Annonse

Kommentarer på bloggen
Det er stort sett hyggelige, inspirerende kommentarer. Noen med konstruktiv kritikk, andre med uhemmet ros. Men heldigvis ser jeg svært lite til de beryktede nett-trollene som kaster sot og sverte rundt seg på det store internett.

Ja du vet de som nærmest ødelegger liv fordi de med full hals må rooope ut hva de tenker mener og føler om hvordan andre ser ut, er, gjør eller mener.

Hvorfor de ikke har funnet min plass, vet jeg ikke, men uhei så glad jeg er for det 😉

Men jeg slipper ikke unna helt, det er noen nett-troll som dukker opp hos meg også, rett som det er.
Igrunnen på uante plasser.

De rosa-blå nett-trollene.

 

monster

Har du møtt de? Det har jeg, flere ganger.
De er heldigvis ikke av den verste sort, de har ikke de stygge ord som våpen, men de har en kamp å kjempe og de kjemper den hardt.

Men jeg velger å kalle de nett-troll, nettopp for de lusker rundt og popper opp når du minst aner.
Og tråkker du de på tærne, hakker de deg i fillebiter.
Jeg har funnet noen av de magiske ordene som kan lokke de frem.
Som kan få de til å komme ut av de kjønnsnøytrale grå hulene sine og rope ut sin frustrasjon.
Rosa-blå nettrollene ønsker å ikke gjøre en forskjell, den ønsker at vi skal formes av den vi er, og ikke det samfunnet forventer at vi skal være, like eller gjøre.
De ønsker ikke å sette noen i rosa eller blå bås.

Jeg velger å skrive til dere nå kjære rosa-blå nett-troll, for å fortelle hva jeg tenker, føler og mener om denne saken. Jeg vekker nok dere denne gangen og, det er jeg sikker på.

Jeg fikk for første gang smake deres vrede når jeg i en post med barneklær skrev «for søte jenter» og laget en collage med tøy med volanger og blonder. Samme bloggpost inneholdt en collage som jeg kalte «til tøffe gutter», med røffe klær med jeans detaljer og grove glidelåser.

Det tok ikke lange tiden før jeg fikk høre hvor feil jeg hadde tråkket.
Inn på bloggen kom dere stampende, okkuperte kommentarfeltet og ropte ut!

Hvem hadde vel sagt at ikke jenter kunne være tøffe og gutter kunne være søte, ropte dere i kor.

last ned (1)

Og mitt poeng er… ja hvem hadde vel sagt det?
Ikke med ett ord hadde jeg nevnt at de søte klærne var forbudt for gutter eller at de tøffe klærne var forbudt for jenter.
Tøffe og søte var naturlige adjektiver til klærne.

Det er kanskje noe av det verste jeg vet, at noen putter ord i min munn som jeg ikke har sagt eller skrevet.

Diskusjonen fortsatte og jeg skjønte at dette var såre tær å tråkke på.
De rosa-blå nett-trollene kjemper for likestilling blant kjønn, blant barn, de ønsker å bekjempe at samfunnet skal forme oss som jenter og gutter med rosa og blått, med prinsesser og biler.

Og jeg er helt enig, man skal kunne velge selv.

Men hold nå for all del denne kampen saklig, og ikke minst realistisk.

For skal jeg være helt ærlig, synes jeg denne kampen har gått over stokk og stein.
Ikke bare putter dere ord inn i andres munn, ord som hverken er sagt eller skrevet, men
dere ønsker en virkelighet for barna som ikke eksisterer i den virkelige verden.

Gutte og jenteavdeling i klesbutikker for barn er galt, hvorfor er det da helt innafor for oss voksne?
For virkeligheten er at det skilles på oss hele veien, kanskje nettopp fordi vi er forskjellige som mennesker ikke bare som kjønn.
For jeg regner med, at dere ser at det er noen vesentlige forskjeller på oss jenter og gutter.. ja da mener jeg selvsagt fysisk. Og uansett hvordan man vrir og vender på det, vil vi som kjønn alltid ha det til felles.
Dere hyler og skriker fordi lego har kommet med en ny type som de kaller Friends, med tilsynelatende det vi kaller jentedesign.. men det står INGEN STEDER at denne legoen er forbudt for gutter, eller at ordinær lego kun er for gutter? Det er det vi som gjør oss en mening på.
At markedsføringen er rettet mot jenter? Vel bak enhver markedsføring ligger det en undersøkelse, en vurdering.  Der hvor målgruppen er størst, dit retter de også markedsføringen.
Og da var det tydeligvis jenter som hadde størst interesse for hester, pusekatter og resturanter, og er det virkelig noe å hyle for?
Hva er galt med de interessene?
Tannkremen har jo også fått gjennomgå, den også uten noe som helst forbud til hverken jenter eller gutter.
Ikke med et ord står det at den med dinosaurer kun er rettet mot gutter, det er det VI som gjør oss en mening om

La meg få legge trykk på, at det er stor forskjell på å tilpasse produkter etter interesser enn å kjønnsbestemme de. Hvem som er interessert i hva, er jo opp til hver enkelt?

