Annonse

Det føles nesten ut som du koker.

39,8 i feber på en liten kropp blir jo nærmest som en levende varmepute.
Jeg har mistet tellingen på dette.

Hvor ofte du har bikket normal kroppstemperatur og har fått røde feberkinn og slappe øyne.
Jeg har ingen peiling på hvor mange ganger det har skjedd.

Enda du er knappe 12 måneder.

Gjentatte runder feber og hals infeksjoner.
Den ene har avveklset den andre.

På mange måter føles det ut som du har hatt flere dager med feber enn uten siden du ble født.

Her en kveld knakk jeg sammen under kveldsstell… du gråt så sårt så sårt…
Du var sliten og lei, det va helt tydelig.

mamma mamma mammamaaaaaa sa du mens termometret lyste godt over 39 mot meg.

Det føles helt maktesløst å ikke kunne hjelpe deg fra plagene, smertene og ubehaget.
Du aner ikke hva jeg skulle gjort for å avlaste og ta over… om så bare for litt.

Igjen og igjen og igjen, knapt frisk før du igjen blir syk.
Helt ærlig så er jeg usikker på om du har vært helt frisk imellom på lenge.

Men til tross for stadig infeksjoner, virus og bakterier smiler du.
Og ler, og sjarmerer.

Og sender oss de varmeste, snilleste, lureste blikkene rett som det er.
Selv om du strever, er sliten og utmattet, svarer du med et smil og viser gjerne hvor stor du er.

Er han ikke ett år? Hvorfor går han ikke?
Krabber han ikke enda?
Klarer han ikke sitte selv?
Burde han ikke kommet lengre?

Kommentarer jeg får daglig, som stikker i hjerte og tar et realt kutt av stoltheten over de store små milepælene
Kommentarer fra både fjerne og nære, familie og venner eller fra en av våre fine følgere eller totalt ukjente.

Jeg skal være ærlig, Jeg kjenner at jeg er lei av å føle jeg må forsvare han, lei av å forklare.
Lei av å få vondt av å se den vesle gutten ville så mye mer, men som enda har en lang vei foran seg før han er oppe og går.
Vondt av å se at han nesten allerede nå, kun 13 mnd stor kjenner på et forventningspress.

Han er jo ett år i hodet, selv om kroppen ikke mestrer det som er forventet av han.
Ofte ser vi at han vil så mye mer, og noen ganger tar frustrasjon og skuffelse over slik at iver blir til store tårer.

Du skal vite at han imponerer oss stadig, for alle milepæler han legger bak seg, selv om den vesle kroppen ofte har mer enn nok med å komme seg gjennom dagen. Tar han nærmest daglig små steg mot de store målene, i det eneste tempoet han klarer, i hans tempo.

Og vi jubler høyt og stolt over hver eneste steg. Alle sammen.

Jeg angrer ikke, på at jeg har delt Daniels reise, det er det mange som har spurt meg om, siden jeg synes det kan være vondt å svare på spørsmålene som stadig kommer.

Detaljert har jeg ikke gått inn på, det er mye jeg ikke har fortalt,  eller kommer til å fortelle. Men slik jeg ser det, er  han på mange måter er med på å vise oss et mangfold. Gjøre oss bevisste og oppmerksomme på at vi alle er unike, med vår egen historie og egen reise. Mange får seg en tankevekker, mange forstår mer og mange, mange er usannsynlig takknemlig for at vi viser at barn er unike allerede ifra dag en. Som kanskje selv sitter med en liten en med samme eller andre utfordringer som vår vesleåmann.

For det er nemlig slik at Daniel er ikke alene med sine utfordringer, det finnes barn som både kjemper større og mindre kamper.
Som gjør at de tråkker en annen sti enn de fleste.

Og vi trenger å være bevisste på at disse finnes, slik at vi også er med på å gjøre plass til de.

