Så sitter du kanskje i ren desperasjon, med tunge blå sekker under øynene.
Vondt i hode, kropp og vilje.

Og alt kropp, tanke og sjel vil akkurat nå er å sove.

 

Men ønske kan ikke oppfylles før den lille kroppen du har på fanget eller kanskje i vogna som rugges har tenkt å gjøre det samme.

Om du var som meg, så var søvn kanskje ikke det du har lagt mye energi og tanker i før.
Søvn var noe du bare gjorde. La hode på puten og sov. I helgene hendte det til og med at du sov så lenge at du våknet av deg selv.

Så kom dette lille menneske inn i ditt liv, og rocket om alt.
kanskje allerede i magen merket du, at søvn skulle bli noe helt annet.

La meg først si, jeg vet hvordan du har det.
Jeg vet hvordan søvn eller rettere sagt mangelen på den setter deg ut.
Nærmest gir deg en utavdæsjæl opplevelse hvor alt går i slowmotion og kryss og tvers på samme tid.

Det er vanskelig å konsentrere seg, fokusere og i det heletatt tenke, i allefall positivt.

Man føler seg tom, nærmest hul.
Og hulrommet som har dannet seg er i ferd med å fylles med en følelse av å ikke takle, feile ja rett og slet mislykke. Hvorfor får jeg ikke dette barnet til å sove??

Jeg skulle så inderlig ønske, at jeg hadde en eller annen vidunderkur på lur her nå.
En trylleform, en neve sovestøv å blåse på deg eller en mirakelkur.

Selvfølgelig, det finnes både utstyr og hjelpemidler som kan hjelpe dere.
men det finnes dessverre ikke magi.

Jeg skal være helt ærlig med deg, vi skal ikke lengre enn noen måneder tilbake i tid hvor jeg var klokkeklar i min sak.
Søvn handlet ikke om flaks, det handlet om rutiner, rutiner og atter rutiner.

La meg si såpass.. jeg har har ikke bare bitt, jeg har spist noen sure epler de siste månedene.
Søvn er FLAKS. Selvfølgelig, du kan tilrettelegge og gjøre både rett og galt.
Men å få et barn som sover godt, lenge og av seg selv er ren flaks.

Har man et barn som sliter med søvn, bør man selvsagt utelukke at noe er galt. Noen ganger kan det ligge medisinske grunner til at barnet ikke sover, de fleste ganger ikke..

Noen barn, har bare rett og slett og dessverre utfordringer med søvn, slik som noen har utfordringer med bevegelse, ord, mat osv.

Likevell finnes det noe du kan gjøre, for å gjøre det hele litt enklere.
Iløpet av denne tiden med en frøken som synes søvn er oppskrytt  har jeg innsett at man både kan og må gjøre det beste ut av det verste.

La meg få begynne med det aller beste.

Vit at du ikke er alene.
Hver dag, hver natt sitter det flere småbarnsforeldre å gråter sine modige tårer i kor med den lille.
Som river av seg håret, hopper opp og ned på baderomsgulvet eller gjør desperate tiltake som å løfte sprinkelsengen taktvis opp og ned bare for at den lille skal sove.

Jeg har aldri følt meg så ensom, som de nettene hvor jeg bysser en liten kropp som sliter med å sove.
Bare det å vite at vi ikke er de eneste som jakter på søvn er godt.

Så vit neste gang du sitter på sengekanten å bysser en søvnløs skatt, at vi er flere der ute i tussmørket.

Det er forsket på, uten søvn duger helten ikke. Reaksjonsevnen nedsatt, konsentrasjonen nærmest borte og følelsene store.
Og blir søvnen riktig så fraværende kan man regnes som beruset nærmest.

Det sier seg selv, at det ikke er nå du skal male ferdig loftstua, liste soverommet og male taket.
Det er ikke nå du skal starte kampen mot svangerskapskiloene, ta igjen klesvasken og arrangere ukentlig barseltreff med full bevertning.

Sov mens babyen kan sier de, jeg skal ikke si det.
Fordi jeg vet at oppgaven kan være nærmest umulig.
Det jeg derimot kan be deg om, er å erklære unntakstilstand.

Si høyt til deg selv og gjerne dine nærmeste at fra nå til da (en gitt dato eller til man har nådd et ønsket (søvn)mål) vil ting være litt på skeiva.
Takk ja til hjelp, og ikke vær redd for be om hjelp om ingen tilbyr. La ting flyte så flytende du klarer å la det bli.

La verden rundt deg stå litt på vent.

Hvil og ta hensyn til deg selv.

Det er usannsylig viktig. Å unngå å bli trøtt og sliten vil nok være umulig.
Men å holde hodet over vann vil være enklere om man prioriterer riktig.

Gråt en skvett om du må, det er lov å bli sliten av å være mamma også.
Det blir vi alle.