1672751-inline-750-girlboy

Her i huset, lever det en kvinne, en mann, to jenter og en gutt.
Jeg har mine interesser, mannen har sine. Om det er fordi jeg er kvinne og han er mann, det kan godt være, men det er og pga forskjell på oss som menneske.

Barna de leker med hverandres leker, innimellom kommer minsta med en brannbil og mellomstemann med Tingeling. Men velger minsta den rosa glitrende tannkremen, så får hun gjøre det.
Nettopp fordi hun liker den best, ikke fordi det i usynlig skrift står «just for girls» på den. Jeg tar ikke på vei for at hennes valg er rosa, Matilde er Matilde uansett.

Likestilling er bra, likestilling er viktig. Men la nå denne kampen bli større enn det dere holder på med nå. Likestilling er ikke viktig bare mellom jenter og gutter, kvinner og menn. Men mennesker.
La oss skille på det å bli satt i bås og det å følge interessene.

Dere må slutte å legge ord og handlinger i ting som ikke er sagt eller gjort.
Da er det jo dere  som dømmer og putter i bås, er det ikke?

Verden har så mye mer å bekymre seg over enn rosa og blå.
Er det det vi skal bruke energien vår på?

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (23)

  1. Jeg rekker hånda i været. Jeg er et sånt rosa-blått-nettroll. Når overskriftene blir «søte jenter» og «tøffe gutter» får jeg panikk. Forskjellene mellom kjønnene er veldig små når man er barn og blir større når man blir voksne. Handelsstanden tjener selvsagt masse på at foreldre ikke lar lillebror arve storesøsters rosa klær, så da deler de selvsagt butikkene inn etter kjønn selv om det er helt unødvendig. Barn skal kles praktisk og behagelig, i første rekke. Til pent kan de selvsagt få pynte seg, men da kan guttene også få være søte.

    Anbefaler denne: http://www.klikk.no/kvinneguiden/kommentarer/article1590052.ece

      1. Dersom en gutt vil gå I rosa, skal man da nekte? Rosa er en pen farge, er ingenting som tilsier at det er bare jenter som kan like rosa. 🙂

  2. Eg er blant dei som irriterer meg grenselaust over rosa tannkrem med dådyr og blå tannkrem med dinosaur. Eg trur du har misforstått noko av kritikken, for eg meiner i alle fall ikkje at alle må vere like. Men eg sakner eit større spekter i fargar på leiker, sko og klede for barn. Når eg skal ut og handle tannbørste eller klede til sønnen min, har eg to val: Rosa eller blå. Garderoben i barnehagen er full av rosa og blå støvlar og regnbukser og produkt som lego og tannkrem blir laga i to nesten like produkt i ulik embalasje. Innimellom er det eit og anna beige eller brunt plagg, men barnehagar og barneskolar er fulle av rosa eller blå individ. Tenk om vi kunne sett litt meir fargar? Vi treng ikkje fjerne dei rosa og blå kleda, men eg saknar grønt, gult, rødt, orange … Det er dame- og herreavdelingar i voksenbutikkar og. Men der kan vi i det minste velje mellom meir enn ein farge i kvar avdeling.

    For øvrig må eg og kommentere bruken av nettroll. Nettroll er eit omgrep som blir stadig meir feilbrukt, slik du dessverre gjer her. Eit nettroll er ikkje ein person som fortel om meininga si på ein sakleg måte under fullt namn. Eit nettroll er ein person som lager bøll. Når fulle nittenåringar lagar falske profilar på foreldreforum og skriv om kor sexy dei er, troller dei. Når folk argumenterer sakleg rundt noko dei er ueinige med ein bloggar om, troller dei ikkje. Når folk kjem med personangrep og seier «Du er dust som meiner slik og sånn», troller dei. Når folk kjem med saklege innlegg om at dei har ei anna meining enn deg om noko som du har vald å ytre deg om i offentlegheita, troller dei ikkje.

