Annonse

om få dager skriver vi 2020 folkens.
2019 er med andre ord i ferd med å bruke opp sine siste dager.

Her om dagen, etter en kaotisk middag, begynte jeg og mannen og mimre litt over året som har gått.
Og vi ble begge sittende å humre og riste på hodet.

Fy søttan for et år det har vært.
På godt og vondt.

Det er på plass med en oppsummering, før vi skåler det nye året inn i champagnebrus.

 

Det hele startet med et PANG

En seig, lang og tøff nyttårsaften la jeg bak meg, langt inn i fødeangståken.

JANUAR:

Så en litt lang uke senere

Så var han jammen her. (her finner du fødselshistorien hans)

Daniel, vårt sjette barn og det vi var temmelig sikre på var siste mann ut.
Januar ble sterkt og kraftig preget av babybobla og sykdom.

Rett etter fødsel brøt det ut hele 3 ulike virus i heimen, og den mest standhaftige mannen jeg vet om sjonglerte alt fra omgangssyke til hånd fot munn helt alene mens jeg lå på sykehus med en liten kar med utfordringer.
Selv om de var 10 små minutter unna med bil, føltes det ut som om de var flere verdenshav unna.

Og når ting endelig begynte å gå seg til.

Ja da ble jammen jeg rammet av en sykehusinfeksjon og det ble noen ekstra dager på oss på barsel.

Etter ni lange dager på sykehus var det himmelsk å få reise hjem.

 

FEBRUAR:

Jeg ble bjørn i februar, en skikkelig mammabjørn.
Jeg gikk i hi, og stengte alt som het omverden ute.

 

Masse ammeutfordringer og en sliten kropp etter svangerskap, fødsel og infeksjon gjorde at jeg igrunnen synes det var helt greit å bare lukke verden som jeg synes snurret alt for fort ute. Jeg hadde mer enn nok med mitt.

Vi brukte mye av februar på å bli kjent med veslemann og ta litt ekstra hånd om de som hadde blitt storesøsken nok en gang.

 

MARS

Vååååår i luften.
Og vi fant endelig veien ut av hiet. Ammetrøbbel preget fortsatt en del av min og veslemanns hverdag. Og jeg begynte å innse at dette skulle bli første gang jeg skulle oppleve at ammingen ikke gikk vår vei.

Mars smeltet vekk usannsynlig mye snø på vanvittig kort tid, og vi kunne trille på asfalt.
FY SØREN så deilig. Jeg fikk mer overskudd noe som var deilig både for min mann og barna.
Har vel aldri bakt så mye en måned som mars 2019

Det gav oss kvalitetstid sammen mens lillebror tok sine powernapper, eller det var det jeg orket å gjøre med barna mens pappa prøvde å underholde minstebror.

 

APRIL

Våren var her sånn på ordentlig, vi hadde dager med kortermer og joggeskoene ble innviet.
Vi nøt godt av det var enklere å komme seg ut, og brukte mange timer sammen i solen.

Ammingen tok slutt, og jeg husker enda mitt siste forsøk og hjertesukk. Sy søren så vondt det er med ammesorg 🙁

Lillebror åpnet øynene ordentlig og begynte å vise interesse for verden rundt seg, som var stas for tålmodige søsken som hadde ventet iherdig på å få enda en lekekamerat.

 

Vi oppsøkte nærmiljøet og utforsket vårt nye nabolag i vårlige omgivelser, ekstra moro synes vi det var å være på Kistefoss museet som vi er så heldige å ha ca fem minutter gå avstand.

 

MAI

Jeg har et elsk hat forhold til mai måned, jeg elsker at den bringer med seg et snev av sommervarme og minner oss om hva som er i vente, men jeg sliter ørlitt med at jeg har en temmelig stor merkedag i mai som jeg ikke synes er spesielt stas av ulike grunner.

Men mai den kom i år og, som alle andre år, så vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av det.

