Annonse

Jeg ble både glad og veldig lei meg av å få  meldingen du straks skal lese. En av mine herlige følgere på snap hadde kvinnet seg opp, og sendte meg meldingen rett etter jeg selv hadde delt en bloggpost med tips om hva en mamma EGENTLIG ønsker seg til morsdagen.

Hun hadde lest posten og spurte meg om det var ok at hun delte en tanke hun ikke hadde delt noen og jeg fikk lov å dele den videre med dere;

 

«Jeg kjenner det knyter seg i magen så fort vi trer inn i februar.
Da vet jeg at morsdagen straks er her. Og grunnen er ganske enkel. Jeg får aldri noen form for oppmerksomhet fra mannen eller barna mine på slike dager. Mannen glemmer den, helt utrolig spør du meg, slik som han blir bombadert med reklame hver eneste gang han sitter på dass og driter og scroller samtidig. Det er jo reklame over alt!?  Det gjør meg trist og lei meg, enda jeg har bestemt meg for ikke å bry meg om det klarer jeg bare ikke la vær å kjenne på klumpen i magen som bare blir større og større utover dagen. Jeg er sikker i min sak, jeg hater morsdag og føler meg som den eneste i verden som gjør dette. Er jeg?»

 

La meg først få si, det jeg alltid pleier å si, man er ALDRI alene, det er bare slik at noen ganger må man være den tøffeste og være den første som deler. Og det var hun nå, modig og tøff. Jeg regner med det gjorde godt også, å bare få lettet hjerte.
Og sannheten er, at jeg på sett og vis er i hennes selskap.

Jeg hater kanskje ikke dagen nå, men jeg har uten tvil måtte jobbe litt med meg selv når det kommer til denne dagen.
For jeg tror nok jeg si at jeg flere år hadde en klump i magen som bare ble større og større iløpet av dagen og som letta forsvant i takt med at snakket om morsdag var over.

Det tok lang tid før jeg også delte de med noen, da jeg følte meg som en morsdagsgrinch med to størrelser for lite hjerte.

For sannheten var, at noe av problemet var at forventningene mine var for høye.
Som hardarbeidene mor, hadde jeg en del forventninger som lå å ulmet før dagen.

Jeg kunne egentlig ikke sette fingeren på hva jeg forventet selv, for ikke kan man komme med ønskeliste eller bidra til å forme dagen, den kommer liksom bare, på en helt vanlig søndag og skal klappe mor litt ekstra på skuldra.

Så kom dagen, og oppmerksomheten jeg fikk druknet momentant i morsdagskonkurrasen som foregikk på telefonen min,
og her sklir vi elegant over til neste problem.
For så fort man sitter der, med den smålukne kaffen i senga og scroller seg nedover facebook blir man BOMBADERT av andres morsdag.  Blomster, gaver, kanskje til og med dyre gaver, perfekte unger med perfekte kort, morsdagsfrokost med agurk kuttet som hjerter, kanskje til og med mødre som får sove til langt på dag selv om du ble vekket kl 06.30 som på en hvilken som helst annen søndag fordi 2 åringen vil ha deg og bare deg.

Plutselig glemmer man de verdifulle ordene på de hjemmelagete kortene fordi man har scrollet seg gjennom utallige dyre gaver og sene morninger og fantastiske frokoster.

Man tar seg selv i å sammenligne og kanskje til og med glemme hva man selv har fått.
Kanskje kommer til og med minnene på hva man gjorde når det var pappa sin dag, farsdag.
Kanskje fikk han sove lengre, fikk flere pakker, større kort, bedre frokost?
Og disse følelsene er vonde, skikkelig vonde, både å kjenne på og ikke minst si høyt.
For sannheten er jo at dette er en temmelig god cocktail av utakknemlighet og sjalusi.

Og det liker vi ikke å innrømme?

Jeg skal ta en for laget, skal jeg være ærlig og si jeg hadde noen morsdager fylt med denne følelsen, jeg kan vel kanskje ikke si at jeg er helt kvitt den heller, da sosiale medier denne dagen fortsatt er sterkt preget av meget perfekte morsdager som man må scrolle seg forbi, men den svipper bare innom, og like raskt som den kommer, får jeg ristet den av meg.

Hvordan?
Like enkelt som det er vanskelig:

Kommunikasjon.