Og Daniel kan være med på å vise oss, at man kan ha det temmelig godt, selv om verden serverer en ekstra lang motbakke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (34)

  1. Dette innlegget stakk meg rett i mammahjertet❤ Jeg har fulgt deg og gjengen din så lenge nå. Både på godt og vondt…Daniel har kanskje vært den av dine 6 ( snart 7) som har vært mest syk men vi må huske på at vi er ikke like. Han som den minste av 6 har jo fått prøvd litt av hvert mtp 2 barnehagebarn som drar med seg smitte hjem fra bhg selv om dem kanskje ikke har blitt syke. Man kan spekulere i både det ene og andre og du har vært ganske tydelig på dine Instagram/snapdager om sykdom og andre bekymringer. Det jeg blir sjokkert av er alle de som våger å spørre om det ene og set andre. Det jeg har sett er: ja en gutt som har vært mye pjusk men bakom sløve øyne,røde skinn og en slapp kropp har han gitt oss verdens nydeligste smil gang på gang som han gir til familie og oss som følger dere.❤❤❤ La han få ta ting i sitt tempo.. dem blir fort nok store om ikke vi skal stresse og mase på dem.. flinke er dere…alle mann❤👍👏👏👏👏 vi heier på dere Nina mor❤

    1. Takk <3 er nok dessverre noe mer som ligger bak Daniels sykdom enn barnehagesmitte 🙂 Men at han har det fint er det viktigste 🙂

      1. Ser jeg glemte å skrive om den setningen..mente at det hjelper kanskje ikke på med 2som går i bhg som kanskje drar med seg noe hjem..ja det er nok mye mulig. Håper dere finner svar på hvorfor❤ Mandler kan være en årsak vet jeg..uansett..dere gjør en fantastisk jobb…ta av meg hatten altså..6 barn,1 som er mye syk og i tillegg gravid i uke 31. Se deg i speilet i kveld og si til deg selv…FY FADER jeg er rå…❤❤👏👏👏 for det er du nemlig…❤

  2. Sitter med tårer i øya..
    Tenk så små og så mye forventningspress allerede.

    Har selv en som nylig har fylt 1 år og som ikke går enda.. Får «det kommer nok snart», nesten som om det er trist at han ikke går nå..

    Jeg følger deg på snap og Daniel er en fantastisk vakker gutt! Det er fantastisk at dere ser de små skrittene og setter pris på det, og så burde de som ikke har noe godt å si bare holde munn..

    Alle barn er en fantastisk utgave av segselv, med sine gleder og utfordringer.. Ingen er A4 og takk for det..

    Sender deg en stor klem

  3. Kjære deg❤
    Jeg har 4 barn, mine har vært så utrolig mye syk at jeg kan nesten ikke huske den tida de var friske som små😔 Jeg fikk ei jente da jeg var 19, hun var knapt 2 kg da hun sluttet å vokse i magen. Hun begynte å få ørebetennelser da hun var 5 mnd å hadde 2 antibiotikakurer i mnd frem til hun var 1,5 år!😔😔DET var helt grusomt å være vitne til alle febertoktene å smertene å lite matlyst å lite fremgang i utvikling! Hun begynte ikke å gå før hun fikk operert inn dren i ørene, da ble hun ei ny jente som smilte og lo å spiste å alt gikk i rekordfart i utviklingen 🤗 MEN jeg skjønner frustrasjonen deres å folk MÅ slutte å kun kommentere det de trur de ser, er så mye mer som ligger bak! Nå er mi lille prinsesse snart 25 år og jobber som sykepleier å jeg er så stolt 😁 Har og en gutt på 21 som har vært mer på sykehuset enn hjemme fra han var 6mnd til 4 år! Nå er han brøytebilsjåfør i Finnmark å klarer seg fint! Det er rart å tenke på hvor sliten å bekymra jeg var da de var små og syk, plutselug er de voksne å klarer seg selv 🤗 Håper Daniel får bedre tider fremover, han har hvertfall en hærlig flink og fin familie rundt seg🥰❣ Vet det er vanskelig, men tenk positivt å ta en dag av gangen 🤗

  4. Kjære deg Nina. Jeg kjenner meg så igjen! Vår sønn var også sent ute motorisk. Vi fikk daglig kommentarer, til og med av besteforeldre og nærmeste familie. Vår gutt var ikke plaget med sykdom, men var sannsynligvis treg pga diagnosen barneautisme som han fikk som 2åring. Likevel så traff denne meg rett i hjertet og ga meg frysninger ❤ Det er så sårt når man er stolt over at barnet ditt lærer noe nytt, og andre kommer negative kommentarer som «åja, kunne han ikke dette før nå».

