Hadde du spurt meg for noen år siden hadde svaret mitt vært soleklart Nei.
Hvordan i huleste kan man forberede seg til noe man ikke aner hvordan vil bli.

Jeg skal være ærlig, jeg fnøys av alle de som skrev milevis på milevis med brev som fortalte hvordan fødselen skulle bli. De som laget cder, spillelister og handlet inn. De som ønsket seg badekar og lavendelduft. Levende lys og musikk.

Alle vet jo at det ikke er sikkert man kan få noe av dette, fordi man rett og slett ikke vet hvordan en fødsel vil bli.

Det jeg ikke innså, var at slik planlegging, ikke bare er med på å forberede en fødsel fysisk men også psykisk.
og det er jo nettopp det å forberede seg psykisk til en fødsel som er det viktigste.

Selv om jeg har født 5 ganger, betyr ikke det at det blir enklere og enklere for hver gang. Snarere tvert imot.
Iløpet av de ulike fødslene har jeg kjent mer og mer på fødselsangst.

Det toppet seg mot fødsel tre, jeg sov ikke, spiste ikke og mistet meg selv.
På de værste toppene klarte jeg knapt nok å puste.

Den overmannet meg, stengte meg inne og gjorde meg motløs.
En ting er å være redd, en annen ting er å ha angst. Det fikk jeg virkelig kjenne på hele kroppen.

Jeg bestemte meg for å kjempe imot, det gikk litt bedre under fødsel fire.
Hva var grunnen? Jeg har sett tilbake flere ganger og leitet lenge etter forskjeller.
Det var først når jeg tømte fødebagen som stod i flere måneder etterpå jeg innså det.

Når jeg stakk hånda ned i den ene sidelommen og tok opp en krølla papirlapp.

Jeg hadde med meg et fødselsbrev. Jeg var ikke fri for angst, men en helt annen kontroll.
jeg hadde forberedt meg, litt. Ikke mye men litt og det hjalp.

Jeg bestemte meg, at fødsel fem skulle jeg gjøre mitt ytterste.
Jeg skulle virkelig prøve å forberede meg til fødsel. Legge bort mine bastante meninger om at det ikke gikk an å planlegge det uvisse.
men tenke at dette skulle jeg dykke dypt inn i og gjøre det beste ut av. Gå all in.

Et inderlig ønske om en god fødselsopplevelse var motivasjonen.

Jeg googlet og søkte, og kom over det som ble redningen for meg.
engodfødsel.no

To fantastiske damer står bak dette konseptet.
En erfaren jordmor og en mental trener.
Sammen har de laget et kurs til gravide, med fokus på fødselsmestring.

Konseptet er enkelt, men veldig effektfullt.
En lydfil skal lyttes til hver kveld en god stund før termin.
10 minutter med en stemme som forteller deg hva du har i vente.

Alt det faglige visste jeg godt. Fødselens tre faser og hva jeg hadde i vente.
Hvordan hver og en ville utarte seg visste jeg ingenting om, men det var heller ikke det som var fokuset.
Fokuset var hvor mitt fokus skulle være.

Instruksjoner i hva jeg skulle tenke, nærmest hva jeg skulle føle og hvor fokuset skulle være.
En stemme som fortalte meg hva jeg skulle fokusere på, hvor tankene skulle rettes.
Hva jeg skulle forestille meg og gjøre i hodet når riene herjet som værst.

Hvor fantastisk godt det skulle være å nå målet.
Baby på brystet, blikkontakt for første gang.
En følelse av å ha gjennomført, mestret og fullført.

Jeg lyttet til lydfilen hver eneste kveld flere uker før termin. Noen ganger to ganger om dagen også.
De dagene hvor jeg kjente angsten pirket meg på skuldrene tok jeg på meg øretelefonene og lyttet.

Ristet faenskapen av meg, satte fokus riktig vei.
Dette skulle jeg klare.

Fødselen kom jo, slik den alltid gjør.
Og det skulle ikke mange riene til før jeg erfarte at treningen hadde hjulpet.

Stemmen fra lydfilen dukket plutselig opp.
Hun fortalte meg hvor fokus skulle være, minte meg på å slippe taket litt, så kroppen fikk kontrollen.

Jeg innså at treningen hadde gjort meg til en mester.
En trygg fødekvinne.

Jeg opplevde en ro, som jeg aldri har opplevd før.
Angstfri, ja til og med så avslappet at jeg lo, flere ganger.
Jeg forsvant inn i et eget rom, en fødeboble tykkere enn noen gang. Og der inne motiverte jeg meg selv for hver eneste ri.
Klar for å ta imot neste. I etterkant har jeg fått vite at jeg var så fokusert at jordmor slet meg å forstå om jeg hadde vondt eller ei.

(kan sies at jeg hadde så vondt at jeg ikke orket å snakke, men allikevel rolig.)

Det aller beste med lydfilen var at den hjalp meg til å virkelig se hvilken seier jeg hadde karret meg til i etterkant.
Jeg mener, fy søren jeg hadde født! Jeg, en fødekvinne!

Og en god en og!
For et rush, for en følelse.

Jeg var superwoman, rett og slett!

Jeg fnyser ikke lengre over fødselsbrev, levende lys og lavendelduft. Jeg oppmuntrer alle rundt meg til å øve så mye de kan.
Visualisere, trå løypa i hodet. Ha fokus på hva de ønsker å tenke, føle og hvor de skal se.

Øvelse gjør mester, også til fødsel.

Lykke til <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (1)