Annonse

Neimen er du her?

En av våre faste kunder er på besøk i butikken og blir overrasket over å se meg.
Kanskje ikke så rart, siden det er sjeldent jeg er her, iallfall bak kassen.

Ja i dag er jeg jammen her.

Så koselig da.

Ja det er det sier jeg mens jeg bretter sammen noen blå sparkebukser til det kommende barnebarnet.

Men minstemann da?

Nei, han er hjemme med pappan sin i dag.

Ååå er han det ja sier hun nærmest skeptisk.
Det blir stille en stund..

Så flink han er!

Flink?

Ja, mannen din, som tar minsten så du får jobbet litt.

Flink? Spør jeg igjen.
Ja det er han jammen bekrefter hun.

Hun er ikke den eneste som overøser min mann med ros denne dagen.
Med jevne mellomrom kommer de innom,

Har du med deg minstemann på jobb du da?
Nei da, han og pappan koser seg hjemme.

JØSS…

JØSS???
FLINK??

Til og med på snap høstet han komplimenter.
Så de gode ord kom ikke bare fra den eldre garde men også de på min alder.

Og det toppet seg når følgende melding kom tikkende inn.

Så fint at mannen din er barnevakt så du også kan jobbe litt.

BARNEVAKT?

Han er ikke barnevakt, han er sammen med barna sine, mens jeg gjør noe annet.
Han er pappa nemlig, til disse barna han visstnok er så flink å tar vare på.

For all del, det stemmer jo, han er en fantastisk far, en av de beste jeg vet om.
Men det er jo ikke måten han håndterer farsrollen på han høster godord, men at han faktisk gjør jobben sin.

Jeg skal gjøre mitt for å ikke høres bitter og misunnelig ut.  For det er jeg ikke.
Jeg blir snarere provosert.

La meg gi deg et eksempel.
Min mann står rett som det er i den kassen, og ikke en eneste gang har noe sagt at jeg er flink, som er hjemme med barna.
Ikke en eneste gang. Ikke en gang får jeg ros fordi jeg er hjemme med barna.Mens jeg derimot, mister tellingen Iløpet av en dag.
Fordi han er alene i noen timer med minstemann.

Han er ikke flink, det er ikke noe jøss.

For det har seg slik, at jeg og min mann deler på oppgavene hjemme. Vi er et team, jeg og han.
Han hjelper meg ikke hjemme, han tar sin del. Han er ingen gjest i mitt hus, han eier det, like mye som meg. Huset er vårt, og dermed er oppgavene inne det også.

Og han har bidrar (til en viss grad) like mye i å lage disse barna som meg.
Barna er ikke mine, de er våre.

Min mann vasker klær, lager mat, støvsuger, vasker og rydder her hjemme.
Enkelt og greit fordi han ikke er gjest, men eier huset.
Han skifter bleier, mater, legger, bysser, trøster, leker, tørker gulp og tar hånd om våre barn, fordi de også er hans.

Enkelt og greit fordi han er pappa, ikke fordi han er flink.

Fordi han er en del av et team, vårt team.

Jeg og han.

Jeg trenger han, for å få dette til.
Jeg trenger han som medhjelper, ikke som tilskuer.

Og akkurat det er han FLINK til, flink til å jobbe i team, bidra, og hjelpe til så vi når vårt mål.
Fullføre våre oppgaver og gjøremål.

Jeg har aldri tenkt at husarbeid og barnepass var min jobb.
Og bare min. Vi lever i 2019. Den tid er over.

Jeg både forventer og er takknemlig for at han ser det samme.

Jeg skryter ikke av min mann fordi han tar klesvasken, jeg kan derimot takke han for å bidra.
At han også ser at alt han. gjør også teller.

At han er et godt forbilde for våre barn, slik at de også, forhåpentligvis blir gode partnere til sine utkårede.
Som hjelper til, bidrar og gjør fyller sin rolle av et team.

Skryt gjerne av hans evner som far, hans omsorg, kjærlighet og hengivhent.

Han er flink, uten tvil. Han er faktisk fantastisk.
Men ikke fordi han gjør det han skal, men hvordan han gjør det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (12)

  1. Vi har dessverre ikke kommer så langt i likestillingen allikevel 🙁
    Du er for det meste hjemme med minstemann, Ingen hadde funnet på å si til en mamma «så flink du er som er hjemme og tar deg av babyen».