Søvn gjør meg usikker. Om man søker råd får man uendelig mange svar.
Det finnes ikke en eneste fasit når det kommer til søvn, bortsett fra at vi alle må ha det.

Gjør hva enn du føler er greit for dere for å sove.
Sov sammen, la barnet die ofte, sjeldent, sov på hvert deres rom, la pappa ta nattevakten eller noen andre du stoler på.
Sov på dagen, sov på natten sov når dere kan.

Noe som kan hjelpe er å lukke bøkene, ørene og øynene og heller følge mage og hjerte.
Hva føles rett og hva føles trygt.

Trygt for barnet og riktig for deg.

Tiltak må som regel gjøres etterhvert, man må se på rutinene, metodene og rytme,
men kjenn etter hva som er rett for deg og barnet.

Den gode nyheten er, at til syvende og sist, så vil dette gå over.
Det er min trøst, til meg selv, og til deg?

Kanskje i morgen, kanskje om 3 måneder, forhåpentligvis innen et år.

Det – vil – gå – over.

Dette også.

Jeg lover…

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (14)

  1. ❤❤❤ Åpenhet altså…. ❤❤❤
    TUSEN takk! Og stå på Mammaene!! Det GÅR over….ennå så ufattelig det føles når en står i det… 😘

  2. Heldigvis går det over!
    Minste snuppa er 7 mnd, så 7 mnd (!) med lite søvn,»mageproblemer»,
    ingen sutt,ikke flaske, sliter med å gi «fast føde»
    (snuppa vil bare die,ofte) og nå er tann nr 3 på vei ut…
    Det blir mye grining,klaging,sutring,luft-smerter,
    såre gommer og alt for lite søvn!
    Det er tungt! Merkelig nok er alt glemt
    (for en stund) hver morgen
    da vi starter dagen med verdens nydeligste smil,
    håpefulle øyne og en fantastisk og tålmodig storesøster
    som hjelper til.
    Det blir bedre…snart…⭐️

  3. ❤️ helt grusomt med lite søvn. Men kjempelurt å erklære unntakstilstand. Det gjorde jeg med 3 mann og planer om å gjenta igjen. For alt ble så mye «lettere». Det er jo tungt, man tenker i ettertid hvordan er det mulig at jeg i det hele tatt fungerte 🙈 nå når minste er 4 år og det plutselig blir ei våkenatt i ny og ne så kollapser jeg jo nesten etter en halv natt. Men mens de var små overlevde jeg mnd uten fullverdig søvn😂 men heldigvis blir det jo bedre etterhvert. Man vet bare ikke når men lurt som du sier å tenke på st andre har det likt❤️

  4. Greit nok å erklære unntakstilstand, men jeg kan ikke ha unntakstilstand i 2 år ++.. da hadde ikke noe funka. Man har jo en jobb å hå tilbake til feks.
    Her sover min snart 2åring i vogn ved siden av senga vår de fleste netter. Da kan vi bare trille litt frem og tilbake når hun våkner- det gir oss flest timer søvn. Vi har endelig knekt koden for leggetid- men har fremdeles 4-;-7-8 oppvåkninger hver natt. Man blir jo koko..

    1. Med unntakstilstand trenger man ikke gå all inn.
      Men kanskje deres unntakstilstand er at dere bytter på å sove foran å fokusere på å være sammen?
      Lar kjellerstua stå uferdig eller lar hagen gro igjen… feks 🙂

  5. Takk❤️ Man føler seg så udugelig innimellom. Hva gjør jeg galt? Hvordan kan det ha seg at jeg som elsker og trenger masse søvn, lager hele to barn som ikke sover? Men så er det ikke bare meg…. det er godt å vite. I natt når jeg sitter våken med minste, skal jeg sende noen tanker til deg, og resten av nattemammane der ute. Så er vi på en måte litt sammen der i mørket. Det er en fin tanke❤️

  6. Amen!! 2 år med unntakstilstand og lite søvn her i huset. Vet ikke hvor mange ganger jeg fikk høre «du ser litt sliten ut! Du må bare sove når babyen sover vet du!» Ja, men hva når ikke babyen sover mer enn maks en halvtime i slengen da? Og er våken 7 ganger HVER natt. Nå som ho er 3 år har vi heldigvis hatt et bedre år. Nå er vi spente på hvordan nr.2 som kommer til sommeren blir. Men en ting er sikkert; jeg erklærer unntakstilstand igjen og tar ting som de kommer. Og vet at ting blir bedre til slutt. Det er det eneste vi kan holde fast ved. Det blir bedre – en gang!

  7. For en førstegangs mor som ikke har sovet mer enn to timer sammenhengende på fire måneder var dette som balsam for sjela! Takk for at du setter ord på hvordan det er å ha en liten en som ikke sover. Veldig godt å vite at man ikke er alene der man sitter i mørket med det lille mirakelet sitt og føler seg så inderlig ensom! Så deg på god morgen Norge i dag. For en fantastisk blogg du har. Leser videre og storkoser meg.