Annonse

Hun sitter der, i sengen.
Med en liten nyfødt bylt i armene.
Eller, han ligger på brystet hennes, noe han gjør hyppig, overraskende hyppig.

Hun er usikker på omnhun er mest sliten, lykkelig eller overveldet.

For ikke mange timene siden delte hun nyheten om at hun var blitt mamma, for sjette gang.

På det knall gule sykehusrommet, i den elendig vonde sykehussengen sitter hun for sjette gang som nybakt mamma.

Hun er meg.

Og jeg, føler på alt og ingenting på en gang der jeg sitter.
Helt alene, første kveld som sjettegangs mamma.

Kroppen føles sår, en enorm påkjenning har den lagt bak seg, ikke bare fødselen.
men ni lange måneder med baby på innsiden har gjort sitt både med tyngdepunkt og strekkmerker.

Det føles godt å endelig ha han på utsiden, men også fryktelig fryktelig skummelt.

Jeg visste godt at vi har en utfordrende tid foran oss.

Jeg har rett.

Ikke mange timene etter gratulasjonsmeldingene tikker inn dukker det første såret på høyre brystvorte opp.
Babyen har definitivt sugeinnstiktet på plass, utfordringen er at puppen er tørr.

Kort tid senere melder det seg sårhet på venstrepupp også, og neste dag må jeg bite tenna hardt sammen mens tårene spruter i det babyen tar tak.
Og dette må vi gjenta og gjenta over 12 ganger i døgnet.

Vi blir noen ekstra dager på barsel, melk må på plass i meieriet og babyen må gå opp i vekt.
Innen hjemreise har jeg en forholdsvis normal gange men vondt både her og der.

Vondt i sting, slapp i mage, vondt i rygg, nakke og skuldre, spreng og sår på brystene, hodepine og proppfull av hormoner.

Det er en temmelig stor nedtur, å lengte etter egen kropp på slutten av svangerskapet og ender opp med en meget sliten og preget kropp.

 

Men det er godt å være hjemme, godt, skummelt og overveldende.

Gratulasjonsmeldingene fortsetter å trykke på.
Alle har de felles budskap.

Gratulere så mye med den nye verdensborgeren og

Husk å nyt.

Nyt tiden.

Nyt lillegutt

Nyt nyt nyyyyyt.

 

NYT!

Jeg vet jeg har sagt det selv, opptil flere ganger.
Gratulere så mye, nyt tiden, er typisk frase fra meg, når noen jeg kjenner (eller ikke kjenner) er så heldige å ha blitt beriket med en ny skatt.

Jo mer jeg tenker på det, jo vondere smaker det.

La meg forklare.
Vi alle vet, godt, innerst inne.
At det er svært få faser i livet som vil være tøffere å gjennomføre enn nettopp barseltiden.
Den er absolut alt på en gang.

Ikke bare tøff i negativt forstand, for all del.
Men det er vanvittig mye en sliten sjel skal ta innover seg.
Enten det er gode eller vonde følelser man kjenner på.

Og når sant skal sies,føler man på så uendelig mye på en og samme tid.
Kanskje er man litt skuffet også, oppi alt dette.

Og hva gjør det da egentlig med en, når alle rundt deg ber deg nyte?
Når du sitter der, sliten, sjokkert, bittelitt forelsket, sår i kroppen og veldig veldig trøtt?

Ikke bare øker vi forventningene til at barseltiden skal være bare idyll og kos når vi ber den nybakte mamman nyte,
men vi vanner også den dårlige samvittighetene hun mest sannsynligvis allerede kjenner på.
Du vet, mammasamvittigheten vi alle har gnagende i baklommen uansett hvilken bukse vi har på.

Vi kan fortelle og si at tiden går fort. Både for å berolige og bevisstgjøre.
Berolige den slitne om at dette også vil gå over, og bevisstgjøre om å sette pris på øyeblikkene for med et blunk er de over.
Men,
Ta godt vare på deg selv, er hva vi burde sagt. Med store bokstaver og mange hjerter bak.
Gi rom og bekreftelse til den nybakte mamman om at det er usedvanlig viktig at hun tar vare på seg selv oppi det hele.
Et budskap og ønske som forteller henne at vi vet at det er krevende, at man blir sliten og at det er lov å føle et behov for egenpleie også.
Og ikke minst at man SKAL pleie seg selv, for det er såre enkelt, jo bedre mamma har det jo enklere er det å VÆRE mamma også.

