Annonse

Hele 6 ganger før er jeg så heldig å ha gjennomført en ordinær ultralyd.
Jeg husker alle som om de var i går.

Kanskje ikke så mye av det som ble sagt.

Men hvordan det hele sank inn og ble virkelig.
Hver eneste gang.

Hvordan jeg går inn på venterommet med verdens høyeste skuldre og nervøs puls.
Livredd for at de skal oppdage noe utenom normalen.
Livredd for at ikke alt er bra der inne.

Og hvordan jeg hver gang har vært så uendelig heldig å få tusle ut med lave skuldre, sommerfugler i magen og en viten om at det tilsynelatende er en fris liten verdensborger der inne.


Her holder Amalie første bilde av lillesøster Oda ❤️

 

Jeg husker som førstegangs var det hele så uvirkelig før at jeg knapt trodde på testen.
Og første sparket kjente jeg i bilen på vei hjem fra ultralyden.

Da forstod jeg at jeg skulle bli mamma.
jeg måtte på mange måter se for å tro.

Og nå sitter jeg her, for syvende gang med kul på magen.
Tester som forteller meg at jeg er så uendelig heldig å skal få oppleve dette underet igjen.
Hjertelyd som triller frem under kontroll hos jordmor.

Likevel, tror jeg på mange måter ikke på det.

Jeg er usikker på hvor langt jeg er, men rundt 19+ er jeg nok.
og det eneste jeg merker til graviditeten i skrivende stund er en kule på magen
som gjør at jeg må ha pc litt ekstra langt ned på fanget.

Jeg kjente noen spark for noen uker siden, men så ble det stille.
helt stille.

Morkaken foran antar jordmor.

Jeg håper så inderlig hun har rett.

Mange av dere har etterspurt oppdateringer rundt svangerskapet.
Og jeg har prøvd, flere ganger.

Men så sier det bare stopp.
Har delt noen glimt av magehulen på snapchat og instagram, men få tanker…

Det høres kanskje rart ut, men det. hele er så ufattelig ubegripelig.

Skal jeg virkelig oppleve denne rikdommen en gang til?
Hva har jeg gjort for å fortjene sju, vidunderlige friske barn.

Har jeg brukt opp mine sjanser, eller lodd?

Kan jeg virkelig være så heldig?

Jeg har aldri hatt ordinær ultralyd så sent som denne gangen, og helt ærlig kan ikke mandagen komme fort nok.
Samtidig kjenner jeg på en frykt for at bobla som jeg trives så godt inni skal sprekke.

Tenk om,
enn hvis….

Om fire dager sitter jeg her og vet.
Om alt er bra der inne, og kanskje hvem som skjuler seg der inne som familiens punktum.
(ja vi vet at dette er vårt lille punktum)

Godt helgen skal fylles med jobb og bursdagsfeiring av den fineste 4 åringen jeg vet om.

Måtte den gå fort….

fryktelig fort.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (5)

  1. Masse masse lykke til 💞💞💞
    Eg var på tidlig ultralyd denne gongen (pga min alder), og det var fantastisk å sjå kor livskraftig og aktiv babyen kan vere alt i uke 9!
    Sist låg morkaka foran, då var eg usikker på om eg hadde kjent bevegelse i uke 19.
    Denne gangen ligg den bak, og eg har kjent klare bevegelses ftå uke 13/14.
    At hjertelyden er fin, er jo eit veldig, veldig godt tegn!
    Og at du har båre fram 6 friske barn, gjer jo oddsen bedre for at alt er bra , ikkje verre 💞

    Men skjønna godt tankane og bekymringane dine 🌼

    Ønsker deg alt det beste! 🥰

  2. Huff da. Ikke noe deilig å gå rundt å være redd sånn. Men rart du kjente noen spark kg plutselig ingenting, syns det var ganske skummelt. Men har du hørt hjerte, så ta det som et godt tegn for det er det. Masse lykke til! Håper alt er bra. ♥️