Først måtte jeg bite i det sure eple og innrømme følelsene ovenfor min mann,  At dagen er en mor/barn dag gjør det hele ganske avansert når barna er så små at de knapt er klar over dagen. Det krever at mannen tar initiativ, men hvordan vite hva som forventes når ingen har fortalt han det?

Vår største utfordring var at våre forventninger var på to helt forskjellige nivå.

Dagen som jeg på mange måter så like mye frem til som egen bursdag ja kanskje til og med jul.
Var en dag vi egentlig bare kuttet ut for min mann sin del. Både mor og fars dag.

Han synes det var unødvendig og masete, med kjøpepress og forventningspress.

Han hadde jo helt rett, alle butikker ønsket han skulle kjøpe alt, og jeg satt der og sammenlignet min dag med alle andres.

Løsningen?

Vi har blitt enige, ingen gave skal kjøpes og forventningene skal senkes.
Alt ekstra skal taes som en bonus og for å gjøre det likt, gjelder det selvsagt både mor og farsdag.

Barna skal gjerne oppmuntres til å bidra, men ikke tvinges.
Og til middag, kan hederspersonen bestemme maten, og ikke minst, slippe å lage den.

Så er det opptil hver enkelt å takle innhold på sosiale medier denne dagen.
Jeg må nok innrømme jeg jobber med dette enda, det blir mye, fryktelig mye.
Å falle ned i sammenligningsfella er latterlig enkelt.

Å glede seg på andres vegne, krever mer.

Morsdag og farsdag er dager jeg synes vi skal beholde, dager vi trenger.
For å bære hverandre litt på gullstol, vise at vi setter pris på hverandre i foreldrerollen og ikke bare som kjæreste.

Hvordan man feirer er selvsagt opp til hver enkelt.
Men våg å fortell, våg å vær ærlig.

Så skal du se, at også du kan glede deg til morsdag, kanskje allerede neste år?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (23)

  1. Takk for at du deler!! Jeg har grått så mye idag fordi jeg gruer meg sånn til alle de perfekte postene som jeg vet kommer imorgen! MEN jeg har bestemt meg for at dagen skal bli så fin som mulig uansett, det er jo ikke livene til de perfekte postene jeg ønsker meg, det er mannen min og barnet mitt jeg vil ha og er så uendelig takknemlig for! Og de gir meg så ufattelig mye hver dag! Det er selvfølgelig godt å vite at de har tenkt å ta litt ekstra vare på meg imorgen og nå gleder jeg meg endelig til morsdagen 🙂 ønsker deg og alle fantastiske mødre en god morsdag midt i det livet man har <3

  2. Akkurat slik som denne dama føler jeg det selv. Min mann har både ødelagt bursdagen min i ti år og morsdagen i åtte. Gruer og griner meg gjennom den mens jeg ser i SoMe at mødre får den fine oppmerksomheten fra sin familie. Det er sårt, og går virkelig inn på meg. Skulle ønske der var verken morsdag, valentinsdag eller bursdag. Så nei hun er absolutt ikke alene og jeg føler virkelig med henne. Vi er nok mange i samme båten å💕💕. Klem til henne og alle som har det tøft på merkedager som ikke blir lagt merke til💕💕

  3. Har sett flere tråder om akkurat dette på face i det siste. Du e ikke alene!
    Æ har ikke samme problemstillinga som dæ. Snarere tvert i mot. Æ har en mann som overdriver så inni hampen… Enda æ si det år etter år. etter år. «Om du MÅ kjøp noe, så holder det med én gave». Han kjøper en ting fra kvær unge. Og bare tull. Sløseri, med mine penger. Felleskonto… Æ hater ikke morsdag. Mine barn gir mæ hjemmelaga (skole/bhg.-laga)kort, som e det fineste æ veit 🙂
    Men akkurat mannen min, og det styret hans. Skulle heller ønske han kunne si noe om mæ som mor. Har aldri fådd hørt at han e glad for at ungan har en mamma som mæ, eller at æ e ei god mamma, e.l… Æ veit at æ e det! Skulle bare ønske Han kunne si det

