Annonse

Vi er på siste innspurt her i heimen.
Julen synger på siste værs og det gjør jammen meg tålmodigheten min også.

Kroppen er stor og tung, det meste er vanskelig og rent psykisk er jeg ikke meg selv.

Det å ta siste innspurt på svangerskapet i juleferien er både godt og vondt på en og samme tid.
Vi har ingenting vi skal rekke, ingen tidsfrister eller stress, men samtidig er jeg aldri alene, ALDRI.

Til en hver tid har jeg mennesker rundt meg, og er det noe jeg kjenner jeg virkelig skulle hatt, så er det litt alenetid.

Hvem vet, kanskje vi rekker noen dager sånn når hverdagen kommer, før lillebror melder sin ankomst.

Juleferien ble ikke helt som planlagt, vel hva blir vel det med fem små?
Men ekstra seig ble den siden vi fikk en god runde med hånd fot munn sykdom og jeg har hatt en natt på sykehus pga regelmessige kraftige kynnere som ikke ville gi seg.  I tillegg har vi en butikk som må ha varetelling, familie som ønsker seg besøk og andre barn som ønsker at det skjer noe.

De siste dagene har med andre ord vært preget av lite søvn, mye ansvar, mye bæring, byssing. omsorg, lite kontroll og mye mye gråt.
Trenger jeg å si jeg er sliten?

Dagen jeg kom hjem fra sykehuset var jeg vanvittig sliten, og det som møtte meg var en veldig sliten pappa, ei lita frøken som hadde veldig vondt og fire andre små med lopper i blodet.Vi voksne følte begge vi ikke strakk til. Stemningen var ikke akkurat god i heimen og jeg hadde aller mest lyst til å grave meg ned.
Det bikket over tilslutt, så imellom forsøk på å bysse og trøste hun som enda er minst, måtte jeg regelmessig gå på badet for å la tårene renne.

Supermom får jeg æren av å bli kalt, hver eneste dag. De som følger meg på snap er gode på fremsnakk og gir meg Superwoman kappen rett som det er.
Jeg følte meg langt ifra som noen supermom der jeg satt å tørket tårer på dolokket.
Jeg valgte å dele øyeblikket.

Tanker og følelser, ja rett og slett hele situasjonen, akkurat der og da, uten filter.

I løpet av kort tid fikk jeg bekreftet at jeg ikke var alene. Nok en gang fikk jeg oppleve at en situasjon jeg stod i og følte meg fryktelig alene i, så langt ifra var ensom.  Flere av dere som svarte meg gav meg varme ord, men fortalte meg også at tårene hadde trillet der også, eller at lengselen etter hverdagen begynte å bli fryktelig stor.

Det var godt å dele, som alltid.

Og jeg begynte å undre, hvorfor deler vi ikke oftere?
Hvorfor kan vi ikke snakke like lett om de tøffe dagene, siden vi alle har de?

Men så kom de, de som er årsaken til at vi ikke bare stenger baderomsdøren, men låser den, lar vannet renne i takt med tårene så ingen skal høre og skyller ansiktet før vi går ut og later som ingenting.

Dette kan du jo for selv?

Ikke rart du er sliten når du puler på deg seks unger?

Har ofte tenkt at dette er uforsvarlig og nå ser jeg jo det stemmer når du sitter å gråter på badet fordi barnet ditt er sykt.

Håper du tar deg sammen og går ut til de fire største, de trenger deg de og.

Dette er din egen skyld, tåpelig av deg å fremstå så stakkarslig

Når du velger å få så mange barn må du også tåle streken

Og dette er grunnen til at jeg tok det fornuftige valget og stoppet på to barn.

 

Jeg valgte å ikke svare en eneste en av disse, jeg mener, hva fornuftig kan man si til en slik kommentar?

Jeg  er helt enig, det at jeg er mamma til snart seks er mitt valg, og jeg må selv ta mine konsekvenser for mine valg.
Og tro du meg, det gjør jeg.

Konsekvenser på godt og vondt.
Hver eneste dag er jeg omringet av kaos, rot, arbeidsoppgaver som aldri tar slutt, berg med klesvask og rotete gang men også en helt enorm kjærlighet, jeg opplever øyeblikk hver eneste dag som gjør meg varm om hjerte. Som jeg lagrer i lommen til senere, som gjør meg rik og uendelig lykkelig.

Og sliten, slik er det bare.

Heldigvis var disse kommentarene bare en liten del av de 100 vis som ramlet inn, likevel er det nok disse jeg husker best.
Og disse som ødelegger alt. Disse som gjør det så ufattelig mye vanskeligere å dele også de sårbare men kanskje de viktigste stundene.

Jeg vet, veldig godt at følelsene jeg kjente på den dagen, på badet, på dolokket med rødsprengte øyne og sliten kropp.
De har jeg kjent på før også. De kjente jeg på med første i magen også.