  2. Du har nok bare møtt noen som aldri har opplevd det samme som deg. Å ha en mann på team og som tar samme oppgaver som deg med selvfølge. Ha overbærenhet med de som er misunnelige og som skulle gjerne hatt det som du har. Du er en drivende dyktig mamma. Kjekt å følge deg🙂

  3. Du er unik. !!

    Fantastisk bra skrevet !!
    Du glemte en ting en viktig ting Du skrev at du trenger han ,men glem ikke HAN TRENGER VIRKELIG DEG OGSÅ..❤
    God pinse til dere alle sammen Dere er krutt sammen 😀

  4. Helt enig.
    Her må jeg også komme med noen innspill. Er enig i at likestillingen ikke er kommet lenger. Forventningene til menn er like stor som til kvinnene. Det er forventet at de skal ut i jobb 2 uker etter barnet er født og jobbe like hardt og lenge som før for familiens velbefinnende, og dette er noe som er selvfølgelig den dag idag. Familie dynamikken etter fødsel har endret seg og han også må justere seg og ønsker å ta del av det nye. Hans forventninger tar seg av bil og husholdningen ute; klipper gress, bytter takstein, maler og vedlikeholder. Det er ikke forventet at han tar fri fra jobb for å være med barna sine, det blir sett ned på av arbeidsgiver og andre – for far har ikke like mye å stille opp med som mor. Min mann fant det sårende at han fikk høre fra både helsepersonell og andre rundt at i forhold til meg var han en annenrangs forelder.

    Menn har også fordommer som må endres på. At dette blir anerkjent og likestilt med prøvelsene til kvinner.
    Jeg snakker ikke til innlegget og forfatter her, jeg er 100% enig med deg. Jeg snakker generelt om samfunnets forventninger til familiestruktur og oppgavefordeling. Alt må ses på under ett, og selv om ting aldri kan bli 50/50 og helt likt fordelt er det opp til hver enkelt familie å fordele slik det passer dem.

  5. Tenker du har møtt en som ikke har opplevd det du har. Hatt en mann på team og som tar i med samme selvfølge som du. Ikke alle har hatt barn i vår moderne tid og måtte stå for alle oppgavene selv og ser at andre eller neste generasjon ‘går forbi’. Ha overbærenhet med de som misunner og som kjenner savnet etter hva de ikke fikk. Unner deg all ros for dine verdier og morsegenskaper som skinner gjennom alle snappe. Synd at ikke alle klarer å se forbi sitt eget.

  6. Ha ha ha 😜 Jeg er så enig med deg! Mor eller far kan ikke være barnevakter for egne barn. De tar seg av dem så partneren får gjort noe annet en stund😍

    Jeg har aldri skjønt det heller jeg, at ikke mor eller far vil være med barna, alene, slik at de får all oppmerksomhet av og med barnet en stund! Tenk hvor godt kjent og en god relasjon man får med barna/barnet, når bare du er til stede ved kos, stell, trøst og til og med litt irettesettelse!

    Jeg unner alle foresatte å få være med barna en stund alene.. Kanskje man til og med får noen hemligheter sammen man kan le litt sammen om og lage litt Morro ut av 💖

    Jeg DIGGER det samarbeidet du og mannen har. Dere bare gjør ting og er gode på å gi hverandre tid til en pust i bakken. Er så stolt av deg, Ninamor💖Så stolt av det dere har skapt sammen og det dere BARE gjør sammen alene og med barna💖

    Varme klemmer til deg og hele familien fra meg💖💖💖

  7. Er ikke alle som er så heldig dessverre… Min mann er barnevakt når han har barna. Jeg må avtale på forhånd når jeg skal bort og akkurat hvor lenge jeg blir borte (og det er bare snakk om timer…) og han må også informeres når de skal ha mat, og aller helst hva de skal spise. Og denne infoen må han ha hver gang! Dette kom litt brått på, for han var kjempe ivrig på å få barn, men når de først kom, oppdaget jeg at han skyr rutiner som pesten…. Tenker av og til at hadde han vert like hjelpeløs på jobb, så hadde han ikke hatt den jobben han har 🙊
    Så kanskje flere har det som meg? Skjønner jo at det høres feil ut for deg, når dere tar samme ansvar. Men er nok dessverre en del som fortsatt har en mann so bare er barnevakt….

