Annonse

Jeg er i gang med runde to…
Tårene triller..

klokka er bare halv åtte… på morningen.

Det var e

Det var noen uker før julaften det virkelig startet og jeg har blitt bare værre og værre for hver dag som har gått.
I følge mannen er jeg på grensen til håpløs.

Jeg er og blir en julesipper.

Det er noe med julen som gjør hjerte mitt mykere, hormonene villere og takknemligheten større.
Og legg på en baby i magen, ja da er vi virkelig i gang.

Men hva er det du sipper for da, lurer du kanskje på?
Ok, jeg skal kalle det noe annet, for forhåpentligvis er vi flere dere ute, og sippe, det er jo så innmarri negativt.

Men gråter høres så trist ut.
Det burdet vært et eget ord for dette.

Enkelte ganger renner tårene forsiktig stille, andre ganger er det hulk,hvorfor?  fordi jeg er takknemlig først og fremst.
Jeg er takknemlig for alt jeg har oppnådd, har fått i livet mitt og alt jeg får lov til å oppleve.

Det er jo en kontrast som knapt kunne vært større når jeg står å ser på mine barn, i hvite drakter, glitter i håret og lys i hendene. Når noen et helt annet sted er på flukt, med barna under armer og frykter sine barns og eget liv.

Det er noe med julen som forteller meg,

Vi må huske å være takknemlige.

Mitt liv, har så langt ifra vært en dans på roser, ingenting servert på sølvfat.
Men det er noe med denne tiden som gjør meg mer bevist på hva jeg, hva vi har oppnås..

Og julen, gir meg en ekstra påminner om akkurat dette.
Og er det så rart, der hvor jeg står å mimrer over julekuler mens jeg pynter treet med fire små, en fantastisk mann og ei lita frøken som stabber over gulvet og beundrer julekuler for første gang mens jeg kan legge hånden på magen og kjenne en liten ufødt sjel sprelle og gi livstegn som blir sterkere for hver dag som går.

Livet er ingen dans på roser i dag heller, men av helt andre årsaker, jeg har uendelig mange grunner til å kjempe litt ekstra. Er jeg sliten, så er det jo som regel etter å ha gitt for mye omsorg. Og det er jo absolutt ikke det værste vell?

Julen for meg er så mangt, men mest handler det om følelser, minner og takknemlighet for det jeg har i dag.

Jeg gråter når jeg ser barna bake pepperkaker, jeg gråter når vi pynter juletre, jeg gråter når vi ser julefilmer, jeg gråter når barna proppfulle av sommerfugler fyller ut sin ønskeliste, jeg gråter når jeg tenner juletre i en mørk stue, jeg gråter når jeg ser barna julepyntet, når er samlet rundt et bord fylt med god mat og jeg gråter når jeg får en stund alene på gulvet på soverommet og får pakke inn julegaver til de jeg er aller mest glad i, mens jeg aktivit passer på dørsprekken slik at ingen titter.

 

Det blir mye grining…
Men alle er gode, uendelig gode.

Så la meg sippe litt da.. jeg skal holde saltvannet for meg selv…. men..

Ikke si jeg er den eneste vell?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (3)

  1. Julesanger😭 og juletre, se guttungen gå lusia. Lillemors reaksjon da hun så alle lysene på juletre første gang(3 mnd gammel) alle gode tårer øyeblikk. Så du er definitivt ikke alene..