Det er ni små dager siden hun valgte å holde oss med selskap på utsiden.

Ni dager har gått og veslemor har tilpasset seg familien Kos med Kaos veldig godt.
Hun trives med liv og røre rundt seg og benytter stundene med stillhet godt.

Hun er veldig våken til å være ni dager, men sover mye…. spesielt når det skjer mye.

Hun sover godt (enn så lenge) og gir mamman bonus med en litt lengre soveøkt om natta.
Faktisk har vi vært oppe i hele fem timer sammenhengende og det gjør en jo nesten opplagt.

Vi deler fra barselhverdagen vår på snapchat, (følg oss gjerne: idebankmamma heter jeg der) og det rasler i eggstokkene i hele landet, veslemor sjarmerer, det skjønner jeg godt.

Men i dag, ble det en storm av reaksjoner.

Dagen startet som vanlig, jeg delte en god morgen snap.

 

Knipset et blinkskudd av en travel storebror som bare mååååtte snuse før han dro på skolen.

Men så…

Snappet jeg at veslemor var med en tur på jobb.
Og jammen skal jeg si det ble liv.

Noen lurte på om jeg var gal, andre ba meg roe ned, noen ble til og med sinte.
Synes jeg var et dårlig forbilde ovenfor andre nybakte mammaer og gav de et press og ikke minst dårlig samvittighet for å sitte hjemme å nyte permisjonen. Noen få skrev jeg var tøff, de var imponert, og håpet at jeg passet på å kose meg også.

Jeg svarte et par, følte jeg måtte forsvare meg på en måte.
Forklare hva og hvordan, og ikke minst hvorfor.

Men så stoppet jeg.
Istede postet jeg stolt en snap til.

For saken er, at i dag var jeg bare på besøk, slik som mange er i barselpermisjonen.
Men om ikke mange ukene skal jeg faktisk begynne å jobbe igjen.
Men privilegert som jeg er, kan jeg ha med meg minstemor hver eneste dag på jobb.
Vi kan ta ting i vårt tempo, amme når vi vil, kose når vil vil og ja hun får til og med en egen lekekrok og stelleplass på jobb.

Jeg har selv sørget for min egen arbeidsplass, det innebærer frihet, men også plikter.
Man er faktisk uunværlig på arbeidsplassen.

Men jeg kan også jobbe når jeg kan, til alle døgnets tider. Krever minstemor meg mye på morningen, kan jeg jobbe på kvelden.
Ønsker barna å være hjemme en tirsdag kan jeg velge å jobbe den inn lørdag og søndag etter leggetid.

Men ønsker jeg å ha en jobb å gå til, må jeg jobbe…

Jeg ble fasinert over reaksjonene i dag. Hvordan noen heiet og noen buet.
Hvor lett vi glemmer historien foran og bak når vi ser noe vi reagerer på.

Jeg setter stor pris på omsorg, at dere engasjerer dere og bryr dere.
Jeg elsker at dere spør, undrer, og er nysgjerrige.

Men ikke døm, før dere tenker dere om og vet hva dere bedømmer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (1)

  1. Jeg blir litt overrasket at folk skal bry seg så mye. Vi må få lov til å gjøre det som passer oss selv best!

    Stå på videre. Jeg synes du er inspirerende: og gøy å følge med på dere:) jeg har selv ei på 6 uker og ei som snart blir to.