Storesøster er endelig hjemme igjen, etter to dager med supertante har hun tatt turen hjem for å gjøre oss fulltallige igjen. Hun har kost seg, det er det ingen tvil om, men jammen er det godt å få henne hjem.

I dag har vi hatt spørrerunde på Snapchat og her kommer svar på noen av de.
Så hyggelig å få spørsmål fra dere altså.  Flere av spørsmålene krever lengre svar, så da svarer jeg her <3

Legg meg gjerne til: Idebankmamma

Hvordan gjør dere det med soving på de to minste?
Sover de inne eller i vogn?

La oss begynne med det håpløse først, Oda sover igrunnen ikke i det heletatt. Hun slumrer. Gjennom hele dagen egentlig.
Sover svært lite uten stimuli og har ingen rytme enda. Sover oppå en av oss, på brystet eller om vi triller eller kjører bil. Hun eeeelsker å sove på magen og får lov til det en sjelden gang når jeg kan sitte vakt ved siden av. Jonatan derimot sover duppen sin aller best inne. Han sov lenge ute i vogn men da vinteren tro til for fult og søvnen også var sporadisk.

Har Jonatan noe morsomt eller spesielt som han sier eller gjør?
Jonatan er i verdens beste alder akkurat nå synes jeg 1,5 år og sulten på livet. Han både gjør og sier mye som sjarmerer oss i senk.
Men ekstra moro er det når vi setter på Elektrisk av Marcus og Martinus og han synger av full hals. Han elsker alt med motor og kaller alt gagooo (traktor) og er ekstremt gavmild med nussene. Ekstra sjarmis er han når han setter seg på huk og prater med fistelstemme til lillesøster.

Hvordan går hverdagskabalen deres opp?

Vettu, dette har jeg spurt meg selv flere ganger også. Det er jo ganske ferskt for oss, dette med å være sju i familien. Enn så lenge tar ikke de to minste opp så mye mer tid enn å bare være, ikke at det er bare bare heller. Men ingen fritidsaktivteter eller bhg på de.. enn så lenge. Legg til at det kun er mannen som har lappen og så kan du tenke deg 😉

Men utfordringen vår når Oda kom var jo at jeg ble offisielt Zombie og mannen ble litt alene med morgenkabalen. 2 tar skolebuss, en skal i barnehage om de to eldste ikke rekker bussen er skolen rett ved barnehagen. Minstemann er med på levering mens jeg og Oda starter dagen i ro og mak (luksus, i know)
Så bor vi skikkelig på bygda og er dermed så heldig at alt av fritidsaktiviter osv er 3 min unna med bil. Vi setter begrensninger og lar ikke barna være med på mer enn to aktiviteter hver.

Vi er i unntakstilstand, huset er litt på halv tolv og system i klær, sko og stæsj flyter. Men vi har hodet over vann og puster. Mat på bordet og til tider god stemning så da tenker jeg vi konkluderer med at vi har det sånn tåelig greit.

Hvordan merker du personligheten på barna når de var babyer i forhold til nå.

Her skulle jeg ønske jeg kunne utfylle med lange setninger om hvert eneste barn. For det er uten tvil klare personlighetstrekk som skinner gjennom fra nyfødt som kommer mer tilsyne ettersom de vokser til. Men som mange av dere vet var jeg syk i barseltiden på de tre første. Jeg så dermed ikke de små tingene, de små detaljene og personlighetstrekkene som jeg tydelig ser på de to minste.

Jonatan er jo ikke store karen, 1,5 år men alikevell har hans tålmodighet vært tilstede hele veien.
Rett og slett født tålmodig. En god egenskap som vil komme han godt med. Hvem kan vel få for mye tålmodighet.Han har også lenge hatt øye for små detaljer, stoppet opp for å studere den minste ting og gjerne lenge.

Jeg har også et tydelig minne fra Matilde, og det er at hun elsket musikk som liten, og det gjør hun jammen i dag og.


Hvordan klarer du å være så rolig å avslappet med så mange barn?

Jeg må ærlig innrømme jeg lo litt når jeg leste spørsmålet, hun som spurte sammenlignet meg med seg selv og hadde ett barn som hun stadig vurderte om hun skulle gidde å gi søsken til.
Jeg har SÅ mange ganger vært der selv. Tenkt hva i huuuuleste er det jeg driver med. Omringet og overbemannet av barn rundt meg, totalt i undertall og til tider null kontroll.

Jeg er nok ikke så rolig og avslappet som snap kan få det til å se ut som. Jeg mener, hvem tenker på å dra frem snap når man er hysterisk og stressa? Men, det skal sies at jeg har nok blitt vesentlig roligere ettersom ungeflokken har vokst. Så litt lavere hvilepuls og mer som skal til før jeg stresser er det nok.

 

Bruker Oda smokk, har dere tenkt å begynne?
Svaret er dessverre nei, hun vil ikke ha smokk, kun mamman sin. Virker ikke til å ha voldsomt suttebehov, men må sutte eller rugge for å sove. Jonatan tok ikke smokk før han var 6 mnd, den ble veldig kjekk å ha da.. så jeg gir nok ikke opp helt enda.