  4. Her har jeg vært alenemamma side eldste dattera var ett år, og det vil si; ingen stor markering av morsdag, foruten av den jeg laget selv. Og slik er det også i dag, 12 år senere. Men forventer heller ikke noe, for jeg tenker jeg får koser og klemmer i mangfold året rundt. Jeg hører støtt og stadig «jeg er glad i deg mamma», «du og jeg er bestevenner mamma» med mer. Så hvorfor skal jeg som mamma kreve så veldig mye mer denne dagen? Får jeg ikke en klem, så tar jeg meg en ekstra klem akkurat denne dagen. Og tenker at jeg blir faktisk satt pris på jevnt over ellers i året. Og samtidig så vil jeg ikke legge opp til noe kjøpegreier. Men vi lager oss alltid en kake sammen, også er dagen ellers veldig normal. Og ja, jeg ser «alle» andre på SOME som har det så perfekt og idyllisk denne morsdagen. Også tar jeg meg i å tenke som ellers; hadde aldri orket alt det stresset der for å ta det ene (av tusen) perfekte bildet. Så en rolig søndag venter her, med en god bit oreokake. Også er jeg og minstemann syk… så hadde ikke orket så mye mer enn det uansett 😉

  5. Jeg tror mye av det som blir delt på nettet ikke er helt sant jeg da, jeg tar ting med en klype salt liksom. Hvorfor skal jeg være sjalu når jeg selv har det bra, selv om man kanskje ikke har fått blomster eller kort, det er jo ikke det som er viktig? Eller? Selvfølgelig koslig å bli satt pris på, men det ser jeg jo i øynene til ungene, at de er glade for at jeg er der for dem.
    Så om jeg må opp kl 07.00 på morsdagen, så er det jo for å være med barna, de jeg er mor til ❤️ Jeg har tidligere vært sjalu på par som deler kjærlighetsærklæringer på facebook status osv, holder hender på gata og slikt, men så har jeg jo sett og hørt at en etter en gjør det slutt, de har det ikke bra osv. Da trenger ikke jeg et hjerte fra samboeren på facebook så ANDRE skal se, så lenge jeg, han og barna har det bra sammen. Vi må slutte å sammenligne oss, kjenne på hva vi vil selv og hva som er bra nokk for oss. Så om det er roser på morsdag eller valentins dagen som gjør at man følger seg bra, så må man jo kommunisere med partneren. Vi kan ikke bare sitte å vente og håpe uten å prate sammen. Det er vell mye viktigere hvordan man har det sammen hver dag gjennom hele året enn hva man får akkurat på disse dagene der det er lagt opp til et kjøpspress.

  6. Jeg har sendt mannen en sms med «dette kan du gjøre på morsdagen» Det er med glimt i øyet, samtidig som det gjør at han vet hva jeg ønsker. Vi må være tydelige på hva vi tenker, og ikke forvente at de skal overraske og lese tankene våre, Jeg har også sagt flere ganger idag at «i morgen er det morsdag.» Og uansett – det er jo de små som viser oss – hver dag- at vi er fantastiske mødre!! Vi må lete etter tegn på det, fremfor tegn på at vi ikke duger! ❤️

  7. Hos som sendte deg dette Nina er nok absolutt ikkje åleine, vi er nok ein del i same båten (meg inkludert).. Eg og er ei som gruar meg til kvar morsdag (3.morsdagen for min del).. Har tydeligvis for høge forventningar i forhold til kva «som skjer».. Sambuar og hans familie har aldri feira denne dagen, svigermor meiner denne dagen berre er noko tull, men eg har eit heilt anna syn på det! Hjelper nok ikkje noko særleg på at eg føler kommunikasjonen er dårleg for tida 😩

  8. Her feires ikke morsdag på noen som helst måte. Men må innrømme at det stikker litt når man ser alle andre mammaer som blir satt pris på… godt å høre at man ikke er alene!

