Annonse

Jeg må nesten myse for å se klart, litt usikker på om det er tirsdag eller torsdag i dag.
Helt ærlig litt usikker på om det er natt eller dag også.
Hode har en ulmende hodepine på lur konstant, ikke så rart når nakken er stiv og øm etter utallige timer med amming.

Jeg er trøtt, skikkelig trøtt. Så trøtt at jeg forstår inderlig godt at søvn eller mer riktig mangel på søvn kan brukes som torturredskap.

Oppå meg har jeg et nyfødt nurk, det føles ut som han kom i går samtidig som at han har vært her en evighet.
Klumpen på brystet er seks uker gammel og i dag er barseltiden offisielt over.

Men jeg nekter.

Jeg gir nemlig ikke slipp på deg så lett du vakre, slitsomme og voldsomme barseltid.
Jeg tviholder på deg litt til. Du får ikke stikke av denne gang.

Helt ærlig, så er det ikke fordi jeg koser meg så inderlig med deg, men fordi jeg absolutt ikke føler meg ferdig med deg.
Vi to, trenger litt mer tid sammen før jeg er klar til å slippe verden inn.
Eller selv tusle ut.

Du skjønner, kjære barseltid.
At jeg er sliten, skikkelig sliten, trøtt, sår og overveldet.
Jeg har gjort dette før sier du?
Ja så absolutt, flere ganger enn de fleste. Men aldri med han, som snorker meg inn i øret i skrivende stund.

Aldri har jeg vært nybakt mamma til han.

Mange vil kalle meg erfaren, seks barn burde gjort meg dreven.
For all del jeg har kanskje mine triks, men barsel er og blir barsel.

En påkjenning for kroppen, psyken og familien.
Alt blir annerledes når du, kjære barseltid kommer på besøk.
Ting går i et annet tempo, og det er godt men også utfordrende.

For selv om du er på besøk, kjære barsel. Så spinner verden rundt oss like fort.
Middagen skal fortsatt lages, matpakker smøres, klærne vaskes og jammen trenger jeg å dusje litt innimellom også.

Men, du gjør noe med meg, noe jeg ikke helt klarer å sette fingeren på.
Men når du er på besøk, barsel, så tillater jeg meg å se annerledes på ting.

Jeg lar rot være rot, støv være støv og verden utenfor får bare suse avsted.
Det er derfor jeg trives med deg, barsel.

Du gir meg en unnskyldning til å bare være, være mamma, til et lite nurk som sover aller best tett inntil.

Samme hvor mye skittentøy som venter.

Så derfor, kjære barseltid.
Ber jeg deg bli.

Bare litt til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (2)

  1. Ønsker meg tilbake til barseltiden allerede… Har en på straks 10 mnd som akkurat nå står på hode ned i duplo kassen, sover ikke lenger på brystet for å si det sånn😉 Savner roen det på mange måter er å ha liten baby som bare trenger kos💙

    MEN, når det kommer til hus og rot, så la det bare være. Har gitt opp å få det ryddig her så lenge jeg er i permisjon og ikke sover nok. Det kommer nok av dager til å rydde, nå er det nok å få mat på bordet og rene klær!