Skal jeg komme å trille så du får tatt en dusj burde vært oppfølgingen
Eller best av alt, ikke spørre, bare si at vi kommer, kanskje spørre når det passer best.

Også burde vi avsluttet med, ikke tenk på middag, den tar jeg med.

Jeg skal aldri be en barselkvinne nyte tiden igjen.
Aldri.

Skal du?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (21)

  1. Dette er jeg så oppmerksom på selv, da jeg har hatt noen litt kronglete emosjonelle barsel perioder, hvor jeg har følt på at lykken kanskje ikke har vært så rosenrødt som det virker som at andre har det… Venter nå nr fire, og gleder meg veldig til å møte lillemann, men skal forsøke å være litt mer tolerant mot med selv og følelsene mine denne gangen, for dårlig samvittighet er virkelig det vondeste i barseltid…

  2. Ser tilbake på barseltiden og skulle ønske jeg serverte kneip og pålegg istedenfor at hver og en i barselgruppa skule imponere med den ene fine lunsjen etter den andre. Skulle virkelig ønske jeg nøt tiden med andremann istedenfor å skulle rydde og prøve å ha huset på stell som likevel ble fulstendig kaos iløpet av dagen. Bortkastet tid, og mistet tid med lillemor. Nå er hun 1 år og jeg skulle så inderlig ønske jeg nøt tiden. Men det er jo lett å si nå. Midt i det så er det kanskje ikke så mye å nyte hele tiden. Det er jo hektisk, slitsomt, utmattende. Og barseltårer som gikk over i barseldepresjon… Og en sliten mamma som ikke tok vare på seg selv ble enda litt mer sliten. En dårlig sirkel det der. Nå tok jeg meg et bad for første gang på 2,5år og det føles fantastisk! Og det er jo helt urealistisk når en er så på felgen som med en nyfødt. Jeg håper DU klarer å lytte til dine egne råd og klarer å stenge ute de tingene i livet osm ikke betyr noe. Og jeg håper du har mange som tar vare på deg og lille Daniel nå

  3. Ikke enig 😉 min eldste er nå blitt voksen, når jeg var midt oppi det der og da tenkte jeg akkurat det samme som deg. Var jo sliten 24/7 men det er jo absolutt værdt det. Men nå som hun er voksen og jeg ser tilbake på tiden som har gått tenker jeg at tiden gikk alt for fort. Det føles ut som jeg har gått glipp av halve livet hennes fordi tiden brått gikk så fort, nå skjønner jeg ikke hvor de åra har blitt av. Å skulle gjerne stoppet tiden, eller spolt noen år tilbake fordi den tiden når de er små er så verdifull. ❤ gruer med allerede til at nestemann blir voksen om under 2 år, å aller mest den minste. Skulle gjærne hatt noe av den tiden igjen selv om det er en stor påkjenning. ❤

    1. Ikke enig, skrev du. Å spole tilbake tiden når man har barn ønsker vel alle, men det går jo som kjent ikke an og man kan heller ikke nyte noe der og da hvis man ikke føler det, hvis du skjønner. Det var som det var og føltes som det føltes, midt oppi alt. Å savne tiden og være vemodige når de er voksne vil vi alle gjøre. Jeg gjør det allerede, mine er snart 5 og 9. Men å si du må nyte tiden er like dumt som å si til en gravid at nå må du sove mens du kan! 🤦🏼‍♀️

  4. Tror de som oppriktig mener at den tiden må nytes (og gjerne hvert sekund) er a) de med voksne barn som har glemt/fortrengt hvordan det var. b) de 0,1% som hadde en baby som bare sov og ikke hadde noe ubehag knyttet til amming. Og bare koste seg hele tiden. c) de uten barn.

    Jeg pleier å si (og sier til deg) godt jobba du fantastiske kvinne, og lagre de gode øyeblikkene i hjertebanken og ta de frem når du trenger de. Masse lykke til!!❤️🙌💪

  5. Elsker at du sier dette som garantert 90 prosent av barselkvinner føler på!! Har selv en liten attpåklatt på 6 mnd ! Først nå føler jeg at jeg har landet!

  6. Jeg tror ikke alle tenker over dette når de sier at man må nyte tiden, og det er nok kun godt ment ❤️ Fint at du setter ord på dette, at det ikke oppfattes likt for alle – jeg tror barseltiden for den enkelte kvinnen kan oppleves like individuelt og forskjellig som selve svangerskapet og fødselen..