  9. Vi strevde i flere år med å bli gravid. Det var ei tung tid, med mye bekymring og usikkerhet rundt om det skulle bli vår tur til å bli foreldre noen gang. Vi var heldige, og ble til slutt en familie på fire. To herlige barn har vi fått, født med nesten 5 års mellomrom. Morsdagen er for meg en påminnelse om hvor heldig jeg er hver eneste dag, som får lov til å være mamma til to friske barn som vokser og utvikler seg slik de skal. Jeg gruer meg ikke til morsdagen lenger, slik jeg gjorde før. Vondt og vanskelig å ikke ha barn på morsdagen, når du allerede har prøvd nesten to år uten å bli gravid. Har ikke opplevd en positiv test noen gang. Da gjør det vondt med alt det kommersielle rundt morsdag, og solskinnshistoriene på sosiale medier. Vi har ingen stor markering, noe jeg synes er helt greit. Morsdagsgavene har jeg allerede fått i form av to små herlige mennesker, og jeg behøver ingen gaver eller oppmerksomhet utover det. Å få lov til å være mamma er nok for meg, det var ingen selvfølge at jeg skulle få oppleve å bli det. Tenker på alle som fortsatt strever på veien mot ønskebarnet, og på de som har mistet og har et barn for lite her på jorden 💜

  10. Her tar jeg ansvar og bestiller mat jeg liker på kolonialen, sender screenshot av morgenlevering ønskelista mi og bilde av noen bøker til salgs som jeg ønsker meg. Om jeg vet det er lite penger på hans konto (han er student, jeg har fast 100% stilling) så kan jeg til og med vippse han 500kr merket med «morsdag». For meg er det ikke viktig at han husker på datoene og merkedager, men at han viser at han lytter når jeg forteller hva jeg ønsker meg ☺️ Toåringen har i hele dag (lørdagen) gått rundt og sagt «vi skal overraske deg» og fniset masse. Så utrolig hyggelig!

  11. Da jeg var liten laget vi alltid morsdag og farsdagskort på skolen. Nå når jeg er voksen kjøper jeg blomster til min mamma på morsdagen. Da jeg fikk mitt første barn synes jeg det var kjekt å lage kort til min mann fra sønnen vår og kjøpe sjokolade til han på farsdagen. Men ikke mye har blitt gjort på morsdagen. Har ikke fått kort eller noe spesielt fra mannen min og de lager visst ikke morsdagskort i barnehagen. Det er et kort eller en tegning fra barna jeg hadde blitt veldig glad for og håper jeg får når barna er litt eldre. Så frem til da så kjøper jeg blomster til min mor og feirer henne! 😊

  12. Litt i samme båt her også. Samboer husker ikke på morsdag/farsdag mm jeg nevner det. Egt litt utrolig når det er så mye reklame overalt for disse dagene. Poenget mitt er ikke at det skal være som en ekstra bursdag. Men en dag hvor man blir litt satt pris på. Veldig hyggelig om jeg hadde fått et hjemmelaget kort fra datteren min på 2,5 år f.eks. Men det skjer ikke. Hun er for liten til å skjønne noe av det og mannen bryr seg sjelden om disse dagene. Så morsdag for meg blir hva jeg gjør det til selv..

  13. En gang slo vi sammen morsdag og Valentines Day, og samme dag kom mannen hjem fra jobbreise og det var min første morsdag. Jeg fikk blomst og sukkersøtt kort, pakke og kake og der var ikke måte på. Vi var unge, nye foreldre og hadde masse forventninger. Det var hyggelig og kanskje litt overdådig, men det føltes liksom ikke ekte (hadde også feiret farsdag litt i samme til høsten før).

    Så der ble med den ene morsdagen vi feiret. Og det er helt greit. Perfekt for oss.

    Det første barnet har nå flyttet hjemmefra. I går snakket vi med henne på telefon mens vi var ute og kjørte. Jeg hadde sett «den fete kaka» som jeg ville kjøpe (kjøper sjelden kaker) og da spør mannen om vi ikke skal invitere foreldrene våre over i morgen (dvs i dag, morsdagen). Datteren hører dette og lurer på hvorfor, «det er morsdag» slenger jeg ut, for det er jo tross alt en morsdagskake jeg skal kjøpe (ref all reklame og egen stand med kakeutsalg). «Men hallo, vi feirer ikke morsdag» kommer det kjapt tilbake. Og akkurat sånn er der hos oss. Vi feirer ikke morsdag, og det er helt greit. Det er oss.

    Husker guttungen kom hjem med morsdagskort tidlig på barneskolen. Han gav det til meg på fredag. «Noen feirer morsdag i helga mamma, men du er mamman min hver dag. Og det liker jeg.»