  8. Herlighet det var godt å lese!! Min mann blir overøst med komplimenter når han er med barna mens jeg er ute, uansett hva det måtte være. Det er ikke måte på hvor flink han er som PASSER på barna når jeg ikke er der. (det er det folk sier). Jeg blir så lei meg. Jeg får aldri høre noe sånt,at jeg er flink… aldri. Jeg he grått mange tårer for akkurat det. Jeg skal være hjemme, stelle med hus og barn 24/7. Så tusen 💖 takk. Dette trengte jeg virkelig å lese.

  9. Skulle ønske og trodde vi hadde kommet lengre i 2019.
    Disse tankene hadde jeg etter at vi fikk vårt første barn i 1988!

  10. Hei.

    Ja samme hører eg her ofte og, har vi virkelig ikkje komt lenger i 2019 enn at mannen ikkje skal ta tak i sin rolle som mann/far/samboer og at vi jobber som eit team er eit selfølge her i heimen. Likevel får dei all ros, skyt og medlidenhet om dei hjelper til eller er syk, eller jobber litt ekstra på jobb. Blir snakket så masse om likestilling og hva som kan forventes av begge parter, men trur ikkje så mange veit heit hva det innebærer i dette århundret. Har til og med opplevd at andre har blitt sjokkert at vi fordeler oppgaver og alle gjer sin del uten at det er noe om og men, er ikkje det lettere og dra lasset i lag enn å skulle klare seg heilt aleine?
    Å korfor skal mannfolk få så masse meir oppmerksomhet på alt når dei gjør sine oppgaver eller er sjuk?
    Eg har svart tilbake når eg har fått samme respons som deg at, eg er no ikkje aleinemamma, eg har ein mann og det er nå likestilling i 2019 og det han gjer er hans oppgave og eg gjer mine oppgaver som alle andre. Om det er noe så snakker vi om det og finner ei løsning i enighet. Noe eg anbefaler til alle så kanskje ting blir litt lettere og får meir tid i lag evt. på kvelden.

    Eg vil rose deg for din evne i å formulere så godt ting som burde takast opp og settast fram i lyset. Vi har tross alt komt til 2019 å våre forfedre og vi har kjempet for likestilling så må vi ikkje ta det forgitt men ta tak i det og bruk det for alt det det er vert.
    Takk for ein fin blogg du har og lykke til i morgen på go morgen norge.

    Mvh.
    Lille meg.

  11. Helt enig 😍👏👏👏 her blir min mann skikkelig sint når noen spør om han er barnevakt for våre barn eller når noen sier at dem er barnevakt for sine egne barn! Det er en selvfølge at man tar vare på barna sine!
    Vi bor i lag å har barn i lag. Å dermed gjør vi alt i lag.

  12. Hei

    Ser du har tette barn kan du snakke om dette?
    Har selv en gutt på 7 måneder og er gravid igjen.
    Prøvde se om du har skrevet noe om hvordan det er, men fant ingenting.

    Vi har brukt prevensjon så sitter me litt sjokk, trenger ikke kvasshet i svaret ditt, trenger bare litt råd fra en mamma så har vært gjennom det. Har mange blandet følelser.

    Har også en mann så gjør ting med barna uten jeg spør, han er mye med hun eldste på 5 og ingen sier han er flink fordi de så kjenne oss vet vi deler på ansvaret med å ha barn. I helgene tar vi annen hver dag med barna vi har en på. 5 og en på 7.månd.
    Sånn den andre for sove lenge og dette er for han en selvfølge ikke en kan du være så snill å passe på din unge sånn jeg får sove. Dette er våre unger og her deler vi alt, han elsker delta han elsker være en leken pappa, han tar mye initiativ.
    Han er flink og vi er et godt team, vi jobber på lag og vi jobber sammen for skape et godt foran.

    Men veldig enig med innlegget ditt 👍han er ikke barnevakt han er en velfungerende oppegående pappa så tar barna sine med storm Fordi han elsker dem, ikke fordi han er barnevakt. Vi lever i 2019