    Jeg har selv sagt «nyt tiden», til flere når jeg har gratulert, og da har jeg ment det i aller beste mening, men nå skal jeg kanskje holde meg til «lykke til❤️« istedet.
    Klem til deg

  7. For en tankevekker👌🥰 Har aldri tenkt på det sånn – men skal huske dine ord for ettertiden😊 hilsen mamma til 2 mormor/bestemor til 5

  8. Jeg kjenner den kommentaren om; «ja, men dette har du jo gjort før, så det er du drilla på», det er den som provoserer meg mest! Fordi det er like overveldende, skummelt, sårt, følelseslada, slitsomt, selv om man har fått barn før. Og at på til skal de barna som kom først få sitt også.
    Er jeg en dårlig mor da liksom, som syns det er like heftig med nr 3..
    Altså, jeg tar meg ikke nær av de kommentarene, for jeg vet at jeg gjør en god jobb likevel, men treffer de rette mammaen eller pappaen kan de i værste fall gå rett i kjelleren ved å fortelle de at de sterke følelsene de sitter med er feil, «for de har jo gjort dette før». Så den liker ikke jeg 😉

  9. Applaus!
    Dette kjente jeg virkelig på når jeg ble mamma for første gang i april i fjor. Alle sa nyyyt det, du får den tiden aldri tilbake. Og jeg prøvde å nyte det, så mye at jeg fikk dårlig samvittighet over at jeg mange ganger ønsket å ha litt meg tid. Det ville si dusje i mer enn 5 minutter, eller sitte å strikke. Den dårlige samvittigheten førte til en depresjon. Jeg følte meg ikke tilstrekkelig, ikke god nok mamma for lille.
    Jeg skulle ønske at noen spurte når passer det at vi kommer, og at de da dukket de opp med middag og støttende ord om å at det er lov å prioritere litt meg tid.

  10. Der traff du noe ❤ jeg er 19 uker med nr. 5, og kjenner jeg blir litt svett av tanken på å skulle nyte tiden, både før og etter fødsel 😅 men det blir bedre ❤

  11. Før var det vanlig at barselkvinnen fikk masse av hjelp av kvinner i nær familie og nettverk. I andre kulturer lever dette enda. Mange av mine venner med familie fra andre deler av hverandre opplever at mor/svigermor kommer til Norge for å typisk bo med dem de første tre månedene for å hjelpe og avlaste mor. Det er et støtteapparat de færreste kvinner opplever i Norge i dag.
    Jeg skulle ønske at noen hadde nevnt for meg og ikke minst min samboer da vi fikk første barnet at det er normalt at mor er sliten, at man skal skjerme henne og babyen, at det er greit å ta med ro og ikke varte opp besøkende fra fjern og nær. At en graviditet og fødsel og det som hører med er en belastning for kvinnen. Man kan si at menn vel burde skjønne dette, men av egen erfaring og etter samtale med utrolig mange venninner med helt oppegående menn så er det utrolig hva de ikke forstår.

  12. Disse ordene har jeg sagt til mange, og det er for meg helt naturlig å fortsette med. Ordene er ment i beste mening, og ikke som en slags indikasjon på at jeg mener at alt vil være rosenrødt. De fleste har vel opplevd, enten selv hvis man har flere barn, via venner/familie som har barn, eller lest seg til, at barseltiden ikke alltid er like enkel. Det betyr vel ikke at man ikke skal nyte tiden?
    Joda for mange er det nok overveldende med barn og alt ble kanskje ikke slik man hadde drømt om, men alt i alt når du får det litt på avstand ville du kanskje ikke vært foruten?
    Jeg kan forstå at de som opplever barseltårer, fødsels depresjoner, har såre bryster, babyer med kolikk eller andre plager, har det utrolig tøft og slitsomt. Når det er sagt tar jeg ikke høyde for at det er slik barseltiden vil bli for de fleste… så da ønsker jeg lykke til med den nye verdensborgeren og sier : husk å nyte tiden!

    Skulle jeg fått flere barn, hadde det ikke gjort meg noen verdens ting om folk skrev NYYYYT til meg. Håpet er jo at barseltiden skal bli bra og at jeg skal nyte.