  5. Har dere fått sjekket ørene ? Min lille tøffing var 3 og ett halvt når jeg endelig fikk kranglet meg til ØNH spesialist, 3 og ett halvt år med våkenetter, gråt og skyhøy feber 3 og ett halvt år med himlende øyne fra damene på legevakten som mente jeg var fullstendig hysterisk. Dro fra Drammen sykehus i sinne for de hadde ikke tid til hysteriske mødre. 3 og ett halvt år med kronisk ørevondt før legen titta han i ørene og sa at hun hadde en ledig dato for operasjon om 14 dager. Så om du ikke har fått sjekket ører så bør du gjøre det ☺️ God bedring til lillingen ☺️

  6. Denne traff meg rett i hjertet altså! Sitter her med tårer i øynene.
    Har en pjokk på snart 3 år som også har vært MYE syk! Han har alltid tatt seg god tid på alt han gjør. Vi foreldre har også stadig fått sånne kommentarer; «går han ikke enda? Prater han ikke enda?» Jeg føler jeg må forsvare han. Forklare. Og det begynner å tære på 😥
    Synes du har så flott familie! ♥️ God bedring til Daniel 💕

  7. ❤️ Goe fine Daniel er heldig han, han har en mamma (og en hel gjeng familie) som vil han kun det beste. En mamma som viser verden at vi alle ikke er like, men derimot unike💜 Jeg kan si jeg skjønner deg, men sånn egentlig kan jeg bare ane. Men støtte deg det kan jeg.
    Og som Løvemammmaene sier : «Jeg ble ikke den mammaen jeg trodde jeg skulle bli. Jeg ble den mammaen barna mine behøver» Daniel er fin gutt, og jeg også gleder meg over nye ferdigheter. Det lyser stolthet av gutten når han nå åler seg fram ❤️❤️❤️

  8. Regner med han er sjekka opp og ned og at dere har full kontroll. Men må likevel nevne sånn for sikkerhetsskyld, er det noen som har nevnt periodisk febersyndrom for dere? Hvis ikke kan det være verdt å sjekke ut 😊

    Kan ikke forstå hvorfor alle har det så travelt med at de små skal utvikle seg tidligst mulig. Nå har jeg i den skala vært «heldig» og har barn som har vært tidligere med motorikken enn i hode, så har ikke kjent på maset fra alle rundt. Men det har og gjort livet mange ganger mer kaotisk for meg enn for venner med jevngamle mer avslappa småtroll. Så jeg kunne godt tenkt meg en liten bedagelig tass som tar livet med ro, så lenge det går seg til etterhvert 😊

  9. Tårene sitter løst hos meg nå!
    Jeg følger dere på snap og instagram også, og Daniel er en skikkelig godgutt med et helt fantastisk smil 😊
    Jeg synes du er sterk som orker å dele, selv om du ikke deler alt! Det er jo egentlig ingen som har noe med dette å gjøre… Jeg blir litt lei og oppgitt på deres vegne, som sikkert får mange: «har du sjekket om…» og spørsmål angående Daniels motoriske utvikling. De er sikkert godt ment, men det må være fryktelig slitsomt å få servert hele tiden. 🤷
    Jeg synes dere er en så herlig gjeng, og jeg gleder meg til å følge dere videre nå når dere blir 9 ❤ heier på dere👐

  10. Mangfold. Et ord som mange vet om men få vet noe OM. Mangfold er om forskjeller og ulikheter, likheter og fellestrekk. Alle mener noe, syns noe, vil noe og ønsker noe. Spesielt bi med barn. Mener noe om alt og alle, både om barna, oppdragelse, rutiner, meninger, erfaringer, holdninger osv osv osv. Alle har igrunnen nok med sitt, men har alltid en mening om hva andre gjør og sier og tar mer en gjerne en diskusjon om sin «kamp» for å iherdig prøve å påvirke andre.
    Nå er det en gang slik, at barna våre er er resultat av arv og miljø. Noe får man med sine medfødte gener, andre ting kan man bli påvirket og preget av av de rundt seg. Å oppdra barn er ingen enkel sak og selv om det ikke syns fra utsiden, har alle på ett eller annet tidspunkt hatt sine «kamper» med sitt indre jeg eller med sitt lille barn. Hva man tenker før man får barn, kan på ingen måte sammenlignes med hvordan det blir ETTER man får barn . Alt man har stått får tidligere, er plutselig vanskelig å gjennomføre for barnet i dine armer, kan ikke styresignalene kontrolleres av deg. Ja, du kan påvirke og bidra til å endre tankegang og adferd, men så kommer de genene inn da… Noen er mer disponibel og utsatt for ting, enn andre. Noen tåler mye andre tåler lite, og inni der kan man også dele inn i sjangre som sykdom, fysiske skader, psykiske lidelser osv. Det spiller ingen rolle hvordan andres barn er, for de har helt andre forutsetninger og gener enn dine… Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. Vi må slutte å la andres meninger gå innpå oss, da hadde jeg vært i jordens indre kjerne for lenge siden.. Vær glad for at din gjeng er som den er, hverken mer eller mindre. De blir voksne og rollemodeller de også. Vi lå bare hjelpe de på veien dit; da både gjennom sykdom, trass, pubertet og kjipe samtaler. Lykke til på veien med flokken din og god bedring til minstemann! Mvh lærer og alenemammatiltre (en med Aspergers syndrom, en med ADHD og minstemann med «mijøskade».) PS. Drit i nett-trollene, du er verdens beste mamma,

