Annonse

I år kom Halloween litt kastende på meg.
Jeg, som egentlig synes veldig om denne dagen her som bare gjør en helt vanlig hverdag til noe veldig moro synes denne dagen kommer alt for brått og brutalt.

Halloween alt nå!?

I går hadde jeg aller mest lyst til å kansellere hele dagen, men så våknet jeg til et hus proppfult av halloweensommerfugler og forventninger og da våknet jammen meg mine også.

En tur rundt på deseperat jakt etter godis, innkjøp av litt ansiktsmaling og lys i lykter utenfor og vips så var vi jammen meg klare.

Det var ekstra stas her, MASSE unger på lekeplassen i det jeg slapp to av mine små ut (ikke alle våre som vil ut å jakte godis og det er også helt greit)

Det tok ikke lange tiden.

DING-DONG!

Jeg spratt opp, okei da.. karret meg opp (tredje trimester) av sofaen og ned trappa.
Da var kvelden i gang.

Jeg smeller opp døren og ser forventningsfult på en hel haug med små utkledde kropper.

KNASK eller KNEEEEEP roper de.

Klart dere skal få knask sier jeg og kjenner i hele meg at jammen er denne dagen fin også.
Neimen så fine dere er da! Hver og en har ulikt kostyme, en som en ape, en enhjørning, en klovn og en vet jeg neimen ikke hva var, men det spiller da ingen rolle. Alle har de lagt inn en innsats for å være annerledes, akkurat i dag.

Jeg begynner å plukke knask ifra skålen og deler entusiastisk ut en til hver.

Hæææ? Får vi bare det der?

Nei sånn liker jeg ikke?

Hvorfor får jeg ikke lik som han?

Kan jeg få bytte eller, det er mer i den andre posen.

Jeg blir målløs men fortsetter å dele ut.

Takk.

Hmmm?

Tusen takk.

 

Han står midt i flokken, minst av alle åtte faktisk.
Lyslugget og beskjeden.

Han ser kanskje ut som en liten zombie, mistet ansiktsfargen, men han har holdt høfligheten.
Den strekker han like tydelig ut som bøtte han holder i hendene.

Væresegod, sier jeg og gir han et ekstra smil.
Værsegod.

De løper videre, fryktløse ut i natten.

Og jeg lukker døren og gjør meg klar til å ta imot neste runde, jeg hører neste gruppe litt lengre ned i gata.

Det hele gjentar seg.
DING-DONG.

Jeg åpner døren for forventnigsfult og blir møtt av en flokk sukkersugne, utakknemlige monstre.
Innimellom gjemmer det seg en takknemlig enhjørning eller zombie, men de er sjeldne, svært sjeldne.

Halloweensjarmen forsvinner totalt.

Jeg merker det topper seg når jeg deler ut og blir møtt med et kort og enkelt.

ÆSJ!

Lykten slukkes, festen er over.
DETTE er ikke moro jeg vil forbinner med halloween.

I går delte jeg kjøreregler for Halloween.
Det er viktig at både liten og stor setter seg inn i «reglene» for kvelden.
For i likhet med jul, påske og andre høytider, er det ikke alle som feirer halloween.
Og det må vi respektere.

Reglene er enkle, og kort oppsummert handler det om å vise respekt for andre mennesker.
Reglene er skrevet av meg, men ikke satt av meg.
Disse kjørereglene er blitt til etterhvert som feiringen har vokst.

Men jeg glemte tydeligvis en regel.

Så la meg tilføye,

Kjøreregel nr 7.

Selv små monstre må alltid være takknemlig.

Hver og en av dørene som blir åpnet i kveld har gjort forberedelser i en eller annen grad.
Alle har de handlet inn og ordnet i stand til små og store utkledde sjeler som roper i iver og lyst

KNASK eller KNEP.

At resultatet blir at det strekkes ut en hånd med noe god å spise til alle og en hver er ikke en selvfølge.
Og DET skal man være takknemlig for.

Man skal ALLTID si takk.
ALLTID.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (10)

  1. Så trist at du opplever at barna ikke sier takk, jeg tenker ihvertfall at det er viktig at vi går sammen med barna. Opplevde her at de fleste var glade for det de fikk, og av og til tenker jeg de glemmer det fordi de er så spente og kanskje litt redde for det skumle de møte på trappen. Men selfølgelig skal de være høflig, om de ikke liker det som det som de får, så tenker jeg man bare kan si nei takk og gå videre.