    Og så vidt meg bekjent er ikkje dei som kritiserer dei tydelege kjønnstereotypiane ute etter å bekjempe likestilling. Dei kjemper imidlertid for likestilling. 😉

    1. Å tro du meg…. de har trollet mot meg 😉
      Angrepet og prøvd å hakke meg opp.
      Kalt meg en elendig mamma som ikke klarer å vike unna dette presset, og som formet barna mine slik samfunnet ønsket.

      I de tilfellene det kun er rosa og blå, er jeg enig at det ofte kunne vært flere farger, men det er virkelig ikke ofte jeg støter borti dette problemet. Heldigvis 🙂

      1. Å kalle deg ei elendig mamma er trolling. Å seie at samfunnet former barna inn i ferdiglagte kjønnsroller er ikkje trolling. Det hander om saklegheitsnivå på debatten. Og eg er heilt einig i at ein bør tenke seg om to gonger før ein uttaler seg om foreldreeigenskapene til ein tilfeldig bloggar.

        Eg trur du er ei veldig god mamma og eg har fulgt bloggen din ei stund, sjølv om eg ikkje kommenterer så ofte. Eg plukker mange tips til aktivitetar og må bare seie at tutti frutti-strø på havregrøten som belønning er ein av dei mest geniale ideane du har hatt.

        Likevel, på dette punktet er eg ikkje einig. Eg synest det er synd at barn må forhalde seg til kjønnskategoriar så tidleg. Når forlag gir ut identiske bøker, som bibel for jenter og bibel for gutter, blir eg heilt matt. Og sjølv om eg leiter etter andre fargar enn rosa og blått, veldig aktivt, når eg er ute og handler, har eg endå til gode å finne grønne støvlar eller gule crocs i kjedebutikkane. Stadig vekk står eg mellom rosa og blå. Ungen min har mange røde t-skjorter, fordi eg fann eit parti på Lindex i sommar som ikkje var rosa/blått. Men eg meiner at det er problematisk når ein produserer to like produkter i ulik innpakning, med så tydeleg kjønnsapell.

      2. Men det er jo ikke det du sier i innlegget… Der virker det som om du kaller dem som er uenige med deg for nettroll. De som sitter i sine «kjønnsnøytrale grå huler» og vil at barna skal ha flere farger å velge i enn blå og rosa. I konteksten blir det derfor merkelig å bruke uttrykket trolling, for du nevner ingen eksempler på det i innlegget…

      3. Å oppvise en slik mangel på folkeskikk som du viser til her er selvsagt helt uakseptabelt. Vi blir ikke dårlige foreldre verken av å kle barna våre i de fargene folk rundt oss forventer eller ved å la være.

        Slik jeg leser hovedinnlegget ditt her, er det kanskje ikke velkomment med flere innspill fra slike som meg i denne debatten, men jeg lar meg friste likevel. Jeg synes nemlig det er noe du har oversett: Hvordan de ungene som velger andre farger (eller som har foreldre som velger for dem) må stå i stormen som skapes rundt dem av at foreldre lærer ungene sine at noe er for gutter eller er for jenter. Hva sier vi til en fireåring som gråter seg i søvn fjerde kvelden på rad fordi han får stygge kommentarer om «jentesko» i barnehagen når han foretrakk lilla vintersko med glitter framfor de marineblå eller de svarte. Eller, om ungen ikke har hatt klar preferanse selv, hva om foreldre med dårlig råd har valgt å kjøpe fjorårets farge og det bare var «jentefargen» igjen på ellers identiske joggesko? Eller hva om dette samme hypotetiske paret har ei eldre datter og en yngre sønn, og dattera har fått ski fra G-sport sin «Frost»-serie. Hvor sterk rygg skal det til for å bære knallrosa arveski der det står «Boys keep off» på skuldra når skolen ber om at lillebror skal ha med ski til gymmen?

        Jeg har hest. Hest er i stor grad definert som ei jentegreie. Da min daværende femåring ville ha T-skjorte med ponni på, var jeg en snartur innom kjedebutikkene sentralt i byen der jeg jobba: Alle jeg fant var enten lyserosa, magekorte eller med rysjer og puffermer. Seinest her om dagen hørte jeg håndball omtalt som en idrett bare for jenter.