Samme når nr 2 meldte sin ankomst og jeg følte jeg ikke strakk til, til hun som skulle bli storesøster.
Eller når nr 3 meldte sin ankomst nesten før nr 2 hadde kommet seg ut.

Jeg vet så inderlig godt at de følelsen var like reelle og voldsomme da.
Alt føltes håpløst og fryktelig fryktelig ensomt.

Jeg turte ikke dele, pga av de.
De som velger å benytte muligheten til å tråkke litt ekstra på de som allerede ligger nede.
De som benytter en sårbar stund til å bygge seg selv sterkere.

De som blåser ut andres små lys for å selv skinne sterkere.

Men denne gangen har jeg ikke tenkt å vær ensom, denne gangen skal jeg dele, dele og dele. Og en ting er sikkert.
Om du som mamma aldri har sittet, sliten på sengekanten og grått noen tårer i selskap med din egen baby fordi alt du ønsker deg er bare ørlitegranne søvn, egentid, eller fri.. ja da tror jeg jammen du har hatt flaks.

Å sitte sliten på badet er en del av å være mamma.
Enten vi vil eller ikke.

Det hadde jo vært rart, om ikke verdens viktigste jobb også er en påkjenning innimellom, hadde det ikke?

 

 

og du, om du vil følge våre kaotiske og slitsomme øyeblikk fulle av kjærlighet, finner du min Snapchat ved å søke på: Idebankmamma

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (16)

  1. Hvis du ikke har lov å være sliten som har 6 små, da vet da F@@n jeg altså. Jeg har 1 barn, ja ET eneste barn. Er alene om barnet 100 % av tiden ja, men selv jeg sitter på doen å gråter noen ganger.. Man er bare et menneske, og følelser er lov. Er man sliten så er man sliten!

    Og til de som sier sånne ting, gå å ta dere en bolle med nugatti på! Klem fra ei syk alenemor <3

  2. Hvordan kan folk tillate seg å komme med slike kommentarer? Sitte bak en skjerm og være ett nett troll…fysj…jeg gråt mange tårer da nr 1 kom jeg og det blir ikke mindre tårer når nr 2,3 osv kommer. Det er menneskelig å være sliten og det har ikke noe med om hvor mange barn man har. Jeg har 3 egne og 1 bonus. Folk kommentere her og med diverse men jeg velger å hoppe å drite i hva andre måtte mene…mitt valg😁 godt at du deler..det viser bare mamma politi verdenen og oss andre om at ting ikke alltid er perfekt❤❤ akkurat det du delte den dagen har skjedd meg ofte. Det kommer noen tårer både på badet eller når jeg er på jobb. Du har snart 6 barn og jeg har 3 der en har adhd og har mange utfordringer. Han er som 10 innimellom.🙈 nei vettu hva Nina mor…de som aldri gråter og bare har det helt perfekt dem kan neimen ikke ha det noe bra med seg selv..kan vi ikke bare konkludere med at den biten ikke er normal🤗 gleder meg til å se bilder av prinsen snart…stå på fine du😘😘

  3. Jeg selv har et barn, et eneste! Og jeg gråter også på badet en gang i blant, og det første året – som alle sier er så hyggelig.. sov verken jeg eller baby mer enn 20 minutter av gangen, da gråt jeg MYE! Så de kommentarene om antall barn har ingen grobunn. Bare folk som ikke tør å dele virkelighet, men bare fasade. Jeg er førskolelærer og et barn på småbarnsavdeling sa en gang når en mor gråt: Det er lov å gråte, voksne gråter og noen ganger ❤️ Gråt i vei, slik får man mer styrke og forståelse!

  4. Jeg har selv grått mange tårer på badet og sengekanten og hatt nøyaktig samme følelsene og jeg har kun en, og da var jeg ikke i jobb en gang! Men vi alle har tøffe dager og det gjelder om vi har et barn eller ti! Jeg heier på deg og jeg ser kappen din selv når tårene renner på do, for du er et menneske og en mamma med all rett til å gråte og være sliten. ❤️ Takk for at du deler, du er en inspirasjon ❤️

  5. Kjente jeg ble forbanna bare av første kommentar der! Hva så om du velger å ha flere barn?! Vi har vel alle som mamma følt at grensa var nådd og kroppen bare kapitulerer. Det er da helt forbaska normalt?! Er så lei av alt dette som er så tabu og at mammalivet skal være en dans på roser, for det er det så langt i fra. Men alle de små fine øyeblikk oppi alt gjør alt verdt det tilslutt og gjemmes bort i mammahjertet. Stå på videre, Nina! Tøff er du og et av mine forbilder! Del og du skal få vite at du er aldri alene!