  2. Hei
    Jeg er så enig med deg. Hadde en prat med ungene før vi gikk ut i dag om at man skal takke for det man får i bøtta si uavhengig av hva det er. Min bonussønn glemte seg ett par ganger og da fikk han beskjed om å gå tilbake å si takk for det man har fått før vi gikk videre. Takknemlighet er like viktig som alt annet av regler. Så kvelden endte med » takk for det jeg fikk og ha en god kveld videre:) «

  3. Uff, fikk både klump i halsen og tårer i øynene av den lyslugga, lille gutten som har forstått hva det hele handler om. At takknemlighet er viktigst av alt, alltid! Barn, 3&’er mennesker generelt, som smiler og sier tusen takk, 34 kr-er kanskje det fineste jeg vet om.

    Jeg personlig har aldri hatt helt sansen for Halloween, dels fordi jeg aldri har hatt et forhold til det opplegget, for jeg fikk ikke lov til å gå Halloween som liten (og den ene gangen jeg sneik meg ut sammen med noen venninne that ikke så morsom, allikevel…), men mye grunnet det du nettopp beskriver her..barn tenker nok ikke sånn, men for noen kan det føles veldig vondt når man viser utakknemlighet for det man får.. jeg tenker med sukk i hjertet tilbake på den tiden vi gikk julebukk, og banket på dørene til de eldre, søte damene i nabolaget.. de med LED godt stekte småkaker, eller potetgull som bar preg av å ha ligget litt for lenge i skåla… eller brune bananer og harde rosiner… men de gav og smilte, og det med glede og kjærlighet.. Jeger glad jeg aldri ropte æsj, og for at jeg husket å si takk

  4. Så leit at du fikk den opplevelsen, skjønner at du reagerer på det. Min opplevelse av kvelden var stikk motsatt derimot. De aller fleste ungene smilte og takket pent. De spurte hvor mange det var lov å ta, ingen sure miner og ingen som forsøkte å ta mer. Ble egenlig imponert over hvor høflige de var i alle aldre. Enig i at det er veldig viktig å snakke med barna i forkant og gjerne være med for å påse at ungene oppfører seg. Her så jeg at de fleste hadde med seg foreldre som hang litt i bakgrunnen.

  5. Vi har hatt besøk av mange små idag. Ikke opplevd det du skriver om her , heller motsatt. De ble kjempeglade alle sammen , slo av en prat og selv om alle ikke fikk like mye i slutten , da vi hadde lite igjen ..tok de det med et smil 🙂 men helt klart noe en bør minne barna på

  6. Min erfaring er stikk motsatt av den du beskriver her. Vi hadde kjøpt inn godteri, hadde utelyset på, og et gresskar med lys i på utsiden. I ca én time fra kl 17 ringte det på støtt og stadig på døren, og det som overrasket meg mest var hvor høflige barna var. Samtlige sa tusen takk, smilte og var hyggelige, og de aller fleste ønsket jammen meg en god kveld videre også. Vi gikk relativt fort tomt for godteri, da slukket vi lyset i gresskaret, og etter det hørte vi ikke ringeklokka en eneste gang, til tross for at vi så det fortsatt var mange barn rundt om i nabolaget. Alt i alt en serdeles positiv opplevelse, og det var en fryd å se alle barna som kom innom (alt fra barnehagealder med foreldre på slep, til ungdomsskolegjenger).

  7. Kunne ikke vært mer enig! Vi var en hel gjeng som gikk sammen i går, og alle med klar beskjed til ungene; «vi takker for alt vi får», og det gjorde de alle 11 😍

  8. Synes også barn kan akseptere att folk ikke åpner døren, her kom di å banket i rutene når jeg ikke åpnet så d hørtes ut såm de holt på å komme igjennom glasset, noe som ikke er så trivelig når jeg sitter hjemme alein me sykt barn og hund såm er livredd folk med kostymer og masker da hun ikke ser hvem de er. Får vær gang de banket ble hunden bare mer å mer usikker og bjeffet så endte me att hunden hoppet opp i vinduspåsten og bjeffet så geli att noen unger begynte å hylskrike ute.
    Vi feirer ikke halloween, da verken jeg eller samboer har noe fårhåld til det og guten heldigvis ikke har fått noen intresse får det enda.
    Selv om fålk har utlysene på betyr d ikke nødvendivis att de feirer, jeg måtte ha lysene på da alle utlysene til han jeg leier av også går på samme bryter og både han å min samboer hadde behov får lys når di kom hjem fra jobb på kvelden.
    Så til neste år fåreslår jeg såm sist år att folk såm vill ha besøk pynter med greskar eller lykter eller annet halloweenpynt og vi andre kan sitte med lysene på og slippe å få besøk

  9. Heilt enig !!! Takknemlighet er viktig 🤩 Jeg gikk med 3 små ilage meg på glatta. Når di fikk godteri ; og di bare ville springe videre, så sa jeg bare: og ka sei man da ??? Da hørte jeg : tuuusen takk😍😍😍 og ha det bra 💪🏽😇