Annonse

De begynte helt plutselig.
Tårene.

Jeg hadde akkurat lagt hodet på puta og dratt dyna godt over meg.
For første gang hadde jeg listet meg inn til den lille karen som frem til nå hadde tilbragt kveldene i stua sammen med meg.
Sovende på brystet mitt.

Men ettersom kveldene ble mer og mer urolig, kjente jeg igjen tegnene.
Det var en av følgerne mine på snap som gav meg en liten wakeup call.
Denne karen var klar for å få natt i fred og ro.
Stillhet, mørke og kjølig natteluft.

Så i går valgte jeg å følge magefølelsen, selv om mammahjerte ville noe annet.
Vi tuslet inn på soverommet da uroligheten begynte i 18 tiden.
La han tett inntil og lot han die så lenge du hadde lyst.
en liten time og han sov, tungt.

Leggetiden til de andre var slik den pleide, men ikke til vår yngste storebror.
I over tre år har han tålmodig sovet i sprinkelsengen, men i går skjedde det store saker inne på gutterommet.
For far og sønn skrudde opp ny seng til den voksende karen. Sprinkelsenga var historie.

Den stolteste, varmeste, snilleste lille storebroren vi vet om.
Som var usannsynlig stolt over sin nye seng som han tenkte var stor nok til at minst to medlemmer av familien kunne sove i den sammen med han.
Med skrekkblandet fryd ble han plassert i sengen til vanlig tid.

Vi forventet oss en lang kveld, men repeterende følginger av en stolt tre år gammel kropp tilbake til sengen.

Men jammen, sovnet han ikke akkurat slik han pleier, ikke en tur ut.

Og for første gang på snart 7 uker hadde jeg og mannen stua for oss selv.
Det føltes godt, men mest av alt rart og veldig tungt.

Et par serier og noen ruter sjokolade ble unnagjort før jeg kjente så mye på tomhetsfølelsen at jeg ville tusle inn å holde den lille kroppen med selskap.

Så listet jeg meg stille inn da, hørte små grynt ifra den minste kroppen i familien som lå å sov på min side i senga.

Så skjer det plutselig.
I stillheten slår det meg.
At tiden flyr.

På naborommet ligger det en stolt gutt som ikke lenger ligger i baby sengen.
Som lærer seg nye ord hver dag, som viser nye sider ved seg selv hele tiden.
Og som strekker seg minst en cm i uka.

Og ved siden av meg, ligger det en liten kar som ikke lengre er nyfødt.
Som begynner å bli klar for rutiner i hverdagen.
Som ikke lengre bare vil sove inntil men som vil ha fred og ro.

Med seks små å passe på, har man sjelden en rolig stund.
Og alle vet at tiden går raskere jo mer moro man har.

og tro du meg, vi har mye moro.

Han sover så tungt han ved siden av at det er umulig å gi en påtår før jeg sovner selv.

og det er da de begynner.

Tårene.

Tårene er gode og vonde på en gang.
Det hele føles så riktig. Vi er komplett nå.
men nå vite at vi i disse dager legger bak oss våre siste babydager er nærmest smertefult.

I 12 år ha jeg vært småbarnsmor, nærmest konstant hatt en liten kropp å ta vare på.

Ja da, jeg vet. Han som er minst er bare syv uker, fortsatt liten en god stund.
Men denne tiden, den flyr.

At disse ukene har vært tøffe er det ingen tvil om.
Men jeg vet med trygghet at jeg har prioritert det viktigste. Latt han sove på meg så ofte som han vil.
Latt hus være hus. Prioritert den lille kroppen, min kropp og resten av flokken min.

Året 2019, blir det siste året med barn under ett år i hus.
Siste året med meg hjemme i permisjon. (på min måte)
Siste året for meg som babymamma.

Og der begynner tårene igjen, mens jeg sitter her å skrive mens jeg vipper en liten kropp i vippestolen ved siden av meg.

Jeg er enormt takknemlig, tenk å få bære frem seks friske små og omgi meg med dems kjærliget og øyeblikk hver eneste dag.
Men jeg må innrømme jeg ser på fremtiden med skrekkblandet fryd.