    Heldig er jeg som har hatt fantastisk barseltid med alle mine 5 barn❤️ (Og nei de var ikke lydløse og sov hele natten)

  13. Jeg forstår hva du skriver, men er vel ikke helt enig ;-). Eller jeg legger nok litt annet i det en du gjør. Jeg er mor til tre og jeg synes barseltiden er magisk, spesielt de 6 første ukene. Den første tiden går utrolig fort, og når jeg sier nyt tiden er det ikke en motsetning til å ta vare på seg selv. Å nyte tiden er også nyte tiden som hjemmeværende mamma og alt det innebærer. Jeg forstår at ikke alle klarer eller har mulighet til å nyte barseltiden, av den ene eller andre grunnen. Jeg kan selvfølgelig ha i bakhodet at kanskje ikke alle vil få en like fin barseltid som jeg hadde, og det har jeg alltid ( for jeg vet jeg var heldig) men jeg mener også at det er viktig å nyte tiden når en har muligheten! Fordi tiden går så fort, og vips så var tiden forbi, borte i hverdagens travelheter og alle gjøremål, fasade og alt som må gjøres for at alle andre skal ha det bra…. det er jo DU som skal nyte denne tiden, sin og babyen.

  14. Nyt tiden! Det menes vel neppe at man skal nyte når barseltårene spruter, underlivet verker, puppene blør. For det er ikke noe å nyte. Men tror dere ikke at det kanskje vel så mye er ment som en påminner på at vi skal senke skuldrene litt og heller bruke tiden sammen med den lille i stedet for å varte opp barselbesøket, vaske klær, stelle hus osv? Jeg forutsetter jo nå at man har kommet seg gjennom de første intense ukene (som for noen er fort over, for andre varer lenge) og at ting fungerer ok. Jeg vet i hvertfall med meg selv at jeg med min første (og eneste) var for opptatt med å holde huset i ok stand, å ha middagen klar, få vesla til å sove. I stedet for å akseptere at det var unntakstilstand så jobbet jeg mot det og gjorde mitt beste for å overkomme det. I stedet for å sette meg ned og være nær jenta mi. Da hun ble hardt rammet av 4 months sleep regression og fra den ene dagen til den andre sluttet nesten å sove på dagtid (hun gikk fra 3t lange dupper til 3-4 x 15 min i løpet av dagen), brukte jeg all min energi på å prøve å få henne til å sove litt lenger, jeg gikk turer, jeg sto ute og rugget vogna, jeg timet duppene, jeg sto klar med klokka og når hun hadde sovet 10 min så rugget jeg, jeg rugget og rugget og rugget. Jeg var sint, og fortvila, jeg var rasende. Jeg var jo en elendig mamma! Ingen fortalte meg om at dette kunne skje og jeg skjønte ikke hvorfor jeg ikke klarte å få barnet mitt til å sove. Hun var alltid våken på barseltreff. Mens de andre mammaene koste seg med kaffe og skravling, satt jeg og rugget eller trøstet en grinete jente. Da andre ammet (eller ga flaske) prøvde jeg desperat å amme, men endte med å pumpe og gi flaske. Så i stedet for å gå inn i flyt med barnet mitt så kjempet jeg i mot. Så jeg nøt ikke. Og jeg tok i hvertfall ikke vare på meg selv, hverken fysisk eller mentalt. Hvis noen hadde minnet meg på at alt dette andre ikke er så viktig, så kanskje hadde jeg senket skuldrene og faktisk nytt barnet mitt. Kanskje hadde jeg tillatt meg mer sofatid med bylten min på meg. Det er kanskje lett å si i etterpåklokskapen og alle mammaer må gjøre sin egen erfaring. Men jeg velger nå å tro at når noen sier «husk å nyte», så er det ment som en vennlig reminder på at alt annet kan fare og at man kan senke skuldrene. Og nyte. Jobbe med og ikke i mot.

  15. Jeg er denne gangen uenig med deg! Jeg mener at alle burde si det, for å minne på mammaen at selv om det kan være slitsomt og tøft, må du ikke glemme å nyte tida også! For tiden går jo så fort ikke sant? Og da er det dumt å «gå glipp av» de fine stundene som man kanskje kunne blitt minnet på! Jeg tok hvertfall hver eneste «nyt» melding som en positiv ting, til tross for vondter her og der 😊 men klart, et»husk å ta vare på deg selv» skader ikke det heller 😉 ja takk begge deler!

  16. Forstår hvor du kommer fra, men jeg NØT virkelig barselstiden til det fulleste med begge mine barn. Det er rett og slett den mest fanmagiskd tiden jeg noen gang har hatt. Og den gikk så alt for fort! Men det i minnet har jeg flere gangen sagt til fødende venner/ Barselstiden går så ALT for fort. SÅ nyt den! Det er nok veldig individuelt ❤️