        Jeg synes ikke dette er et like lite problem som du ser ut til å synes. Når jeg kaster meg inn i debatten her er det fordi jeg tror fargekodinga og søt/tøff-presset gjør livet vanskeligere for unger og ungdom enn det behøver å være. Som mor til tre og lærer ved en videregående skole ser jeg daglig at livet for unger og ungdom er krevende nok allerede. Vi voksne trenger ikke legge stein til byrden.

  3. Syns det er rart at man etterspør gult, grønt , rødt og oransje. Det finnes jo massemasse av det! Ikke noe problem å finne nøytrale plagg i butikkene i dag. Men når barna selv får velge så er det ofte sånn at jenter velger rosa / lilla og gutta velger blått/ svart. Det er bare sånn det er, men der finnes også unntak. Og jeg tviler på at der er mange foreldre som nekter barna sine å velge selv dersom de velger utradisjonelt. Min sønn (2,5år) har fått tilbud om dukker. Han vil ikke ha det. De blir liggende. Men han elsker å trille vogn, låner mammas høye hæler og syns det er stas med pudderkosten. Han har et bredt utvalg av klær i skapet. Nøytrale farger (hvit, brun, grå, beige), klær i lilla, rosa, gult, grønt, blått osv. Når han får velge selv så er det de blå klærne med bilde av lastebiler eller gravemaskiner som blir valgt.. Av han selv. Jeg prakker ikke på han noe «guttete». Har prøvd å være nøytral, variere og oppfordre til bruk av rosa/lilla. Men nei… Han er en guttegutt innerst inne?

  4. Bra innlegg! ? Det handler mye om hva man velger også; på Name It har de feks klær i et hav av farger, sønnen min fikk noen korallfargede gensere/tskjorter i sommer som han elsker. En liten vennine av han digger Spiderman så det leker hun med. Man kan få grønn tannbørste med dinosaur på, og andre barnetannbørster i alle mulige farger. Hvit tannkremtube med Postmann Pat, osv osv… Noen ting blir jo bare for dumt (Bibel el sangbok for jenter/gutter), men med mye annet kan man jo velge (feks Lego) , det er jo gjerne foreldrene som putter de i bås, man har i de aller fleste tilfeller et valg av produkter (om man så må oppsøke en annen butikk..) om man ikke vil ha rosa/blå 🙂

  5. «For virkeligheten er at det skilles på oss hele veien, kanskje nettopp fordi vi er forskjellige som mennesker ikke bare som kjønn». Så enig, så enig!
    Sånn helt egentlig kan vel begrepet likstilling sies svært enkelt; Likestilling handler om retten til å være forskjellige, og likevel ha de samme rettigheter og muligheter, dette uavhengig av kjønn. Mener nå i alle fall jeg 🙂
    Og dette gjelder vel like mye for barn som det gjør voksne.
    Gutten her i huset er en typisk guttegutt, og lillejenta tar etter sin storebror, samtidig som hun har sin egen tydelige personlighet og identitet. Dette uten påvirkning fra oss foreldre, da de har både retten og muligheten til å være akkurat hvem og hva de vil, og like det de vil like. Aldri har jeg opplevd at døde gjenstander er øremerket noe kjønn, kanskje bortsett fra en t-skjorte med teksten «mr. perfect». Eneste grunnen til at frøkna i huset ikke arvet den var vel mest for å unngå spørsmål fra fremmede om hva gutten het, for så å få høre svaret Marie.. Ellers gjør vi det som passer oss, og jenta er nydelig i blått også <3 og grønt, hvitt, svart, lilla og rosa. Samme gjelder for guttungen ; -)
    Synes det er flott at du tar det opp!

  6. Jeg er ikke en av de som følger bloggen din fast, men har lest mange av innleggene dine, uten å kommentere dem tidligere. Jeg er også en av dem som kan irritere meg grønn over at, det som føles som de fleste, produkter rettet mot barn skal ha en versjon for hvert kjønn, enten om det er farger eller innhold. Dvs det irriterer meg ikke at det er et mangfold, men heller at det er så tydelig hvilket produkt som er beregnet til hvert kjønn.

    Du skriver:
    «Jeg fikk for første gang smake deres vrede når jeg i en post med barneklær skrev «for søte jenter» og laget en collage med tøy med volanger og blonder. Samme bloggpost inneholdt en collage som jeg kalte «til tøffe gutter», med røffe klær med jeans detaljer og grove glidelåser.» og «Ikke med ett ord hadde jeg nevnt at de søte klærne var forbudt for gutter eller at de tøffe klærne var forbudt for jenter. Tøffe og søte var naturlige adjektiver til klærne.»

