Annonse

Vi har på mange måter hatt en forhold hele livet mitt, iallfall så lenge jeg kan huske.

Jeg kan enda huske lyden av klossene som spredde seg utover da bestemor kom med det store sammentulla ullpleddet fult av legoklosser fra min pappa og hans brødre og søster. Hvordan klossene både luktet og så annerledes ut enn de nye vi hadde hjemme.

På mange måter var vi enige om at de var bedre, lettere å bygge, lettere å ta ifra hverandre. Nesten litt myke.

Og ikke minst alle kule brikkene vi fant, lysende spøkelser, og hester med sal og bevegelig hals.

Som barn satte jeg pris på lego, uten tvil.
Spesielt de som var i pleddet til bestemor.

For snart 12 år siden, hadde jeg min aller første ettåring i hus.
jeg hadde vært mamma i ett år og gjett om det skulle feires.

På ønskelisten til den lille jubilanten var blant annet duplo.
Det var mange år siden jeg hadde tatt i en legokloss.

Og lyden i den første pakken med duplo gav meg nærmest sommerfugler i magen.
En real shot med barndomsminner strømmet gjennom meg.

Og jeg gledet og frydet meg kanskje nesten mer av gjensynet av lego enn hva bursdagsbarnet gjorde.

I dag, snart 12 år senere, er jeg mamma til seks.
Seks små soldater som har snudd opp ned på livet til meg og min mann.
Hver eneste dag gjør de så vi kjenner at vi lever, gir oss små grå og ikke minst en god latter.

Det er rett som det er usannsynlig slitsomt, men jammen har vi det mye gøy også.
Og ofte har vi det gøy med lego.

Men det er på mange måter ikke bare det jeg vil takke for.

Det jeg vil takke for, er magien dere har skapt for meg, min mann og våre barn.
Vi velger å kalle den lego magien.

Faktisk, pågår den akkurat nå, mens jeg skriver.
Rundt mitt bord sitter for øyeblikket fire barn, og en litt voksen en 😉
og leker, sammen.
De sitter stille, sammen.
De konsentrerer seg, sammen.
De deler, med hverandre.

De samarbeider.

De leker rollespill, deler toere og firere, sorterer rosa og grønne klosser.
Ler av kreasjoner som vår mest fantasifulle på fire har bygget.
Hun på 2 kaster små klosser i smug på gulvet, bare for å få lov til å klatre opp og ned stolen.

Lego, har reddet oss fra lange søndager med storm og ruskevær.
Familieselskaper med kjedelig voksenprat.
Sofaen fri når far i huset bare må se en fotballkamp
gjort krangling til samarbeid.
Kjedsomhet til kreativitet.

Hva det er, klarer jeg på mange måter ikke sette fingeren på.
Men sannheten er at ingen andre leker gjør det samme.

Lego, fenger alle små, igjen og igjen og igjen og igjen.

Og igjen.

Uanett når og hvor.

Igjen og igjen og igjen.

Aldri, på 12 år har lego skuffet.

Takk lego for at dere har holdt ut.
Stått i det gjennom nettbrett og live streaming.
Yotube og fortnite

Som mor, setter jeg mer enn pris på lego, på mange måter er jeg takknemlig for at dere fortsatt er her, holder ut i teknologiens verden og ikke gir opp.

Og med en ungeflokk på seks, er det utrolig spennende å se hvordan hvert og ett barn bruker brikkene.
En bygger de utroligste ting, en annen følger kun oppskrifter, en synes figurene er spennende, en annen elsker å sortere brikker.
En leker rollespill, en annen setter ting i system.

Det er kanskje et lite ord, men jammen er det stort og kommer fra hjerte.

Takk, Lego.

TUSEN TAKK!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (1)