Nest minstemann fikk oppleve sine store helter på nært hold, da vi tok med oss supertante Julie og Bestemor på Vennebyenshow i storbyen.

Og når 17, mai kom, da dristet vi oss ut på vår første utflukt som xxl familie.
Vi tilbrakte nasjonaldagen og noen dager til i nydelige abrahavn og dyreparken i kristiansand.
Vi hadde rett og slett noen helt fantastiske dager sammen. Heldige med været, lite folk og et deilig lite avbrekk.

Det var helt nydelig å kjenne på at vi mestret det å reise med barna alene og ikke minst oppleve noe sammen igjen.

 

JUNI

Så kom måneden jeg både gruet meg og gledet meg til.
Jeg var spent på hvordan ståa var, om jeg hadde fått hodet over vann og hadde kontroll.
For juni er jo måneden hvor skolen stenger dørene og våre tre skoleelever går mot (alt for) mange uker ferie.
og med vell viten om at vi ikke hadde en eneste plan, så jeg på det hele med skrekkblandet fryd.

Vi innviet måneden med å arrangere det vi var helt sikre på skulle bli den siste navnefesten vi skulle arrangere.
Derfor slo vi ordentlig på stortrommen og hyret inn grillkokk og det hele, spørs om han må bookes på nytt neste år 😉

Vi fikk et ørlite avbrekk i juni ved å ta med oss de fire største på tur til Bjørneparken i Flå, de to minste små var så heldige å få bringe dagen hos vår bonus familie og vi fikk oppleve hvordan det var å ha hendene frie for de minste soldatene og vie de største velfortjent fokus

Lillebror ble både mer tydelig og sterkere for hver dag, men lite visste vi hva slags utfordringer som stod foran oss med tanke på hans sykdomsrunder… stakkars veslemann…

 

JULI

Sommerferie med stor S til tross for at det ikke var en eneste reise på planen.
Vi skulle tilbringe tiden hjemme denne sommeren var planen og slik ble det.
Som selvstendige hadde vi også en butikk som skulle holdes åpen, så vi sjonglerte ungeflokk og jobbet litt og sjonglerte litt unger mens vi innimellom rakk å gi hverandre en klapp på skuldra.

Det ble investert i basseng i hagen, tidenes beste investerte penger spør du oss.
Og dermed ble det et aldri så lite syden paradis i hagen hver eneste gang solen stakk gjennom.

 

Vi var så heldige å få besøk og hjelp i nesten to uker fra Trøndelag.
Bestefar og supertante Julie kom å avlastet oss en uke så vi fikk jobbet litt mer enn ellers, og når Bestemor tok turen ned, dro vi en dagstur til Foldvik Familiepark som absolutt var verdt turen.

Juli 2019 var kanskje ikke den aller beste vær messing, men vi utnyttet de gode dagene til de fulle.
Med basseng i hagen klarte de største seg selv og vi kunne enkelt si ja til bading til tross for en litt survete lillebror eller en middag som skulle lages. Og isbilmannen så dollartegn hver gang en av oss stakk snuten ut, vi har ALDRI spist så mye is som vi gjorde sommeren 2019.

AUGUST

Måneden hvor hverdagen banker på døra igjen.
Jeg liker slike måneder, og også august 2019 viste seg fra sin beste side med dager med deilig sommervær og skole/barnehage start med rutiner og litt deilige rolige dager for meg og minstemann.

Jeg får alltid ny giv disse månedene, med ekstra energi og pågangsmot.
Det synes godt på matpakkene ha ha

SEPTEMBER

 

September ble høstmåneden med stor H, for de største barna og pappan ble det masse utetid og til og med overnatting i skogen.
Vi nyter liksom ekstra det å være ute i skogen på høsten da de værste plagsomme krypene har gått i dvale.

Jeg og minstemann derimot, tilbrakt tid inne, MYE tid inne. Noe som også førte til litt innekos med de store også.


