Annonse

Jeg våknet i dag med sommerfugler.

Enn hvis, var tanken, enn hvis.

For andre gang var jeg nominert i Vixen, men aldri vært en finalist.
Vixen er for meg en pris som gir meg både sommerfugler i magen og bismak i munnen.

Jeg båder higer etter den, og får ørlitt hjertebank i tanken på å måtte stille i en finale.

Jeg setter meg opp i sengen og venter på at karusellen pga at det lave blodtrykket skal komme seg, og går rett inn på mobilen.

Vixen.no.

Nei, ingen oppdatering.

Fillern, da må jeg vente litt til.

Neste timen flyr unna, bleieskift, tåretørk og brødskiver skjært i små firkanter til minstemann.

En ørliten kaffekopp før ferden gikk til jobb for å få æren av å ha jobbintervju.

Heldigvis, er dagsplanen full, så slipper jeg kanskje å tenke så mye det rekker jeg å tenke mens jeg venter på første mann ut i intervju. Bare en gang til tenker jeg, og sniker meg inn på nettleseren på mobilen og trykker oppdater.

Ingenting nytt…

Jeg rekker å komme godt i gang i intervju nr før jeg merker at tlf min dirrer, dirrer igjen, blinker, dirrer igjen og igjen.
Jeg velger å snu telefonen men kjenner at sommerfuglene går bananas i det jeg drar fokuset desperat tilbake til intervjuet.

En fin prat med et hyggelig menneske er over, moduset sklir helt over og jeg glemmer helt at tlf plutselig gikk bananas.
Til den plutselig setter igang igjen.

Et unormalt antal snapper står som ulest.

Og jeg som pleier å svare på alle tenker jeg før jeg åpner en virkelig en.

 

GRATULERE,JEG VISSTE DEG, JEG HEIER PÅ DEG!!

 

Jeg kjenner at pulsen fyker opp, finner en stol, setter meg ned, scroller litt til, velger en ny,

 

GRATULERE SOM FINALIST!

Oh shit!

Min kjære medarbeider står litt småsvett ved siden av, hva skjer??

Jeg er finalist, får jeg sagt idet jeg scroller med nedover på vixen sine sider for å virkelig få det bekreftet.

Oh shit! sier jeg igjen og kjenner jeg blir rød i kinna.

Vi klarte det for pokker.
Vi klarte det!!

For der blant store navn og kjendiser, står småbarnsmora med litt for lang ettervekst, åreknute og sjuende barn i magen.
Jeg er for pokker blant finalistene i folket favoritt.

Altså, kanskje den gjeveste prisen av alle, om jeg skal være ærlig.
For, det er jo for dere jeg gjør dette. Det er jo dere som motiverer, diskuterer, engasjerer, deler med meg.

 

Og det er takket være dere at jeg er der, på lista.

Oh shit, oh shit oh shit.
Hjernen går på repeat, pulsen er unormalt høy til at jeg sitter stille og hendene begynner å skjelve.

Dette er vilt. Tenk at gjengen min har fått dette til.

VI!!??

Jeg lar tankene summe seg, før glede og begeistring og ikke minst sjokk sklir over til skrekkblandet fryd.

 

Hva POKKER skal jeg ha på meg ??!

Jeg, som knapt får på meg en ting i skapet pga den ørlitt gigantiske kula på magen.
Hva skal jeg dukke opp i?

Omringet av mennesker som tjener penger takket være kropp og utsende.

Der skal jeg og bolla stå, i hva da?

Tro det eller ei, jeg liker ikke den type oppmerksomhet som venter meg.
Jeg liker å kunne være meg selv fult og helt, og det vil jeg svært gjerne være på en kveld som denne også, så mye det lar seg gjøre.

Men, ørlitt stæsja må man da gjøre seg.

Det er jo tross alt VIXEN.

 

Forslag, gode ideer, del med meg i kommentarfeltet, alle råd og ideer er velkomne.

Og du, dersom du tenker at vi skal dra denne i land, at en ørlitt sliten småbarnsmor rugende på 13. året skal tusle hjem med en ny tittel å smykke seg med… ja da trenger jeg virkelig din stemme, og den kan du gi HER.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (11)

  1. Jeg heier på deg! Kan du plis minne meg (oss) på å stemme på alle platformer hver dag? Ellers glemmer jeg det og vil så gjerne at du skal vinne!!!

  2. Jeg jubla da jeg så det og rett etter kikka jeg innom snap. Da kom frysninger også varme bobler!! Gleden din smitta ❤️ Vel fortjent ❤️❤️❤️ Og du har all grunn til å gå med hevet hode på finalen!!! Huset har stemt, mannen ble umyndiggjort.. – fnis -.
    Diger gratulasjonsklem!!!