    Du sa ikke at de søte klærne var forbudt for gutter, men du påpekte at de var for jenter. Et stort problem, kanskje ikke. Og du er i din fulle rett å gjøre det – de fleste av oss ville gjort det. Du vil med jevne mellomrom finne klær til jenter som omtales som «tøffe» eller «røffe», men sjelden klær til gutter over babyalder som omtales som «søte».

    Men hva gjør det når produkter med et visst utsteende som kan betegnes som f.eks. «søtt» eller «røft» er gjennomgående for hvilke produkter som er «for jenter» og «for gutter». Dette er noe barna plukker opp veldig tidlig, og i de fleste tilfeller er det som er «for jenter» nesten forbudt «for gutter» – andre veien har jeg inntrykk av at det ikke er fullt så ille av en eller annen grunn. Jeg kan gi deg et par eksempler: Jeg har en gutt i barnehagealder som har rosa som favorittfarge, han har blant annet en rosa drikkeflaske med seg i barnehagen. Jeg har ved flere anledninger fått spørsmål fra jenter i barnehagen hvorfor han har rosa drikkeflaske, han som er gutt. Jeg forklarer at han liker rosa, hverken mer eller mindre. Det er også ganske sterkt etablert at det er enkelte av lekene som er mest for jenter.

    Jeg hadde en body med mange farger på, deriblant en stor dose rosa, på min eldste sønn da han var baby, og folk unnskyldte seg stadig da de etter å ha spurt hva den søte jenta het fikk vite at det var en gutt, men «han hadde tross alt rosa klær på». Samma for meg om de trodde det var ei jente – de er jo ikke så lette å skille når de er små. Vi hadde kake med prinsessetema da en av gutta hadde bursdag, dette ble sett på som veldig spesielt. Fra så positivt at det måtte dokumenteres og fortelles videre, til en viss skepsis.

    Barn skal ikke ha mange år på baken før de skjønner hva som er for jenter og hva som er for gutter, og i mange tilfeller betyr det at det som er for jenter, ikke er for gutter og omvendt. Da blir det fort vanskelig å være en av de gutta som liker en jenteleke eller en jentefarge, eller en av de jentene som liker gutteleker, uansett hvor lite forbudt det er.

    Vi kommer ikke til å få gjort noe med dette. Markedsundersøkelser vil vise at det i de aller fleste sammenhenger helt klart vil være lønnsomt å skille barnemarkedet i to.

    Som forelder faller jeg i denne gutt-jente fella oftere enn jeg er villig til å innrømme, det er like innarbeidet i meg, men jeg tror det er viktig å prøve å være så bevisste vi kan i forhold til hvilke signaler vi sender barna våre.

  7. Er så enig med deg! Likestillingsdebatten har tatt av og det i helt feil retning. Vi er to ulike kjønn! Kommer aldri til å bli like. Vi har våre ulikheter og det skal vi ha. Mangfold er bra! Det jeg savner er likeVERDdebatten! For det er det vi mener og det vi vil ha. At begge kjønn har lik verdi på tross av og på grunn av sine ulikheter!

  8. Hei Nina!
    Jeg har skrevet et blogginnlegg som svar på innlegget ditt her: http://krisemaksimering.com/2015/08/24/kjaere-naive-smabarnsmor/
    Det er ikke et svar på konkrete kommentarer du har fått, men på den generelle debatten du tar. Jeg skulle ønske flere innså at dette ikke handler om blått eller rosa, men om begrensede valgmuligheter for barna våre. Jeg provoseres av at folk sier «er det så farlig, da?», for jeg mener at det er det. Den stadig tiltagende kjønningen av barndommen er noe å ta alvorlig, for det får konsekvenser for barna senere i livet. Jeg har skrevet og ment en del om dette på bloggen min.

  9. «Jeg fikk for første gang smake deres vrede når jeg i en post med barneklær skrev “for søte jenter” og laget en collage med tøy med volanger og blonder. Samme bloggpost inneholdt en collage som jeg kalte “til tøffe gutter”, med røffe klær med jeans detaljer og grove glidelåser.»

    Men så:

    «Ikke med ett ord hadde jeg nevnt at de søte klærne var forbudt for gutter eller at de tøffe klærne var forbudt for jenter.
    Tøffe og søte var naturlige adjektiver til klærne.

    Ehm…

    Skal ikke skrive noe mer fordi jeg ser at jeg allerede er blitt erklært et nett-troll bare for standpunktet mitt, men ville bare påpeke den ganske åpenbare selvmotsigelsen. God helg -_- .