Det var da vi skjønte at han og frisk kjølig luft absolutt ikke skulle være bestevenner, og begynte å ane at vi hadde en tøff vinter i vente. September fikk oss også til å innse at innimellom holder det med ekskursjoner rett utenfor huset

Og ikke minst at vi har en temmelig fin skog, rett borti veien her det er godt å tusle en tur i.

I tillegg ble dette måneden som fortalte oss at 2020 kom til å bli minst like innholdsrikt.

OKTOBER
I tradisjonens tro, begynner julestemningen å spire her i huset i oktober. Så det passet oss PERFEKT at vi måtte bake pepperkaker til juleåpning i butikken 1. november.
Ingen gir mer julestemning enn pepperkakeduft i huset, ingenting.

 

Vi fortsatte å nyte den gode høstluften, selv om lillebror nærmest konstakt var syk med kun små glipper av feberfri og hostefri.

 

Vi delte også nyheten om vår syvende og siste med dere, og fikk en helt fantastisk respons ifra dere fine fine folk.

Og matpakkegiven…. vel… den hadde tatt seg en pause…

 

NOVEMBER

Å fine fine november, om jeg skal se tilbake tror jeg kanskje november vinner kåringen av årets måneder, iallfall om man ser på den vanlige hverdagen. Masse masse hverdagskos med juleverksted med kidsa og snikpynting til jul.

Det var på tide med ordinær ultralyd, noe jeg måtte gjennomføre alene for første gang siden minstemann (nok en gang) var syk. Det synes jeg var ordentlig skummelt rett og slett.

Men jammen gikk det ikke strålende fint og det skulle vise seg å se temmelig fint ut i magehulen.

Jeg fikk vite kjønnet, og hadde meg noen ekstra morsomme dager hvor det var kun jeg som visste det.
Vi gjorde litt ekstra stas på det hele og delte kjønnet på minstesøsken med kakefest.

Og vips så visste alle at det er en lillebror i magen, så gutta blir i overtall.

Kalenderboken (selges i egen nettbutikk)  kom også fersk og fin fra trykken i november og det var en superstolt grunder som sendte ut boken til mange mange av dere. Fy søren så takknemlig jeg er for at dere gir meg den tilliten og prøver produktene jeg lager.

DESEMBER:
Årets siste måned, siste innspurt, proppfull av forventning og magi.

Desember har (som alltid) flydd avgårde og vi har i tradisjonens tro fulgt med på kalender på tv, lusket rundt med hemmeligheter, telt ned med en sjokoladebit hver dag, bakt mye og pyntet huset mer og mer for hver dag.

Vi fikk oss en tur til Røros og julemarkedet, som ble en hyggelig opplevelse til tross for (ja du gjettet riktig) sykdom.

Vi fikk oss også en tur på Kino, vi hadde flaks og kapret til oss billetter til før premiere på Frost 2
Minstefrøkna vår, som er tidenes blodfan av Elsas imperie fikk sin debut på kino, og gjett om noen koste seg.

Minstemann koste seg hos vår bonus familie i mens… til tross for… jepp… sykdom.

 

Julen feiret vi alene, noe som vi har konkludert med er helt greit for vår del slik det er nå.
Vi bruker alt vi eier og har av energi på å være tilstede for ungeflokken vår og har nok hverken kapasitet eller ork til å vie eventuelt gjester noe også.

 

Jeg sitter i skrivende stund midt i juleferien og kjenner på en smule julehangover, sliten men takknemlig for at vi har denne muligheten med å få feire og oppleve julens magi med så mange små.
Men jammen krever det sin mann og sin kvinne og henge med denne flokken, særlig med en liten en innabords også.

 

2019 kan i bunn og grunn beskrives med ett ord.

PRODUKTIVT.

Vi har opplevd et nytt liv komme til verden, et nytt liv finne plass i magehulen, masse liv i butikken vår både på nett og fysisk og gjort masse her i huset som gjør at vi trives enda bedre.

