en god og trygg (med)trafikant. Risikoforståelsen er ferdigitviklet og med fem barn regner jeg med at du vet litt av hvert om fleksibilitet, raushet, samarbeidsvilje og rom for å la andre gjøre feil.
    Hvis ikke læreren din tar godt imot deg og dine ressurser bør du finne deg en ny, for du er gull verdt der ute!
    Lykke til 😀

  17. Bestemoren min tok lappen når hun var 67! Hun brukte nok et femdoblet timeantall i forhold til andre, men hun gjorde det og hadde glede av bilkjøring i 20 år før hun solgte bilen:) Det er altså aldri for sent (men tror nok det er lettere nå enn det blir når man er 67…;) Lykke til!