    1. Signerer! Selv en på spekteret, og er ikke så sikker på om ikke Minsten på 8 mnd kan havne der selv. Men det er for tidlig å si enda.

      Dem som har deg som lærer må være heldige. En lærer som er godt kjent med mangfold og utfordringer❤️ Det skulle det vært flere av!

  11. Åh, Mammahjertet griner. Jeg kjenner meg så igjen! Skulle ønske jeg hadde lest dette innlegget for ett år siden. Har en 2 åring nå. Og det har vært mer sykdom enn friske dager.
    Kjære du Nina, Jeg digger deg.
    Takk for at du deler, noe så sårt men allikevel så fint ❤️

  12. Lille mann, du er heldig som får gå din vei i ditt eget tempo. Til mamman, du er unik, du er bra nok, det du gjør er godt nok. Jeg ser en mamma og pappa som gjør alt for barna sine. Lykke til videre med den flotte flokken deres. En ære å få følge dere.

  13. Så mye kjærlighet å se…Daniel stråler…jeg blir alltid så glad av å følge dere på SNAP. 🧡
    Du er et utrolig varmt og flott menneske!🌟
    Heier på hele familien!🧡🙏🧡
    Lys og kjærlighet…💜🙋‍♀️

  14. Du har en nydelig familie ♡ Daniel er heldig som har den beste mammaen og familien rundt seg ♡ en ting er sikkert… Mye kjærlighet i huset deres ! Smilet til Daniel smitter, lille kriger! Han har utviklet seg masse siden jeg begynte å følge dere, såååå flink liten tass. Kjærlighet og omtanke sendes fra en familie på tre. Vi hører deg

  15. Hei

    Kjenner jeg blir lei meg når jeg hører du gang på gang får kommentarer på utviklingen til Daniel. Kjenner meg så godt igjen , det er sårt og vondt å se det kjæreste man har sliter seg gjennom sykdom utover normalen. Man trenger ikke minnes på dette i hverdagen av ukjente som ikke ser helheten. Nå må folk våkne opp og tenke seg om før man spør og kommenterer alt mulig, og heller være takknemlig for at dere deler litt av hverdagen deres på godt å vondt. Tusen takk for at dere viser det ekte livet, og ikke følger det instaperfekte livet

  16. God kveld /natt 🥰
    «endelig» så parkerte du alle disse kommentarene, selv om du virkelig har prøvd LEEEEENGE, så har det ikke hjulpet(desverre!!!) krysser alt jeg har, for at NÅ klarer du å stoppe det!
    Jeg er utdannet i helsen (ønsker ikke å gå utdype mer enn det, da det er uvesentlig), og jeg er en av de som har vegret meg over alt som blir kommentert om det du legger ut av bilder av den ENE av alle dine skjønnheter♥️ Dere er super duper heldige så får lov å oppleve noe som ikke alle andre får lov til, når vi formerer oss, å setter nye liv til verden♥️
    Jeg har selv 4 barn, der 2 av dem er MEGET spesielle(det skal da være sakkt at alle 4 er like mye verd💙💙💙♥️), og FOR EN GLEDE Å SE HVILKEN GLEDE DISSE 2 HAR GITT HELE VÅR FAMILIE!!! ♥️
    Ingen av oss 6,ville noen gang vært forruten❤️
    Elsker å se den familien dere er, å skal bli ♥️ ♥️ ♥️ 💙💙💙💙❤️💙👌

  17. Nina ♡ Daniel er en sjarmør med stjerner i blikk. Varmen han utstråler er trygghet gitt av deg, som mamma. Du er et forbilde for mange. Hormoner er som sannhetserum! ☆

  18. Alle har sine utfordringer med utvikling… noen alt for tidemige noen meget sene… noen klare aldrig gå… synes ikke det bør være et fokus.. Daniel er unik syns jeg… bare me se snille han på Snap får eg en god dag, du tindrende øynene å den flotte gutten 💙💙
    Men er enige han er mye syk å har nok laft immunforsvar… sier ikke du må eløer bør.. (å kanske du har gjort det også) men jeg hadde nok forlanget en sykehusinnleggelse der du fikk undersøkt han grundig..
    Er jo tungt for liten kropp ha så ofte feber ❤ Mem du er en magisk mor å ønsker dere bare alt godt..