  6. Du har min fulle forståelse 💖 å være ærlig og vise følelser viser at vi er mennesker. La de negative mennesker være, ikke reagere, ikke la de få oppmerksomhet. Å ja alle blir sliten, om en har et, to eller flere barn. Jeg er selv mor til 4 barn, bonusmamma til 3 barn, gift og har et barnebarn. Og er kronisk syk. Men uansett, jeg beundrer deg, din styrke, ærlighet og åpenhet, et hjerte av gull 💖💖💖 stoooor styrkeklæææææm fra korgen i Nordland 💞💖💞

  7. Det er så utrolig riktig det du skriver!!!❤️

    Jeg sitter i dette øyeblikk og er engstelig fordi begge barna har omgangssyke og jeg er selv gravid med nr 3. Ønsker så gjerne å være der for de små men jeg er ganske engstelig for å få det selv nå når jeg er gravid. Så ego er jeg!!! Heldigvis har jeg en strålende mann som tar alt på strak arm!

    Takk for at du deler og gjør at alle følelser er ok!

  8. Det er så deilig at du deler. Elsker å følge deg. Mini her har blitt 3 måneder og jeg syns det er slitsomt med 1 liten og skole ved siden av. Heldigvis har hun en super pappa som gjør det litt lettere. Og så hjelper det masse å se at det er både gode og dårlige dager hos dere og. Da får jeg litt trøst også smiler lillemor og så er alt glemt.

  9. Takk for at du deler og gir så mye av deg selv! Takk for st du viser oss et helt realistisk bilde av livet, at det består av både oppturer og nedturer, og at det er helt normalt ❤️

    Jeg er ikke mamma enda, men finner allikevel mye glede og inspirasjon gjennom deg! Du er klok, varm og raus, og ekte og ufiltrert! Jeg er veldig imponert over deg! At man er sliten og sårbar, eller rettere sagt menneskelig, avhenger ikke av om man har seks, tre, ett eller ti barn!

    Stå på, og lykke til med siste innspurt med lillemann❤️

  10. Nå må jeg virkelig ta meg sammen for å ikke skrive noe støttende til de nett trolla. Skal ikke synke ned til deres nivå. Men må si noe .. kjære dere netttroll. Selv om dere ikke synes synd på Nina er det vel mere fornuftig og la være og svare . Hadde dere tort og sagt det samme ansikt til ansikt? Hvor mange barn man har har da ingenting med hvor sliten og følsom man er når man er gravid og i tillegg er en gründer som har åpnet butikk . … Er lov og tenke . ❤

  11. Det som er så trist med sånne komentarer er at det er mange folk som mener det der. Hadde vi hatt to barn hadde man fått masse sympati og det hadde vært greit. Mem over 3 barn så får man sånne komentarer. Man har ikke lov å være sliten trøtt og alt det her om man har ove mr tre barn. For man har tross alt valgt det selv. Jeg tørr ikke si sånn du gjør til noen for disse komentarene. Så takk for at du viser at dette er normalt. Det skal være lov. Jeg elsker ånfølge dere. Vis mer av dere. Dere er fantastiske. Og stå på for at vi med over 3 barn har lile mye lov å være sltne som di med 1,2 eller 3. Dere har også valgt p få barna deres. Vi sier ikke sånn til dere!

  12. Godt at du deler! Vi mammaer er vel alle sliterne innimellom, eller noen ganger over lengre tid. Du gjør nok en super jobb! Jeg synes faktisk at det letter litt å få grått litt når man er sliten.

  13. Jeg forstår ikke hva som får folk til å slenge sånne kommentarer? Bygg deg selv opp med framsnakk av andre! Takk Nina, for at du alltid deler ❤️ Det er trist og sjokkerende at noen alltid benytter anledningen til å heve seg over andre og være nett-troll! Men samtidig ser man heldigvis også alle de fantastiske menneskene der ute som sender støtte og empati 🥰 dere vinner!

  14. Du er så god som deler noe så ærlig. Jeg syns du er helt rå som venter deres 6 barn. Vi har selv 4, og jeg føler meg sliten etter lite søvn oh de to minste som vil ligge mellom oss. Siste mann ut er 2 år og 2 mnd. Selv om man føler seg sliten kunne jeg ikke for noe i verden bytte de ut. De gir så mye kjærlighet og jeg føler meg tom uten de. Jeg heier på deg💪🏼👏🏼❤️ Ikke bry deg om nett trolla. Lykketil med siste innspurt. Du er helt rå og har min fulle sympati. Høygravid med smått i hus er ingen spøk 😅 klem fra fire barns mamma❤️

  15. Jeg skjønner helt ærlig ikke hva som får folk til og skrive slike ting om andre jeg😡😡.
    Man burde respektere andres valg og ikke hakke ned på folk.
    Synes du har skrevet et kjempe bra innlegg om hvor vanskelig det kan være noen ganger med små barn og jeg kjenner at jeg virkelig liker godt det du skriver.

    All ære til dere to for den supre jobben dere gjør med deres barn, hatten av for dere😊😊.

    Unnskyld ordspråket med dritt i alt det stygge folk sier, trenger du gråte en skvett så gjør du det😊.

    Tusen takk for at du er du og du er en helt unik person ingen er som deg😊😊.
    Glem aldri det.