    SoMe flyter over av små og store markeringer og perfekte øyeblikk. Men jeg har begynt å se bare fasader. For meg er det viktig å være mamma hver dag, og nyte hverdagsøyeblikkene. I kveld kommer min mamma (og pappa), for jeg har en «fet» sjokoladekake jeg trenger hjelp til å spise. Og det er veldig hyggelig, besøk og kake asså. Guttunger lurte på om han kunne dra på kino, klart han fikk lov.

    For meg er det viktig at jeg gjør ting som er riktig for meg, for oss. Vi lager våre tradisjoner, våre familietradisjoner. Mor-/farsdag er ikke en del av dem, ikke Valentines Day heller for så vidt. Men vi har våre ting. Og barn og mann viser sin takknemmelighet på andre måter og anledninger. Og jeg min til meg også.

  14. Det fineste jeg får etter jeg ble mamma i 2011 er de fine doble kortene som mine barn har laget hvert år i barnehagen❤❤ all den tid,energi,glede og kjærlighet som dem har lagt i å lage ett kort til morsdag og farsdag…

  15. I år er det min 18 morsdag.. mitt første og eneste barn er på tur ut av redet, neste år er hun i militæret, årene etter blir det utdanning og jobb.. så dette er muligens den aller siste morsdagen jeg får feiret med ungen min, i alle fall på mange år. Hun har alltid vært flink å gjøre dagen spesiell for meg, faren hennes halter etter, men sånn er han bare. Så de første årene, før hun tok ansvar og kommanderte faren, kjente jeg også på den klumpen. Følte ikke jeg ble verdsatt, at ingen sa at jobben jeg gjorde som mamma var god nok. Men så endret jeg forhåpningene, og oppdaget at jeg blir jo verdsatt hver dag på hans måte, og nå er morsdag en koselig dag. Ingen dyre gaver, kanskje en blomsterkvast og noe godt til middag/ut å spise. Gratulerer med dagen, mødre, dere gjør en fantastisk jobb hver eneste dag, klapp deg selv på skulderen og si det til deg selv! ❤️😊

  16. Jeg våknet i dag og tenkte ikke engang over at det er morsdag.
    I fjor fikk jeg et smykke med to hjerter av samboer og stedatter.
    Har null forventninger til dagen, og andre slike dager, og da blir det MYE mer kos når en av oss har husket på å stelle istand noe.

    I dag har jeg fått absolutt ingenting, jeg har stått opp med ungen, jeg skal hjelpe ungen med å vaske håret etterpå, og jeg skal rense et fuglebur og to akvarier.
    Det gjør meg overhodet ingenting. For meg er det en del av det å være mamma, å hjelpe familien min med å fikse ting, og se hvilken glede de får av at jeg er der og stiller opp.
    Det kommer tilbake også, hvis jeg er sliten og lei en dag, så får jeg den hjelpen jeg trenger av både mann og barn, uten å nøle, fordi jeg alltid hjelper dem når jeg kan.

    Det skal også nevnes at jeg for tiden er arbeidsledig og han jobber 100%, så derfor gjør jeg litt ekstra i hjemmet så vi alle får mer tid til hverandre.
    Det at en av partene jobber mindre enn 100% er også noe jeg kan anbefale på det varmeste for familielivet og harmonien. Prøv å kutte ned på kostnader og utgifter, og se om en eller begge kan redusere stillingen.

    Dere kan også tenke at de som får de største markeringene ofte får bare markeringene, altså oppmerksomhet og kjærlighet den ene dagen i året, og så bare stress og mas resten av året. For sånn kan det ofte være. Det er stor markering for å kompensere for manglende oppmerksomhet og kjærlighet resten av året.
    Det er hovedgrunnen til at vi ikke bryr oss om vi glemmer de dagene her, fordi vi setter pris på hverandre hver dag hele året.

  17. Vi markerer sånne dager veldig varierende og ofte med ingenting ekstra. Jeg måtte også jobbe med forventningene mine de første årene, og jeg var litt skuffa når mannen ikke hadde lest tankene mine. Nå er vi mer der at vi gjør det lille ekstra for hverandre de dagene gjennom året vi har overskudd og lyst. I år bestilte jeg morgenlevering til meg selv og har vært så heldig å få gave som barnet hadde ordnet selv. Sosiale medier holder jeg meg litt unna i dag. Best sånn.