Er det varme i bassenget deres, isåfall hvilken?
Ja det er varme i bassenget, i fjor brukte vi Sunnytent, god erfaring med det men vi måtte pakke ned bassenget lenge før badesesongen var over fordi det var kalt kveld og natt.
Vi bruker varmepumpe som vi har kjøpt hos bassengutstyr.no

Hvordan organiserer dere arveklær og utstyr.
Auuuu der treffer du et gnagsår uten like.
Her prøver vi støtt og stadig nye metoder. Akkurat nå har vi et eget lite rom, klare esker med lokk og poser som står tilgjengelig på vaskerom som vi fyller opp for så å putte i esker etterhvert.

Utstyr tar vi vare på minst mulig som vi vet vi ikke trenger mer, alt av ski, sykler osv fyller vi garasjen med.

 

Søskensjalusi på nest minste og babyen.
Den er ikke tilstede, så der har jeg ingen gode råd.
Det vi tror er årsaken er at pappan tok han mye i slutten av svangerskapet siden jeg ikke kunne løfte og slet mye med bekkenet. De første møtene på sykehuset passet vi på at babyen ikke opptok armene mine hele tiden. Men i det daglige ta hun jo opp mine armer veldig ofte pga ammingen. Han får lov å ta, pirke og utforske så mine intimgrenser er kraftig brutt ha ha.

Døper dere barna?
Nei, det gjør vi ikke, barna våre får humantisk navnefest og får fritt valg til å døpe seg når de er gamle nok til å forstå.

Hvordan i @#_¨+ finner du all styrken din?

Jeg finner styrken i mine fem, og støtter meg rett som det er på min klippe av en mann.
De er grunnen til at jeg kommer meg opp og ut. Grunnen til at jeg gir det lille ekstra og kilden til min styrke.

Ønsker dere flere barn?
Vi hadde jo egentlig satt opp stoppskiltet på 2 barn, iallefall ved 3.
Vi sier oss mer enn fornøyd med 5 og gleder oss til å vokse sammen som familie.

 

Har dere mye avlastning fra familie.

Her skulle jeg så inderlig ropt JA, men slik er det dessverre ikke. Jeg har en svigermor som trår til når det trengs og som stiller opp de gangene hun kan og det er vi veldig takknemlige for. Min mor har jeg ikke kontakt med og min far og resten av familien min bor 50 mil unna, så dessverre er det lengre tid mellom hver gang, men jammen er det godt de gangene vi sees. Da fylles alle kopper fulle med oppmerksomhet og avlastning før de reiser hjem igjen.

 

Takk for alle fine spørsmål <3
Dere er så gode.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (3)

  1. Fikk ikke med meg spørsmålsrunden. Men lurer på hvordan du stiller deg til eksponering av barn som ikke kan si ifra. Spør dere eldste før dere legger ut filmer på Snap? Spør dere før det blir lagt ut bilder? Har dere tenkt over om barna ikke vil like å ha masse bilder av seg på internett når de blir eldre? Googler så kommer det opp masse bilder av barna dine.
    Spør fordi det er litt i vinden nå ang eksponering av barm 😉 Digger bloggen din og syns dere gjør masse bra 😊

    1. Nei ropte den ikke ut. Ble til de som følger oss på Snap 😊 ang eksponering av barn. Vell 10 åringen vet hva jeg driver med og hva jeg gjør. Men om hun er i stand til å skjønne konsekvensene av at hun er avbildet på min blogg tror jeg ikke hun er. Jeg eksponerer barna med navn og ansikt. De er en del av min greie og jeg er skrekkelig klar over at man finner de om man googler. Jeg tenker at jeg velger å bruke sunn fornuft når jeg deler bilder av barna. Ingen nakne rumper eller bilder jeg tenker er upassende. Så tenker jeg at det vil gå fint..med de selv om de googler seg selv og finner mange bilder av seg på mammas gamle blogg… så naiv er jeg 🙄

      1. Ok. Mi jente på snart 8 liker ikke å bli tatt bilder av. Vi har en felles messengerchat i familien, og ho er rimelig bestemt på at ho ikke vil bli lagt ut bilder av 😉 Jeg følger deg på Snap 😊 Men fikk ikke med meg noen spørsmålsrunde. Men tenker ang det med filming på snap. Vet barna hvor mange det når ut til? Dei minste skjønner jo ikke noe av det. Men jeg trur det er bra for barn å ha litt grenser for hva som er greit for seg sjøl. Har 2 litt eldre barn og en liten gutt.. Så tenker en del over Snap, Instagram og Facebook sjøl 😊 Kanskje en idé med et blogginnlegg ang tanker om slikt?
        Det finnes dessverre altfor mange som ikke tenker over det..Og syns absolutt ikke du eksponerer barna for mye, ser masse verre hos andre blogger 😉 Håper ikke du tar det som kritikk, syns det er fint å kunne ta opp slikt med bloggere. Altfor mange bare sletter alt som ikke er 100% positivt 😉