  19. Jeg pleier ikke kommentere så ofte, men følger dere hver dag. Å dette innlegget traff meg mitt i hjerte. Fineste lille daniel å fineste mamma Nina. Vår lillegutt er snart 11 månder å han verken sitter selv, krabber eller boen ting. Han har akuratt begynt å rulle. Å har svært så god tid. Jeg får også stadig spørsmål om det er noe galt med han, siden han ikke «kan noen ting» å vet du jeg blir ikke lei meg bare frykrlig provesert av folk som spør å bryr seg med ting de ikke har noe med. Takk for at du deler. Dere er en så fin familie å daniel er perfekt akuratt sånn som han er♡

  20. Heldige fine skatten, og heldige dere som har en så fin skatt ❤ så fint å lese. Dette er viktig, vi er alle unike på hver vår måte. Og ekstra viktig å se på de små miraklene slik. De jobber seg frem så godt de klarer med de forutsetninger og utfordringer de har, og så må vi heller være takknemlige og ikke la det være en konkurranse ❤ du er en flott mamma, husk det ❤

  21. Hei. Det er meg, som den gangen pirket i dette med klær til jenter og klær til gutter, og som hadde barn som gjerne kledde seg i klær uavhengig av farger og tema vi voksne mente passet avhengig av kjønn. Jeg fortalte om et barn som møtte kommentarer – ikke av andre barn, men andre voksne. Du møtte oss – og du gjorde en bevisst endring. Fra og med da har jeg beundret og respektert deg. Som forelder, som bedriftskvinne og som person. Da gjorde du verden mer bevisst. Nå gjør du det samme. Vi har også et «annerledesbarn». H*n har autisme og ADHD. Jeg kjenner sånn igjen det du beskriver her. Samtidig var det vondt også det motsatte: folk som stadig skulle presisere at «sånn gjorde deres barn også» «barn er forskjellig, det der er jo normalt» osv osv… Jeg tror de gjorde det for å trøste. Istedet ble det for oss en følelse av å måtte overbevise om situasjonen vi sto i var reell. Den var mildt sagt krevende og helt noe annet enn sjarnklumpen de fikk møte i fem min. (og som H*n også er 🙂 )

    Det er viktig at vi er åpne. Sånn du er. Man kan være åpen uten å legge ut livet til barnet detaljert. Og jeg tror det er det som utgjør forskjellene og utvikling i samfunnet.

    Så. Du gjør det igjen: bruker rollen din til å opplyse, øke forståelsen, gjør verden mer bevisst. Det er helt fantastisk 🍀 takk!

  22. Som du skriver selv, i sitt eget tempo! hvilket annet tempo kan noen av oss leve opp til enn vårt eget uansett situasjon i livet, liten eller stor? Nei ærlig talt. Det er mulig denne lille storsjarmøren ikke er gjennomsnittelig, men en læringskurve kan både være jevn, og den kan være bratt. Vipps så stiller han seg opp, vipps så står han, og vipps så løper han. Når han får en lang periode uten konstant sykdom, skal man se at energien blir sterkere, og da også overskuddet, som den lille kroppen trenger for å finne sin blanse. VI HEIER PÅ DANIEL FOR ALT DET ER VERDT! Og ønsker han super god bedring, gleder oss til å følge dere videre 🙂 *god klem og velmente ord*💞

  23. Som du skriver selv, i sitt eget tempo! hvilket annet tempo kan noen av oss leve opp til enn vårt eget uansett situasjon i livet, liten eller stor? Nei ærlig talt. Det er mulig denne lille storsjarmøren ikke er gjennomsnittelig, men en læringskurve kan både være jevn, og den kan være bratt. Jeg har ikke noen viten om Daniels plager/sykdom og det er heller ikke min sak, men vipps så stiller han seg opp, vipps så står han, og vipps så løper han. Når han får en lang periode uten konstant sykdom, skal man se at energien blir sterkere, og da også overskuddet, som den lille kroppen trenger for å finne sin blanse. VI HEIER PÅ DANIEL FOR ALT DET ER VERDT! Og ønsker han super god bedring, gleder oss til å følge dere videre 🙂 *god klem og velmente ord*💞

