Annonse

Jeg vet jeg vet, det er så uendelig flere som burde fått plass på overskriften.
men uansett hvordan vi bøyer dette, så hadde det ikke blitt noe av dette fantastiske, magiske og utrolig spennende uten dere.

Jeg snakker selvfølgelig om

Snøfall.

Jeg blir varm om hjerte bare ved å si ordet.
Det som før var et negativt ladet ord, som vi før hørte på værvarselet med ekstra trykk på fall.

Nå er det ordet som samler familien.

Under teppene, med fluffy puter og fyr i peisen.
Klokken er ikke seks lengre, det er snøfalltid.

Det er tyst på alle, store øyne i stuemørket, opplyst av tvén
Like ivrig som Perla er vi til å sette i gang.
Glem adventssang og lystenning, la Snøfall sette i gang.

Dette er en takk, fra en familie som i bunn og grunn har hatt en ganske så tung desember.
En desember proppfull av sykdom, det trenger vel ikke sies at det er lite julemagi og julestemning over snørr, gørr, feber og oppkast?

Men så, ved snøfalltider, skjer det alikevell.

Dere har samlet absolutt alle i familien, voksne, større barn, ja til og med minstemann på ett har latt seg suge inn i det fantastiske og flotte universet dere har laget. Julestemningen vokser med spenningen. For det er nettopp det snøfall er, både stemningsfult og spennende.

Dere har ikke tullet med julen, tuklet den til og ødelagt tradisjoner og tro,
snarere tvert imot, dere har gjort den mer magisk og enda mer ekte. Dere har til og med gitt oss svar.
Brevfugler og ønskekuler, selvsagt!


Riket snøfall er vakkert, godt og vi kan kjenne duften av boller helt inn i stuen.
Lyset, snøen, stemningen og la oss ikke glemme Julius sitt kontor kan vi ikke se oss mette på.

Sangene har vi dilla på og hagen har vi alle bestemt oss å spare til, en slik portal vil vi også ha.

Selma er god tvers igjennom og modig som få, og jammen viser det ikke seg at Ruth som alle fryktet i forkant skulle sette ondt lys på begrepet fosterforeldre har et mykt og godt hjerte og en kropp full av følelser.

Den grå stramme damen, med timeren sin og orden i sakene faller jo helt sammen når Selma forsvinner.

Med snøfall har dere vist oss at det er lov å tru, at det er lov å være annerledes og at det lønner seg å være en venn.

Med snøfall har vi lært at den vi tror vi kjenner, kanskje ikke er helt den vi tror den er.
At med magi kan man ha ufattelig mye moro.

6 åringen ønsker seg en ballorang og digger at Trixter stammer litt, akkurat slik som han.

1 åringen storgliser hver eneste gang Casper dukker opp.

4 åringens største ønske er å finne en trestubbe for å klatre inn til snøfall.

og 9 åringen liker ALT.

Mor i huset blir varm om hjerte av Ruth, og kan ikke unngå å trekke på smilebåndet av Winters rykninger.

Og far i huset vil aller helst flytte til snøfall for litt ekstra julestemning.

Dere har skapt magi, og sammen med de fantastiske skuespillerene, nydelige kulissene og NRK har dere puttet den rett på skjermen vår.Dere har gitt oss en perfekt avslutning på dagen, mye å snakke om og enda mer å tenke over.

Dere har gitt oss en ny tradisjon, vi er helt sikre på at dette ikke blir siste året Snøfall teller ned til jul med oss.

Så KJÆRE Hilde, Hanne og Klaus.

TUSEN TAKK!

HILSEN ALLE OSS!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (20)

  1. Åh! Jeg er SÅ enig. Og jeg ser på det alene, for min lille knert er bare 9 måneder og er mer opptatt av Fantorangen 😛

  2. Dette sier jeg meg så hjertens enig i – snakk om hjertevarm, morsom og herlig serie. I dag vellet tårene over når Ruth begynte å gråte, det knakk meg litt. Fantastisk serie som åpner for mye fine samtaler her i hjemmet, som «kanskje Ruth aldri har hatt noen som har vist henne omsorg og kjærlighet»

  3. Er så glad at det er barn og voksne med ulike etnisiteter med, uten at det er gjort noe stort ut av det. Alke har noen de kan kjenne seg igjen i. Veldig bra

  4. Jeg ser på det hver kveld, helt alene. Jobber i barnehage, så begynte å se på det for å kunne snakke om det med barna. Men ble helt hektet fra dag 1. Utrolig nydelig program. Synd det snart er slutt, selv om jeg gleder meg til å se hvordan alt ender.

  5. Og jeg har en 16 mnd gammel gutt som bare vil se Mikkes Klubbhus, så jeg ser på Snøfall helt mutt putt alene på NRK-appen på mobilen….

  6. Så enig. Jeg er lærer for 23 gutter som er enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. I serien om Snøfall kjenner de igjen mye. Sorg, savn, håp, å reise fra en verden, en kultur, til noe helt nytt, en annen verden. Verdien av å ha en venn. Å bli inkludert. Å høre til hos noen. Å legge ut på reise mot det totalt ukjente. Å ikke bli trodd. Å bli trodd. Det er vakkert.
    Selmas møte med barna i Snøfall som stilte de rareste spørsmål om VU, det de ikke kjenner som for henne er selvsagt utløste unison latter.
    Og de har vært nysgjerrige på ord, på hvorfor og hva, på hva som er sant og ikke sant. De har skrevet brev til julenissen om seg selv og sine håp og drømmer. Som Selma. Vi har kost oss!
    Jeg slutter meg til takken. Godt jobba!

  7. Helt enig.
    Jenta på 7 er NESTEN like engasjert som mora, og lillesøster på 11 mnder skravler og «kjefter» hver gang Winter dukker opp på skjermen. Da er ho helt med. ?
    Og far i huset syns også det er spennende, men ler nok godt av jentene sine som ihvertfall idag satt sikkert 20cm over soffan i rein spenning ?

  8. Jeg kom hjem fra litt juleshopping etter snøfall idag. Og forlangte oppdatering fra mannen som den mest naturlige ting ? fantastisk serie

  9. Her klarer vi ikke vente til kl 18.00 men kaster oss i sofaen så fort vi er samlet og ser på på NRK via Apple. Her er vi bare voksne og tenåringer i huset og hver gang en episode er over så høres ..åh neiii, er det ferdig allerede..» Stor suksess:)

  10. En ny tradisjon er blitt til her i huset denne julen. Hver kveld før leggetid setter mannen min og jeg oss foran TV’ en for å se Snøfall. Vi koser oss med denne nye serien og blir like skuffet hver gang episoden er ferdig, vi vil se mer!! Tommel opp for en kjempefin serie.

  11. Vi synes også den er fantastisk. Det toppet seg i går da åtteåringen gråt og hulket av glede og lettelse når Selma endelig fant igjen bestefaren sin. Femåringen synes det er litt skummelt med Dunkel og Mørket og Sovetåka, og har gravd seg godt inn i armkroken hver episode. Det har vært magisk for oss, både for mor, far og småbarna.