Småbarnsmor i 12 år.. hva skal jeg finne på nå?

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (6)

  1. Tusen takk for at du setter ord på dette. Disse følelsene føler jeg veldig på nå, her jeg sitter med tredje og sistemann i armene. Jeg har riktignok ikke seks barn, men tre og jeg griner litt innimellom og får den vonde følelsen i magen «Hvor ble tiden av?» , «skal jeg aldri sitte sånn her igjen?». Da setter jeg på «Besvärjelse» av Oscar Danielson (nesten som å strø salt i såret) og gråter mine tårer, så går det kanskje et par dager før jeg er der igjen 😅.

  2. Hva du skal finne på ?? Kjære søte deg. Dy har 6 barn som skal ha oppfølging og ikke minst en butikk som bate vokser og vokser. Hva du som egen person skal finne på … begyn først og gjøre krav på egentid iform av tid utenfor huset . Gå deg en tur eller noe som gir deg energi. For meg tok det dessverre 4 .5 år før jeg forstod at det var min egen tid jeg må ha. Om det bare er 1 time om kvelden. Var vondt istarten men nå veldig godt … Lykke til når tiden kommer ..🤗

  3. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Nå er jeg riktignok førstegangs, men..
    Jeg fikk en liten jente 5.januar i år, derfor har det vært ekstra kjekt å følge deg og Daniel!
    Alle har fortalt meg at jeg må nyte tiden for den kommer til å gå fort, hadde aldri sett for meg at den skulle gå SÅ fort. Men vi har nytt tiden, for oss er det ingen selvfølge å få nummer 2.. Tårene har trillet hver gang hun har lært seg noe nytt, lille jenta mi❤️ Åh, vet ikke helt hvor jeg ville med det her, men ofte i denne barseltiden har du satt ord på ting som jeg også har følt på!
    Takk Nina for at du deler!
    Og takk for at du har en fantastisk nettbutikk, det har gått mye penger dit i det siste, og det kommer det til å gjøre fremover også 🙈 Skulle ønske butikken var nærmere, DET hadde virkelig vært en drømmeplass å fått besøke og jobbe i😁

    1. Gratulere så mye med førstefødte 🙂 Tiden flyr ja, men tro du meg du har små mye fint i vente 🙂
      Bare GLED deg 🙂 Og hvem vet hva fremtiden bringer 🙂 Man skal aldri si aldri med tanke på fler.. det vet jeg alt om he he.

      Veldig veldig hyggelig at du liker nettbutikken også 🙂

      Skjer mye spennende der fremover 🙂

  4. Så heldig du er som har baby som sover godt alene. Babyene mine har villet ha nærhet både natt og dag til de var godt over året. Sovet i egen seng på natta, men Max halvannen time om gangen i mange måneder. Lyden av dynas bevegelse når jeg forsiktig snudde meg i min seng var nok til å vekke de. Alltid blitt imponert over de babyene man kan gjøre hva som helst med uten at se våkner hehe.
    Jeg har tenkt mange ganger at jeg gjerne vil oppleve å få flere barn, de blir jo så store etterhvert og hver alder har sine spesielle ting man setter pris på og savner. Spesielt når man vet det er den siste gangen. Så jeg kan kjenne meg igje i det du skriver. Men 90% av tiden følte jeg det helt motsatt. Jeg har valgt å ikke få flere barn, mens av alt fordi jeg hovedsakelig følte det motsatt. At spedbarnstiden ikke kunne gå fort nok fordi den var så krevende.
    Kos deg med barn som sover godt!

    1. Jeg kjenner meg fryktelig godt igjen i det du skriver her også Silje.
      Jeg tror helt ærlig at de aller fleste av oss er litt for flinke til å tenke at alt er så enkelt for alle andre også..
      Altså..denne karen min han sover ikke i det heletatt alene på dagtid.
      Da må de rugges, bysses og bæres eller ammes.
      Han har den blunden på kvelden alene, men da ammes han en time og i løpet av natten spiser han minst 4 ganger 😉
      Så jada 🙂 🙂