  24. Fineste Daniel med det vakreste smilet. 🥰 For en herlig sjarmør!

    Jeg har ikke kommentert her tidligere, men har fulgt deg og den fine flokken din i godt og vel et år. Nå fikk jeg så lyst til å gi både krigeren og supermammaen hans en stor, varm klem. Jeg heier på dere! 👍💞

  25. Dette traff meg veldig…..
    Den eldste gutten min var (er) frisk og fin, men hang litt etter de andre i 3-4 års alderen. En bekjent med pedagogisk utdannelse begynte å henge seg veldig opp i dette. Og kom stadig med kommentarer å råd og mente jeg burde kontakte både ppt og bup.
    Jeg følte ikke det var behov for dette, men som uerfaren førstegangs mor, snek usikkerheten seg inn, og jeg begynte ubevisst å pushe han litt mer, og å bli mer og mer usikker på ting. Og plutselig en dag gikk det opp for meg at jeg hadde gått fra å tvile på om jeg var god nok mor, til å få en følelse av at han ikke var god nok…
    Jeg får fysisk vondt av å tenke på det fortsatt…
    Er så glad jeg klarte å stoppe opp og søke råd hos andre som kjente både meg og han. For vi var gode nok begge to 💞
    Og nå som han er skolegutt, står han ikke tilbake for sine jevnaldringer.

    Håper ikke kommentarene får deg til å tvile verken på deg selv eller gode gutten din. Og når jeg ser det strålende smile hans og de lysende øynene, tviler jeg vertfall ikke på at han har det bra, på tross av sine utfordringer 💙😊

  26. Alle barn er forskjellige, noen bruker mer tid enn andre. Dessuten er det INGEN som har noe med om hvor i utvikling sønnen deres er! Jeg blir glad av å se pågangsmotet ditt, høygravid, driver butikken din å alikvel står på for din familie❤ du er uten tvil ett forbilde for meg, takk for at du finns!

  27. Jeg har fulgt dere på snap og blogg det siste året, for jeg har en gutt som er litt eldre enn Daniel. Han er mitt første barn, og jeg syns det er så utrolig deilig å lese bloggen din, både fordi det er godt å se litt av det «ekte» livet, og ikke bare instagramkontoer der alt er tilsynelatende «perfekt». Du skriver så fint om mammalivet, og du får meg til å føle meg som en bedre mamma. Det er lett å føle seg mislykket, med forventninger både fra andre og seg selv. Igjen har du skrevet et viktig innlegg, også for oss andre. Og jeg blir så sint på dine vegne, som får så mye spørsmål om Daniels utvikling. Jeg tror de fleste med barn har kjent på at man møter andre med barn i samme alder, og uten at vi alltid mener det eller gjør det bevisst, så sammenlikner vi barna og deres «ferdigheter». Mitt barn er 16 mnd, han sover såååå dårlig på natta, og jeg får stadig spørsmål på jobb om det er noe som feiler ham og om vi har vært hos legen, og får høre om hvor mye deres egne barn sov i den alderen (mange har veldig selektiv hukommelse), og «gode» søvråd. Og dere har all grunn til å være stolte av Daniel, herremin for en søting, og det var så gøy å se at han ålte seg frem på snap, fordi jeg så hvor utrolig stol han var av seg selv!

  28. Heier på dere😊 nydelige barn dere har👍👍full av respekt for deg, lykke til og ikke bry deg om de som ikke har folkeskikk! Daniel er en liten sjarmør 😊

  29. Sterk lesing dette ❤️ Jeg vet hvordan det er når et av barna har utfordringer. Jeg kan selvsagt aldri helt forstå hva andre står i, men jeg er selv mamma til et barn som har litt mer bagasje enn andre på hens alder. I begynnelsen for oss da vi fant ut av hva spesifikt det var, var de flinke til å si at barnet vårt jo fortsatt var barnet vårt, og ingen andre enn seg selv. I dag er hen 7 år og danser igjennom hverdagen – på sin måte. Et tilfreds og lykkelig barn. Og det er trossalt det viktigste, at barna våre har det bra ❤️

    En venn av barnet vårt sa det så fint. Hen er 2 år eldre enn vår: «(navn) er (navn), ingen andre. Det er det som er så fint med hen. Hen er jo ikke anderledes, hen er seg selv»

    Klemmer til dere og til deres lille supergutt 😍