Jeg ser med stolt blikk tilbake på 2019, men ønsker helt ærlig ikke et likt 2020, for dette året har kostet. Fryktelig mye.
Jeg er sliten, og føler vi har jobbet hinsides mye og fått lite lønn for strevet.

De siste månedene av året ble roligere da jeg ble sykmeldt av diverse årsaker, og det merker jeg at familien også trengte.
Målet for 2020 er å være mer tilstede, ikke konstant ha blikket rettet opp og frem men også her og nå.

Målet for 2020 er rett og slett å ta seg tid til noen skikkelig magadrag og være tilstede, her og nå.

Godt nyttår folkens…
Takk for følge så langt.

Håper dere vil henge med oss i 2020 også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kommentarer (7)

  1. Ammesorg? Vet du egentlig hva du prater om? Jeg er kronisk syk, men klarte til slutt å få to velskapte barn. Legen var usikker på om jeg kunne amme i det heletatt. Tilslutt fikk jeg amme, men ikke fullamme. Med førstemann sluttet jg etter 4 mnd, fordi jg ik turde mer. Gikk ned mange kilo, og gledet meg til å amme nr 2. Han ville kun ha flaske(fordi jeg ikke fullammer, så måtte han få flaske itillegg.) Det var klart det vare kjedelig, men ammesorg er å dra det litt langt, når du har fullammet 5/6!!!!!

    1. Jeg kjenner at jeg blir både trist og oppgitt med at du forteller meg at jeg ikke har hatt ammesorg ved å sammenligne med din situasjon. Hva vet vel du om hva jeg har følt på og hvor de følelsene stammer fra?

      Veldig leit å høre om din opplevelse og full forståelse at du eventuelt har tatt dette tøft (du sier ikke noe om det)
      Men å dra konklusjonen om at jeg ikke kan ha følt det tøft å ikke klare å amme minstemann fordi jeg har klart å amme de fem før er, om jeg kan få si det meget kort tenkt og ufølsomt av deg. For det første er følelser indidivduelt, hva jeg føler ovenfor en situasjon er trolig og mest sannsynlig noe helt annet enn hva du føler eller hadde følt. Å amme, har på flere nivåer vært viktig for meg av ulike årsaker jeg ikke føler noen vits i å forklare deg siden du allerede har bestemt deg for at mine følelser er idiotiske. Men jo, jeg opplevde en skikkelig ammesorg ved at jeg ikke fikk til å amme minstemann slik jeg hadde ammet de andre barna. Da ammingen var noe jeg så frem til og følte jeg trengte for å opprettholde det tette og unike båndet man har som mor og nyfødt. Nå skulle det heldigvis vise seg å ikke stemme, men det kunne jeg jo ikke vite da 😉 men likevel kjenner jeg fortsatt på den dag i dag at ting ikke ble slik jeg hadde håpet, trodd og ikke minst strevd noe vanvittig for.

      Det til tross, er jeg også på mange måter takknemlig for å ha opplevd og erfart at flaskemating også er fint 🙂

  2. Du verden for et år dere har hatt. Unner deg og din familie alt godt. Mye som har skjedd og enda en til i søskenflokken. Skjønner ikke hvordan du klarer å holde koken? Beundrer deg hvordan du klarer det.

    1. Ikke jeg heller til tider he he, men man må klare hva man må klare?
      Hva er alternativet? Legge meg ned og bli liggende, det går jo ikke 🙂

  3. Du skriver utrolig godt. Om noen år lager du din egen bok ;). Gøy å lese, gøy å følge dere. Og gøy å ha vært i butikken deres å få handlet litt ❤.

  4. Takk for mye fin lesing i 2019 og godt nyttår 🎉
    Gleder meg til å følge deg videre å høre mer om lille T ❤️, jeg vet ikke hvorfor men jeg følte på meg at dere kom til å velge et navn på T denne gangen, det passer så fint inn. Jeg har selv en gutt som heter Theodor 😍 😉.