  18. Beundrer ærligheten din ❤️
    Jeg tror forøvrig mye av det som blir delt på SoMe er en litt glorete og uekte fremstilling av hvordan ting égentlig er. En morsdag er en morsdag, det er faktisk mor sin dag hele året bruker vi ungene å si til mamma! Hvordan man velger å sette pris på sin mor eller feire denne dagen er opp til hver enkelt, men da skal det være ærlig, og ikke fremstilt som en konkurranse om hvem som klarer å skape det mest «perfekte bildet» på mammas dag.

    Kjenner man mammaen sin har man kommet langt. Vet man hva hun liker, evt ikke liker og blir glad for, så kan det være mer enn godt nok! Min mamma liker ikke rot, hun blir derfor overlykkelig om noen støvsuger, tar oppvasken eller går ut med søpla, sånn at hun slipper. Min mamma elsker kaffe, frokost og late, rolige morgener. Hva er ikke da bedre enn frokost på senga med rykende fersk kaffe og noen personlige ord på et kort? Min mamma elsker det.

    Noen ganger har man kanskje ikke mulighet til å feire dagen med mammaen sin, eller faktisk spise kake sammen med henne i fysisk forstand. Da er FaceTime god å ha, da er man sammen selv om man ikke er sammen. For mamma er det godt nok ❤️

    Vi må slutte å ha så skyhøye krav og forventninger. Jeg glemte farsdagen her en gang, og ringte dagen etter i mildt sagt frustrasjon for å beklage til pappa. Hans umiddelbare reaksjon var «Men Caroline, det er jo bare en dag. Jeg er faren din hver eneste dag året rundt!» og han har så rett.

    Jeg ønsker alle sammen en god morsdag, og vil si til dere alle at dere er enormt satt pris på av de rundt dere! Uavhengig av hvor mange blomsterbuketter dere får, om det blir kaffe og frokost på senga eller ikke, eller om det blir litt i overkant mye feiring og gode ord. Husk det. ❤️

  19. Jeg leste den meldingen for min mann, hvorpå han spurte: ‘når er egentlig morsdag?’ Jeg lo så jeg ristet. For jeg visste jo at han ikke visste, og jeg vet at jeg ikke skal forvente noe. Det gjør jeg heller ikke, men jeg gjør likevel litt ekstra stas på han når det er farsdag. Ikke at det koster meg så mye, men jeg lager kanskje dessert eller baker en kake. Barnet vårt er 2 år, så han forstår ingenting av dette. Men når han blir større kan han få lage kort og være med på matlagingen. Jeg tenker at disse dagene kan løses enkelt. Har mor lyst til å gå på fjell/skogstur så kan man gjør en hyggelig greie ut av det. Det trenger ikke være så dyrt. Men det er hyggelig å få bestemme noe man skal gjøre sammen. Blomster håper jeg aldri får. Mannen min sa tidlig i vårt forhold at dersom jeg fikk blomster av han så hadde han vært utro! Så det forventer jeg aldri 😂

  20. Våknet opp til hjemmelaget kort,en flaske rødvin og noen ekstra timer på puten😅 ifra 2 åringen og far i huset. Kortet var nydelig selvfølgelig 😘 men en flaske rødvin til den smekkhøygravide samboeren(meg) som i utgangspunktet hater rødvin eller generelt vin var kanskje ikke heeeeelt igjennomtenkt😅 men jeg har for flere år siden slått meg til ro at mannen min er håpløs på gaver. Det er tanken som teller 😉

  21. For et bra innlegg! Tror dette med å frigjøre seg fra all sammenligning, sette pris på det man har, og kanskje til og med tvert imot gå inn for å være en ekstra bra mamma denne dagen løser ut disse vonde følelsene. Her i huset var det også sånn lenge, jeg lagde big deal ut av farsdag, han gjorde ikke det samme tilbake. Da barna var for små til å ta ansvar gjorde dette vondt. Da de ble litt større minnet jeg de forsiktig på det i forkant og sa at det hadde vært koselig med en tegning. Jeg minner mannen om at det faktisk er viktig og betyr mye. Minnet han om at det er JEG som står bak det han får på farsdagen. Tror han bare «solet seg i glansen» og tenkte ikke så mye på at det var min tanke, min innsats som avgjorde hvor mye barna la i det. Men vi damer har så lyst til at mannen skal være tankeleser. Men det er han ikke. Så hva med litt kommunikasjon? 😉