Annonse

Jeg hadde lovet meg selv å ikke gråte, men slaget er tapt.
Allerede i det jeg skrev overskriften kjente jeg tårene presse på.

Var det ikke i går, jeg fikk hilse på for første gang.
Snuse deg på hodet og sukket lettet ut.
Et svangerskap var over, reisen var i gang.

Du, og jeg, den fine pappan din og en herlig bukett med søsken. Herremin det var verdt ventetiden.
Det var jo du som kom.

I dag når vi plukket deg opp var gliset ekstra stort og to små lubben fingre spriket opp ifra en av dine nysgjerrige hender.

TO sa du i det pappa løftet deg opp.

Og hele flokken stod vi rundt deg å jublet.

2 år liten og 2 år stor.
Hvor dette året ble av er jeg usikker på, at det har gått fort er jeg helt sikker på.

Så kjære lille store 2 åringen min, gratulere med dagen.
En av familiens minste medlemmer, likevel en av de som tar størst plass.
På godt og vondt.

For det skal du ha lille venn.
Du tar plass.

Du har lært det løpet av dette året, at du kan kreve din plass.
Og at vilje er makt.

Noen ganger er jeg sikker på at viljen din er dobbel så stor som du er.
Du er en bestemt liten sjel, som tydelig kan vise med hele kroppen at verden går det mot.

En liten fot, som stamper hardt i bakken, en furteleppe under en litt småmøkkete nese og et sinna blikk bak noen rufsete hårfjoner.
Selv om du er liten er kroppsspråket tydelig.

NEI! noen ganger får meget tydelig kroppsspråk selskap med tydelige ord også.

De kommer på rams nå, de små kloke ordene fra ditt meget lærevillige hode.
Du er nysgjerrig som få, og rett som det er, står du der plutselig å observerer, mens jeg gjør mine daglige sysler.

Du elsker å få være med, med små armer bidrar du så godt du kan.
Klesvask, rydde, støvsuge, det er ikke den ting du ikke klarer.

Det hjalp mye å komme seg opp på to ben.

Det ble en helt annen verden for deg da, da du begynte å gå.
Nå går du ikke lenger, du løper, overalt.

Og skulle du høre musikk, danser du. Uten stopp.
Hele kroppen din uten stopp, stadig i bevegelse.

Kjære deg, hvor ble det av den lille som bare ville ligge tett inntil og som aldri gav meg armene fri?

Nå løper du rundt som en virvelvind.
Selv om du er liten, krever du plass. Jo mere jo bedre.
Aller helst vil du være ute. Uansett vær og tid.

Du er liten enda men jammen har du blitt stor.
Storesøsterrollen har du tatt med entusiasme og begeistring.
At du som liten, skulle bli mo i knærne og myk i stemmen av å se en som var enda mindre er kanskje noe av det vakreste jeg har sett.

Du har en omtanke og empati jeg ikke kan skjønne få plass i den lille kroppen.
Du fanger opp følelser i rommet og gir omsorg og en klem dersom du tenker det trengs.

Lite er, som noen lubne hender rundt nakken en litt slitsom dag.

For er det noe du klarer, vesle toåringen min, så er det å få meg til å smile.
Flere ganger, hver dag, gjør du meg varm om hjerte og glad langt ned i magen.

Latteren din er en lykkepille og ditt lure blikk lar jeg meg sjarmere av rett som det er.

Men jeg har også lært, at det er viktig å nye de lykkelige øyeblikkene.
For det er kort, fra himmel til helv..ja du skjønner hva jeg mener.

Alt som skal til, er en brødskive som tilsynelatende ikke skulle deles selv om jeg spurte deg.
Eller at barnetv velger å vise brillebjørn og du aller helst skulle sett peppa pig.

Livet med deg, vesle 2 åring er et eventyr.
Og jeg er så uendelig takknemlig for å få være med.

Takknemlig for at du valgte meg, og at du er du.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (2)

  1. Måtte smile nå. Utrolig hvor disse små kan sjarmere og sette følelser i sving💜 Gratulerer, dere og hun er heldige 😊

  2. Lille, store Oda. Tiden flyr! Likner eldste storesøsteren sin, både i utseende og personlighet? Gratulerer med toåringen☺️